Jeg og Pippi har nylig startet å trene mer aktivt med mål om å konkurrere i ikke så altfor fjern fremtid. Vi har frem til nå ikke hatt veldig stor fremgang i trening på apport, da Pippi alltid har vært lite villig til å ta ting i munnen, og hun holder veldig dårlig. De få gangene hun holder lenge nok til at jeg kan slippe gjenstanden er hun veldig rask til å slenge den av gårde eller slippe den, noe som gjør trening på avlevering en smule frustrerende. For min egen motivasjons skyld har vi derfor lagt apport-treningen litt til side, og trent på andre momenter som er lettere for oss begge.
I det siste har vi fokusert på dekkmarkering på gjenstander. Vi startet treningen med noen repetisjoner av dekk, før jeg la gjenstanden (pinnen) ned mellom bena hennes når hun gikk ned i dekk, klikket og belønnet. Etter noen repetisjoner flyttet jeg pinnen gradvis lengre vekk fra meg, og på forskjellige sider av meg. Pippi forstod raskt at hun måtte oppsøke pinnen og legge seg foran den for å få belønning, og jeg begynte å belønne for at hun la seg med pinnen mellom bena. Neste steg var å legge pinnen enda lengre unna meg for at Pippi skulle lære å dekkmarkere lengre unna.
Pippi hadde derimot andre tanker om hva som skulle gjøres...
Pippi hadde derimot andre tanker om hva som skulle gjøres...
Hun hadde frem til nå fått belønning for å dekkmarkere på pinnen i en armlengdes radius fra meg, og det hadde hun tenkt til å fortsette med!
Hun springer derfor bort til pinnen, plukker den opp, og bærer den bort til meg hvor hun slipper den ned og dekkmarkerer på den.
Hun springer derfor bort til pinnen, plukker den opp, og bærer den bort til meg hvor hun slipper den ned og dekkmarkerer på den.
I en slik situasjon kan jeg ikke annet enn å le, og å bli forbløffet over hvordan det lille hodet hennes fungerer!
Trening med Pippi er sjeldent kjedelig, og hun lærer meg stadig noe nytt om hunder og hundetrening!
