Firbent Terapi i Aftenbladet

I fredagens papirutgave av Stavanger Aftenblad kan du lese om Firbent Terapi, om meg og om Lucy:

Artikkelen i Stavanger Aftenblad

Terapihundtest

Torsdag reiste jeg østover til Antrozoologisenteret på Ås, hvor jeg tok min utdannelse innen dyreassistert terapi.  Denne gang reiste jeg ikke for å utdanne meg selv, men for å mentalteste Lucy.  Mentaltesten er for å se Lucys reaksjonsmønster, og for å se om hun egner seg til å bli terapihund.  Testen består  av flere momenter, blant annet sosialitet ovenfor hunder og mennesker, reaksjon på nye objekter, høye lyder, og en lydighetsdel.   

Jeg har i tiden etter at jeg fikk Lucy ikke konsentrert meg om å trene lydighet, men kun fokusert på å se hvordan hun er med mennesker, hvordan hun er i nye miljø og hvordan hun reagerer på potensielt skremmende objekter.  Hun har ikke vist noen tegn til utrygghet, hun liker både mennesker, barn, og hunder, og hun slår seg fort til ro i nye miljø.  Jeg har også fått mine kjære kollegaer på Siddis hundeskole til å teste hvordan hun er med mennesker og hvordan hun takler litt røff håndtering, noe hun har taklet veldig bra.

Lucy bestod testen, og teamet som testet henne mener hun vil gjøre en god jobb som terapihund.  Jeg kommer til å fortsette å trene henne i grunnleggende lydighet, samt trene på nyttige øvelser og morsomme triks som kan komme til nytte i dyreassisterte intervensjoner.

Idsportrening Forus

Lørdag morgen var vi fem voksne, fire hunder og to babyer på plass på idsportrening på forus.  Alle som har gått idsporkurs kan delta på disse treningene, inkludert eventuelle avkom, og som det ble demonstrert av våre spreke småbarnsmødre går det fint å kombinere morsrollen med idsportrening.  Vi delte oss inn i to grupper, ene gruppen bestod av Beate og Kalle med Terkel, og Cecilie med Frost og lille Noah.  Min gruppe bestod av Hilde med Harry, og Anna med Una og lille Theo.     

Hilde og Harry gikk første sporet med meg som figurant, og vi gikk to spor med flere vinkler.  Selv om sporet ble noe vanskeligere på grunn av kryssende spor og mye gode kompostlukter der jeg gjemte meg påvirket det ikke Harry, og han fant meg fort.  

Theo likte også vinkelmarkørene

Jeg og Beate var assisterende småbarnsmødre for dagen mens mammaene trente spor

Deretter var det Annas tur med Hilde som figurant.  Jeg fikk den kjekke oppgaven å passe lille Theo mens jeg gikk etter Anna og plukket sløyfene som markerer vinklene.  Jeg må innrømme at jeg gjorde en noe dårligere jobb enn vanlig, ettersom Theo er veldig flink til å distrahere meg med morsomme grimaser og latter. 

Jeg og Theo hadde det morsomt med å lage grimaser til hverandre mens Anna satte Una på sporet

Una hadde litt problemer med konsentrasjonen i begynnelsen av det første sporet, men kom etterhvert skikkelig "på jobb" og var storfornøyd med å finne Hilde

Hilde var figurant for meg og gikk ett lengre spor rundt en av de større bygningene, og gjemte seg bak en kontainer.  Jeg brukte litt tid på å trene ro før sporstart for å få henne mer konsentrert, og for å unngå at hun blir så gira at hun "buser frem" og ikke konsentrerer seg om sporet.  Hun jobbet jevnt og godt, datt litt av sporet en gang, men runderte tilbake til sporet og fant Hilde. 

Rotrening før neste spor

Andre sporet gikk gjennom en gresslette, en parkeringsplass, ved en gangsti, og endte på en annen parkeringsplass.  Dette sporet gikk også bra, jeg skulle til å feile henne da jeg trodde hun var på ville veier, men det viste seg at det var jeg som hadde misforstått hvor Hilde hadde gått.  Heldigvis feilet jeg henne ikke, og etter ett par meter fant hun Hilde.  Jeg må lære meg å stole mer på Pippi og forsikre meg om at jeg vet hvor figuranten har gått slik at jeg ikke feiler henne når hun har rett.  Jeg hadde håpet på å få begynt innlæringen av idspor med Lucy, men klarte å miste mobilen da jeg gikk spor med Pippi, og endte med å gå på leteaksjon etter den i stedet.  Heldigvis fant jeg mobilen, og jeg håper på å få mulighet til å delta på trening denne helgen slik at også Lucy kan få prøve seg på idspor.  

Valpekurs og valpepass

På onsdagens valpekurs var vi så heldige å ha med en ekstra deltaker; Hildes lille valp Twist. Hilde jobber på Siddis, og spurte om han kunne få være med på kveldens valpeslipp for å sosialisere ham med de andre valpene.  Å sosialisere valpene våre er en av de viktigste jobbene vi som hundeeiere har, og ettersom valpers fryktreaksjon er ferdig utviklet ved ca 3 måneders alder, er denne perioden avgjørende for hvor trygg hunden vil bli på andre hunder som voksen. Vi bør derfor utnytte denne tiden til å la valper bli sosialisert med andre trygge hunder av alle størrelser og utseende.  I tillegg til å sosialisere valpen vår på andre hunder i denne perioden er det også veldig viktig at valpen blir sosialisert med andre mennesker i alle aldre, størrelser, og utseende.
Hilde gjør en super jobb med å sosialisere Twist, og han er også med i Siddis hundeluftings valpeprogram.  Valper som er med i valpeprogrammet hentes mens eier er på  jobb, og får sosialisering, miljøtrening og selskap.  Målet med valpeprogrammet er å forebygge separasjonsangst og gjøre valpen trygg på miljøer, folk og dyr.  Gjennom valpeprogrammet har Twist fått være med på togstasjonen, på kjøpesenter, og han har fått hilse på trygge voksne hunder.

Kursets valpeslipp gikk veldig bra, det var en valp som var litt for voldsom for Twist, men ettersom vi ønsker å gi alle valpene gode møter med de andre valpene lot vi dem gå sammen til alle var blitt trygge på hverandre.  

Sanna tok seg gjerne av kontakttreningen med Twist

Etter kursene gikk vi en liten tur med Twist og mine hunder for at han skulle få noen gode møter med voksne hunder også.  Pippi og Lucy er veldig greie med valper som ikke er så voldsomme, ettersom de hilser på valpen for så å ignorerer den totalt. 

Etter endt valpekurs ble Twist med meg hjem, hvor han etter å ha prøvd å bølle med mine tisper fant ut at sokken min var ett mye mer spennende offer

Etter en liten stund ble også sokken litt for mye arbeid, så han sluknet ved siden av Lucy i sofaen

Idsportrening

Etter atferd og problematferdskurset på søndag var det Pippis tur til å få aktivisert seg, og jeg og Beate bestemte oss for å trene litt idspor med henne og Terkel.  Jeg begynte som figurant, og siden Terkel har ikke prøvd asfaltspor før, begynte jeg sporet på gress, og krysset korte strekninger på asfalt innimellom gressflekkene rundt Jærhagen.  

Terkel fant meg fort, og jeg gikk ett nytt spor over litt asfalt før jeg fortsatte inn på en grusvei og gjemte meg bak noen sandhauger.

En hoppende glad Terkel da han fant meg

Pippi har ikke gått idspor på lenge, så vi begynte med ett relativt kort spor over asfalt med noen få vinkler, hvor Beate avsluttet med å hoppe over ett steingjerde.  Pippi forstod raskt hva som foregikk selv om det er en stund siden sist vi trente, og jeg måtte trene ro med henne for å unngå at hun giret seg for mye opp.  Ved sporstart var hun rolig, men så snart hun kom igang med sporet kom det kontinuerlige pip av glede og opphisselse.  

Jeg innså nå nylig at Pippi ikke har vært i nærheten av biler på veldig lenge, og at hennes uvane med å jakte biler derfor har kommet tilbake siden jeg ikke har trent på dette.  Jeg ble derfor veldig positivt overrasket da det kom en bil susende forbi på halvannen meters avstand og Pippi var så opptatt av sporet at hun såvidt registrerte den.  Jeg ble også veldig fornøyd da hun glatt gikk forbi flere McDonaldsposer uten å stoppe.  Jeg var veldig spent på hvordan hun ville takle gjerdet, om hun kom til å springe rundt, men da hun kom i nærheten fikk hun overvær og prøvde like greit å hoppe opp.  Hun var dessverre litt for liten til å komme seg over, men etter å ha blitt løftet opp seilte hun over og ned til Beate på andre siden.  

En overlykkelig Pippi da hun fant Beate

Rotrening før neste spor

Pippi venter utålmodig på "smelleren"

Det andre sporet gikk dessverre ikke like bra, dumme meg hadde sendt Beate forbi McDonalds, og selvfølgelig lå det en halv hamburger rett der hvor sporet gikk.  Pippi klarte ikke å motstå fristelsen, og det hele toppet seg da en råner som tydeligvis må ha fått lappen i posten presterte å nesten kjøre oss ned over forgjengerovergangen på parkeringsplassen, noe som resulterte i at Pippi skulle ta bilen...  Pippi havnet helt på villspor, så vi avsluttet sporet og kjørte over til andre siden av veien for å legge ett nytt og enklere spor som hun klarte mye bedre.

En veldig fornøyd Pippi får belønningen sin

Det var veldig kjekt å få trent idspor igjen, og å se at Pippi ikke har glemt gamle kunster, og ikke minst så var det veldig kjekt å se at hun fremdeles har like mye glede av sportreningen!

Problematferdskurs og miljøtrening

På søndag var det 2. dag av Siddis hundeskoles kurs i atferd og problematferd.  Kurset tar for seg hunders atferd, hva problematferd er, årsaker til problematferd, og hvordan man kan  fjerne problematferd hos hunder.  Problematferd er enkelt fortalt all atferd hunden gjør som eier finner problematisk.  I enkelte av tilfellene er det kun eier som har problemer med hundens atferd, men dessverre er årsaken til mye problematferd redsel hos hunden, og det er dermed også ett stort problem for hunden.  Typiske eksempler på problematferd som er problematisk for både hund og eier er utagering og bjeffing mot hunder og mennesker, som i de fleste tilfeller kommer av usikkerhet.

Det finnes dessverre flere produkter på markedet som påstår at de på en enkel måte skal fjerne problemet med blant annet bjeffing, som for eksempel bjeffehalsbånd.  Det finnes ulike typer bjeffehalsbånd, bjeffehalsbånd med strøm er heldigvis forbudt både å selge og å bruke hvis man ikke er instruktør på sauekurs (§ 3 Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund), men dessverre er det enda lov til å kjøpe og selge halsbånd som spruter sitron, selv om det ifølge norsk lov ikke er lov til å bruke (går under § 26 i dyrevelferdsloven).  Slike bjeffehalsbånd og andre former for bruk av straff kan fjerne symptomet (bjeffingen) men det vil ikke fjerne årsaken, ettersom det ikke fjerner redselen.  For å bruke meg som eksempel; dersom noen holder en edderkopp foran ansiktet mitt og slår meg i hodet når jeg skriker, vil jeg kanskje ikke skrike neste gang personen gjør dette, men jeg vil være minst like redd for edderkoppen, og sannsynligvis enda mer redd, ettersom edderkoppen i tillegg ble forbundet med ett ubehag.

Ifølge denne videoen skal bruken av strømhalsbåd under innkalling "reinforce and polish desired behavior" og "polish and improve communication between the pet owner and the dog".  Følg med på kroppsspråket til "Nutty", ville du utsatt din hund for denne type trening?

Og for de som tviler på hvor ubehagelig strømhalsbånd kan være, er det bare å se her:

Vi var også innom andre metoder som man kan se enkelte selverklærte eksperter på tv benytte, deriblant kveling av hunden med strup til den blir "calm submissive", og flooding.  Det kan se veldig fint ut på tv, men en hund som ikke kan puste er hverken "calm" eller "submissive".  Flooding går ut på å utsette hunden for så mye av det den er redd for i håp om at den finner ut at det ikke er farlig, og slutter å reagere på det som var skummelt.  Dette kan fungere på noen, men sannsynligheten er veldig stor for at hunden vil bli enda mer redd.  For å bruke meg selv som eksempel igjen, er sannsynligheten mye større for at jeg ville blitt enda mer redd for edderkopper dersom noen hadde tvunget meg inn i ett rom fullt av de ekle små beistene.

Metodene vi anbefaler for å få vekk problematferd knyttet til redsel er habituering og motbetinging.  Habituering er enkelt forklart å venne hunden gradvis til det som den synes er skummelt, til den ikke lenger reagerer like mye på det.  Motbetinging vil si å forandre hundens assosiasjoner, og ved å trene øvelser som "kindereggøvelsen", hvor man belønner hunden for øyekontakt og for å se mot det som er skummelt, vil hunden etterhvert assosiere det skumle med noe positivt (belønningen) og usikkerheten vil forsvinne.
Mer om problematferd kan du lese i Arne og Siris bok "100 % positiv problemløsning" som kommer ut  i høst.

Lucy følger med på Arne som foreleser

Kurset ble holdt inne på Jærhagen, og jeg fikk dermed en veldig fin anledning til å slå to fluer i en smekk ved å få med meg foredraget samtidig som jeg fikk trent Lucy på å være i ett nytt miljø og på å slappe av blant mange mennesker.  Lucy var veldig flink, hun la seg til å slappe av på gulvet mens hun fulgte med på Arne som foreleste, og hun fikk også trening i å ligge på fanget til ett par av deltakerne på kurset.

Forelesningen ble enda mer interessant da vi så en film av en hund som ble utsatt for flooding

Det er slitsomt å være på kurs

Ulv i forkledning

Jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg i dag gikk gjennom filmene fra Polar Zoo, og spilte av en video av ulvene som ulte.  Jeg begynte nesten å lure på om jeg plutselig hadde fått meg "surround sound", da jeg oppdaget at lyden kom fra gulvet... 

Ulvetur til Polar Zoo

Forrige helg var det endelig tid for den etterlengtede turen til Polar Zoo.  Polar Zoo har siden 2008 drevet ett sosialiseringsprosjekt hvor to valpekull har blitt sosialisert med mennesker.  Foreldrene til disse kullene er ikke sosialisert med mennesker, og ettersom ulver har en genetisk frykt for mennesker har disse ulvene en veldig stressende hverdag i fangenskap.  Målet med sosialiseringsprosjektet er derfor å sikre bedre velferd for ulver i fangenskap, å kunne studere og øke kunnskapen om ulver, samt å gi folk en unik mulighet til å møte disse dyrene innenfor gjerdene.  

Jeg, Sanna, Siri, Marianne, Solveig og Hilde tok fredag morgen flyet til Gardemoen hvor vi traff Tess og Gitte, før turen fortsatte opp til Bardufoss.  

Tre timers venting på flyplassen går fort når man reiser med en gjeng hundegalne jenter 

Vi ble hentet av Cato, som er daglig leder for Polar Zoo, og kjørt "vekk fra sivilisasjonen" til Polar Zoo.  

Da vi kom frem hadde de akkurat blitt ferdige med å bygge hytter til oss som lå idyllisk plassert inne i parken ved elven, og i høreavstand til det til tider særdeles høylytte eselet Fant.  Vi tok en sightseeingrunde i parken, hvor vi fikk se de fleste av dyrene parken har å tilby, deriblant ulver, tvillingbjørnene Salt og Pepper, polarrev, moskus, hjort, elg, og gaupe.  

Bråkebøtta Fant

Tvillingbjørnene Pepper og Salt

Vi avsluttet kvelden med god middag og sosialt samvær i parkens koselige kåta (tregrillhytte).  

Lørdag morgen var det endelig tid for å hilse på noen av ulvene, og før vi gikk inn fikk vi en briefing av Dorthe og Anita som jobber i parken. Vi ble fortalt at når vi kom inn til ulvene burde vi sette oss ned, ettersom de gjerne vil opp i ansiktet å hilse, og for slik å unngå at de hopper på oss slik at vi kan falle.  Vi ble også anbefalt å lene oss fremover, og gjerne åpne munnen slik at ulvene kan få hilse "skikkelig" ved å slikke inni munnen.  Vi ble advart om at de kunne finne på å småbite oss i leppene dersom vi ikke åpnet munnen, og jeg var tydeligvis litt for treg med å åpne min, noe som resulterte i en fin botoxhoven leppe.  Dersom ulvene ble for intense skulle vi reise oss opp og holde armene i kryss for å unngå at de hoppet opp.  

Ulvene kan også merke om man er gravid, fysisk eller psykisk syk eller skadet, så kvelden i forveien ble vi spurt ut om dette slik at vi ikke skulle få noen uønskede reaksjoner fra ulvene.  Vi fikk også beskjed om å ikke ha klær med stropper, snorer, eller utstikkende ting på oss, vi måtte tømme lommene våre, og unngå å ha på oss smykker og hårstrikker, ettersom ulvene kan vise litt for mye interesse for dette og prøve å stjele det. 

Vi gikk først inn til Salangsflokken, som er de eldste av de sosialiserte ulvene, og derfor også litt roligere enn sine yngre søsken.

Ett skikkelig ulvekyss

Steinulv og Luna hadde en liten krangel om hvem som skulle få en nedgravd godbit, og det var veldig kjekt å få muligheten til å studere ulvenes kroppsspråk på nært hold

Vi var også inne hos polarrever som hadde blitt reddet fra en pelsfarm, og som også hadde blitt sosialisert med mennesker

Slik ekte pels skal bæres!

Revene er også veldig glad i snorer og lisser

Foringstid for rovdyrene

Dorthe viser noe som en gang har vært en del av en geit, og som nå er gaupemat

Albinobjørnen Salt og ulvene kranglet om maten

Ved foringstid kom også den sky jerven "Jermo" frem

Vi fikk også komme inn til de yngste ulvene fra 2010 kullet, også kalt "labradorene".  Disse er mye mer energiske og kontaktsøkende enn sine eldre søsken, og også mye mer kosete.
Etter en bedre middag hadde vi foredrag av Tess i "Ulvens språk- hundens dialekter".  Ulver og hunders språk har mye til felles, og vi kan lære mye om hunders språk av å se på deres forfedre ulven.  

Kveldskos i hytten

Neste morgen var det ett nytt møte med 2010 kullet, og vi fikk igjen muligheten til å kose med de herlige ulvene.

Veldig koselig å ha en sovende ulv i fanget 

Den yngste flokken består av tispa Ilja, og hannene Luppo og Silmo 

Ulvene fattet en veldig interesse for håret til Henriette (som er under/bak) ulvene, så Dorthe grep inn for å avlede

Henriette var like hel, selv om håret fikk gjennomgå litt

Solveig og ulvene

Sanna hadde tydeligvis en veldig interessant lomme som måtte bites på

Gjespekonkurranse- jeg vil si ulven vant...

Vi fikk også ett siste besøk inne hos Steinulv, Luna og Ylva før det var tide for avreise

Tess samlet inn ulvepels til Hundcampus, hvor det skal brukes til å trene hunder i å spore ulv og til å trene jakthunder til å holde seg unna områder hvor det er ulv

Uling med ulvene

Tess fikk til slutt både pels, urin og avføring til bruk på Hundcampus

Helgen i Polar Zoo gikk dessverre altfor fort, og selv om vi fikk flere timer inne sammen med ulvene, kunne jeg gjerne vært der i mange timer mer.  Det har vært en veldig lærerik og spennende helg, med utrolig kjekke mennesker, både av ansatte på Polar Zoo og i reisefølget.  Denne helgen har bare gitt mersmak, og jeg kommer definitivt til å komme tilbake!  

Tusen takk for en fantastisk helg!