Hund på nyttår- forebygging, trening, og tiltak

For mange hunder (og andre dyr) er både nyttår og gjerne dagene i for- og etterkant ett rent mareritt. Det er veldig mange hunder som blir redde og som reagerer på rakettene med bjeffing, konstant vandring, de gjemmer seg, peser, piper, også videre. Har man en hund som er veldig redd blir ofte nyttår ett mareritt for oss eiere også. 
Her er en del tips om hva man kan gjøre for å forebygge, hva man kan gjøre når hunden har blitt redd, hva man kan oppfordre andre til å gjøre, og hva man kan gjøre på selve nyttårskvelden for å gjøre nyttår best mulig for hunden.

Forebygging

Dersom du har en valp som aldri har opplevd nyttår er det veldig lurt å tilvenne valpen til lydene av raketter. Man kan få kjøpt CDer og lydfiler med rakettlyder og DVDer med både lyd og lysglimt fra raketter. Man kan også finne slike klipp på Youtube og man kan laste ned en gratis lydfil av raketter her (Obs: den starter med en gang du trykker på linken).  
Målet er å gi hundene en gradvis tilvenning (systematisk desensitisering) til lydene (og evt lysene). Vi kan starte med å sette på lydfilen på tv/stereoanlegget på lav lyd slik at hunden registrerer lydene, men ikke blir skremt eller stresset. Etterhvert som hunden ikke bryr seg om lydene kan man skru lyden høyere. Du kan også trene eller leke med valpen slik at den forbinder lydene med noe morsomt. Dersom hunden slutter å leke eller blir veldig opptatt av lydene har du skrudd lyden for høyt.

Når hunden har blitt redd

Når hunden har blitt redd for rakettene kan vi prøve å skjerme hunden mest mulig, og trene vekk redselen. For å trene vekk redselen kan vi benytte oss av gradvis tilvenning (systematisk desensitisering) og motbetinging. Ved gradvis tilnærming kan vi gjøre som forklart ovenfor; å sette på lydfilen på tv/stereoanlegget på lav lyd slik at hunden registrerer lydene, men ikke blir skremt eller stresset. Når hunden slapper av kan vi skru lyden høyere, men vær veldig oppmerksom på hundens atferd, da den kan gi veldig små og subtile signaler på stress. Slike signaler kan være slikking rundt munnen, pesing, generell uro og rastløshet. Dersom hunden blir stresset har du gått for fort frem og bør skru ned lyden igjen. 

Vi kan også benytte motbetinging, hvor vi ønsker å assosiere rakettene med noe positivt for hunden. Vi setter da på lyden av rakettene, og når det smeller "klikker" vi/sier vi "bra" og belønner hunden. Dersom dette blir gjort riktig vil vi kunne forandre hundens assosiasjon til raketter fra noe skummelt til noe positivt. Dersom hunden skulle bli veldig stresset, bjeffe på lydene e.l. har du mest sannsynlig gått for fort frem og bør skru ned lyden og gå tilbake noen skritt i treningen. Noen hunder som er veldig matmotivert kan også gå inn i "treningsmodus" og bli så fokusert på godbitene at den ikke registrerer lydene. Man bør derfor bruke godbiter av "dårlig" kvalitet, slik som tørrfor o.l. slik at hunden ikke blir altfor opptatt av godbitene. Når hunden bryr seg mindre om lydene trapper vi ned godbitene slik at hunden til slutt slutter å reagere på lydene selv uten godbit. 

Her kan du se film av motbetinging på lyden av raketter

Når det smeller sier eier "bra" og belønner. Lyden ble skrudd gradvis oppover, og vi ser etterhvert at hunden slutter å se mot høyttalerne, og ser i stedet mot eier i forventning om å få godbit.  

På nyttårskvelden

Det aller beste er om du har muligheten til å reise vekk til ett sted langt unna folk hvor du slipper alle rakettene. Det er det dessverre få som har muligheten til, så her kommer noen råd til deg som må tilbringe nyttår i nærheten av raketter. 

-Ikke la hunden være alene hjemme! Det finnes mange festdager ellers i året, og for en hund som er redd for raketter kan det oppleves som svært traumatisk å være alene når den er redd. 

- Gi hunden en god tur på formiddagen, helst i skogen/fjellet eller langt unna folk hvor sannsynligheten for at noen skyter opp raketter for tidlig er liten. Luft også hunden i bånd! Dersom hunden er redd for raketter skal det bare en rakett til for at hunden blir skremt og springer vekk dersom den er løs. Hvert år er det dessverre veldig mange hunder som forsvinner på nyttår og som får en forferdelig natt ute mens rakettene smeller som verst. Pass også på dersom hunden luftes i hagen at den ikke kan komme seg ut dersom den blir skremt, og pass også på dørene i huset slik at hunden ikke tar seg en luftetur på egenhånd. 

- Før rakettene begynner å smelle er det lurt å isolere deg selv og hunden i ett rom uten vinduer hvor minst mulig av lyden utenfra kommer inn. Heng eventuelt tepper over vinduene slik at minst mulig av lysglimtene fra rakettene kommer inn. Sett på tv/radio på høyt volum for å overdøve lyden av rakettene. Gi gjerne hunden en kong eller tyggeben som den kan kose seg med og oppfør deg ellers som vanlig. (Obs: ikke gi hunden ben/mat som den ikke er vant til, da det kan føre til at den må oftere ut på do og gjerne må på do når det smeller som verst).

-Snakk gjerne med veterinær om angstdempende medisiner, men ikke gi hunden muskelavslappende/bedøvende medisiner, da disse kan hindre hunden i å røre seg, men det hindrer ikke hunden i å oppfatte og bli redd for rakettene. Hunden kan da bli mer skremt av å høre lydene og ikke kunne gjøre noe, noe som kan forverre redselen. Bruk derfor heller medikamenter som ikke bedøver men som virker dempende på sentralnervesystemet.
Du kan også prøve DAP/Adaptil produkter som er en syntetisk analog til tispens beroligende feromoner. Det finnes blant annet som beholder som settes i stikkkontakt, som spray og halsbånd. 

Hva du kan oppfordre andre til å gjøre:

For å gjøre nyttårsaften bedre for både kjæledyr, produksjonsdyr og ville dyr kan du være med å oppfordre folk til å ikke fyre opp raketter før midnatt på nyttårsaften. Da får vi ihvertfall begrenset tidsrommet hvor rakettene skytes opp og vi hundeeiere slipper å være redd for å lufte hundene våre på formiddagen i frykt for at noen skal fyre opp raketter for tidlig. 

Støtt kommunale tiltak om offentlige oppskytninger slik at vi kan begrense privat oppskytning som gjerne skyter opp i tettbygde strøk, noe som skremmer kjæledyrene og kan føre til skader på hus og eiendeler.

Last gjerne ned denne plakaten om hensyn ift fyrverkeri som du kan henge opp i nabolaget eller levere til naboer. 

Del innlegg som dette og plakaten over på sosiale medier i forkant av nyttår for å øke folks bevissthet og kunnskap om hva vi kan gjøre for å bedre denne dagen for våre firbente!

Lykke til med treningen, og godt nytt år!

Mat som forstyrrelse: Omvendt lokking

Som nevnt i forrige innlegg om miljøtrening og mat som forstyrrelse er mat på arbeidsplassen en av de største utfordringene for mange besøks- og terapihunder. I dette innlegget vil vi forklare hvordan du trinn for trinn kan lære hunden omvendt lokking- med andre ord å ikke stjele/ta mat fra hender, bakken, eller bord. Dette er nyttig både for hunder som skal arbeide som besøks- eller terapihund, og for familiehunden. Det er spesielt nyttig for hunder som omgås barn, da barns hender er i perfekt "stjele-høyde" for hundene. 

Omvendt lokking kan også brukes i konkurransetrening som kvalitetssikring av en øvelse hvor hunden skal "fryse", som for eksempel stå, sitt eller ligg. Det kan også brukes som ett morsomt triks, og fordi vi trener på å utvikle hundens selvkontroll er det også veldig bra å trene som aktivisering.

Pippi synes dette er en av verdens kjekkeste "leker" og ligger musestille og holder kontakten med godbiter rundt hele henne, og oppover labbene

Vi begynner treningen med å ha noen godbiter i den ene hånden, og holde disse frem mot hunden. Dersom hunden prøver å ta godbitene lukker du hånden eller tar hånden vekk. 

Hold gjerne hånden på litt god avstand for hunden slik at det ikke blir veldig vanskelig for den. Du holder så godbitene frem på nytt, og så snart hunden ikke prøver å ta godbitene klikker/sier vi "bra" og belønner med godbiter fra den andre hånden (ikke godbitene fra "lokkehånden"). Det kan være litt vanskelig å bruke klikker på denne øvelsen da vi bruker en hånd til å lokke med og en hånd til å belønne med, så her bruker jeg som regel kun "bra".

Sålenge hunden ikke prøver å ta maten får den klikk/bra og godbit

Når vi har gjort dette noen ganger vil hunden begynne å forstå at for å få en godbit må den ikke prøve å ta godbitene. Med hunder som er trent i å ta øyekontakt vil hundene ofte tilby øyekontakt for å få godbiten. For meg som bruker denne øvelsen hovedsaklig i terapihundtrening vil jeg gjerne at hundene skal ta kontakt, og klikker/bra og belønner for dette. Da lærer nemlig hundene å "sladre" til meg om at det er mat i nærheten ved å ta kontakt, noe som for meg er en høyst ønskelig atferd. 

Når så hunden har forstått "leken" kan vi gjøre den vanskeligere for hunden. Vi kan ta godbitene nærmere, vi kan bevege dem frem og tilbake foran nesen til hunden og vi kan legge godbitene på bakken. Husk at hunden aldri må få tak i godbitene, da dette vil forsterke at hunden stjeler, så hold hånden klar når du begynner å legge godbitene på bakken. Vi kan også gjøre det enda vanskeligere ved å kaste godbitene rundt hunden. Den samme øvelsen kan du også gjøre med leker.

Her kan du se film med instruksjoner om hvordan vi kan trene omvendt lokking

For å gjøre øvelsen enda mer utfordrende og mer realistisk i forhold til terapihundsarbeid kan vi etterhvert trene hunden i å gå pent i bånd/fot forbi godbiter som ligger på bakken, trene øvelser som "hode i fang" eller apport med godbiter som ligger ytterst på bordkanten i nærheten av hunden, eller trene på at hunden skal kunne ligge på fanget selv om menneskene rundt har mat i hendene.

Uansett hva du ønsker å bruke øvelsen til; lykke til med treningen!

Miljøtrening: Mat som forstyrrelse

En stor utfordring for mange hunder når det kommer til miljøtrening er mat som ligger tilgjengelig. Som besøks- og terapihundsekvipasje vil dere treffe på forstyrrelser i form av mat på arbeidsplassen, enten på bakken, på bord, eller i hendene på andre mennesker. Nå i julen er det ofte ekstra mange fristelser, slik som pepperkakehus. 

Mac syntes det luktet veldig godt av pepperkakehuset, og ville nok gjerne hatt en smakebit!

En terapihund bør ikke la seg forstyrre av mat som ligger tilgjengelig, og den må derfor trenes til å kunne arbeide i nærheten av mat. I tillegg kan det være livsviktig at hundene ikke spiser alt de finner eller som faller på bakken, da det kan få alvorlige konsekvenser hvis de får i seg tabletter eller andre medisiner.  

Typisk eksempel på matforstyrrelser på arbeidsplassen som hundene må lære å holde seg unna

Våre hunder er matvrak, så dette er vært hundenes desidert største utfordring. Jeg har derfor trent på at hundene skal kunne ignorere mat og arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø selv om det er mat i nærheten. 

Under all trening hvor vi trener på at hundene ikke skal ta mat er det veldig viktig at hundene aldri får tak i maten. Dersom hunden skulle få tak i maten du arbeider for at hunden skal ignorere vil det ødelegge treningen, da hunden får forsterking for å stjele mat. 

Lucy i tax-free'en på flyplassen

Som nevnt i tidligere innlegg om miljøtrening og passitivitetstrening er det lurt å starte miljøtrening i ett enkelt miljø uten for mange forstyrrelser. For hunder som er veldig matmotivert kan derfor ett miljø med mat/matlukt være en utfordrende treningsplass, og det kan være lurt å ha trent i enklere miljø tidligere. Tren gjerne utenfor restauranter (utenfor McDonalds restauranter er det også ofte matrester som man kan trene på), parkbenker, på flyplasser, kjøpesentre (dersom du har lov til å ta med hunden inn) og andre plasser for det er mat/matlukt. 

Start treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt. Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelsene, men maten/matlukten må ikke være så nærme/forstyrrende at det tar hundens fokus vekk fra treningen. Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd.  

Følg med i bloggen, neste innlegg om miljøtrening handler om "omvendt lokking", om hvordan vi kan lære hundene å ikke ta mat som ligger på bakken/på bord/i hender

Lykke til med treningen!

Gullkorn fra jobben

Vi er så heldige å få veldig mange fine tilbakemeldinger når vi er på jobb. Det er mange som uttrykker stor glede og takknemlighet for våre besøk, og det er ikke sjeldent at det kommer noen skikkelige gullkorn som får smilet og latteren frem. 

Her er noen utvalgte gullkorn:

Vi var på vårt første besøk hos en eldre mann og jeg spurte ham om han syntes at Lillegutt var fin? Svaret kom kontant: "-Ja, kan skjønna det! Ellers hadde eg jo ikkje spurt etter han!" 

"-Kan dokk ikje bli her en eller to ukers tid? Hu kan få sove på mitt rom!" En eldre dame som mer enn gjerne ville ha flere besøk av Lucy!

Vi har i flere år arbeidet med en mann som da vi møttes var veldig glad i hunder, men ikke så veldig glad i terriere. Da vi var hos ham her om dagen ble han stille, og jeg kunne se at han grublet på noe før han sa; "-De terrierne dine er de vakreste eg noen gang har sett! Ett veldig godt kjøp!" Kommentaren ble ikke mindre sjarmerende når han etterpå betrodde at han alltid gleder seg til vi kommer, og at dagen sammen med "Helle og hundene" er den beste dagen i uken!

"-Du kan bare gå du!" var kommentaren jeg fikk da Lucy nektet å gå av fanget når det var på tide å gå hjem fra sykehjemmet. Kommentaren ble etterfulgt av rå latter og ett lurt smil, før han fortalte at Lucy kunne få ligge på fanget hans neste uke også. 

Miljøtrening og passitivitetstrening

Tidligere denne måneden skrev vi om viktigheten av miljøtrening, og spesielt for hunder som skal trenes til å bli besøks- og terapihunder. En terapihund må takle å bli tatt med på mange forskjellige steder med nye mennesker, inntrykk, og forstyrrelser. Det er derfor viktig at hunden er trygg i nye miljø, både for å kunne fungere til ønsket formål, men også for at det ikke skal være en unødig belastning for hunden. Også for "vanlige familiehunder" er det veldig viktig med miljøtrening, da våre hunder i dagens samfunn må kunne forholde seg til veldig mange forskjellige gjenstander og miljø. Tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering fra tidlig alder kan også forebygge mange utfordringer når hunden blir voksen. 

Miljøtrening på Sola flyplass

Jeg har fokusert mye på miljøtrening av våre hunder, og jeg har tatt dem med meg på alle tenkelige plasser med forskjellige forstyrrelser, både utendørs, og på plasser hvor det er lov til å ta med hunder inn. Vi har blant annet tatt turen til Stavanger sentrum, vi har gått på cafe, vært hos fotograf, vært på hundetreningsplassen, på flyplassen, på skole, dagsenter og sykehjem (under praksis), på diverse forelesninger, og jeg har tatt dem med på besøk i forskjellige hjem.

I Stavanger sentrum

Når vi arbeider med miljøtrening er det viktig å se etter tegn på stress og tegn på at hunden er ukomfortabel i miljøet.  Tegn på dette kan være pesing, mye snusing, skvetting av høye/uventede lyder/bevegelser, mye trekking i båndet, og generell uro. Med andre ord tegn på at hunden ikke klarer å slappe av.  Det kan derfor være lurt å sette seg ned for å se om hunden roer seg ned eller om den er for forstyrret av omgivelsene til å kunne slappe av.

I treningen har jeg også satt meg som mål at sålenge jeg forholder meg passiv skal hunden legge seg ned og slappe av.  Jeg har derfor fokusert på å trene "ro"/passitivitet, som kort fortalt går ut på å belønne hunden for å legge seg ned, og for å bli liggende. Det er også veldig gunstig for hundenes del at de kan slappe av i nye og forskjellige miljø, og ikke lett blir stresset eller sliten

Lucy slapper av på flyplassen i Stockholm mens jeg sjekker rutetabellen

Når man så skal starte miljøtreningen av en valp/voksen hund vil jeg anbefale å starte med ro/passitivitetstrening. Ta med deg valpen/hunden på forskjellige steder, slik som lekeplassen, flyplassen (når det er lite folk!), på utecafe, på kontoret, på den lokale hundetreningsplassen, og lignende. Sett deg ned ett stykke unna folk/hunder/andre forstyrrelser og la hunden få sitte å kikke. Dersom du ser at hunden ikke klarer å roe seg og gjerne blir oppgiret av å være der kan du trekke deg lengre unna forstyrrelsene. Når hunden roer seg og gjerne legger seg ned kan du belønne hunden med en godbit. Hunden vil da gjerne se på deg for å prøve å få flere godbiter, men da ignorerer du hunden til den legger seg ned og slapper av igjen. På denne måten får vi belønnet hunden for å ligge i ro og slappe av, samt at den får gode assosiasjoner med miljøet. 

Passitivitetstrening under foredrag

I tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også kunne generalisere øvelser til nye miljøer mye lettere. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen. Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter deres leker. I tillegg synes barna at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med i bloggen for flere artikler om miljøtrening og "veien til en terapihund"

Nisselue til hunden

Vi liker å gjøre litt ekstra stas på jobb i julen, og benytter anledningen til å spre litt ekstra glede og latter. Tidligere denne måneden tok vi en runde på våre arbeidsplasser og delte ut våre julekort, og i anledning det siste besøket før jul kledde vi opp hundene i nisselue. Å feste en nisselue på hodet til hundene er bortimot umulig (ihvertfall for små hunder) og det kan også være veldig forstyrrende for hundene når de er på arbeid. Jeg gjorde derfor noen små enkle endringer på luene, slik at de skulle passe dem bedre og sitte godt på.

Du trenger:

-Nisselue

-Saks

-Tråd

-Bjeller (hvis ønskelig)

Fremgangsmåte:

Kutt ett snitt i luen langs den hvite kanten (se bilde)

Tilpass hullet etter størrelsen på hundens hals og sy inn kantene. Du kan også velge om du vil sy fast toppen av luen eller "dusken" fast til luen slik at den ikke beveger seg for mye når hunden går og er forstyrrende. Jeg valgte å feste enden av luen (det tynne partiet før dusken) på kobbelet til ringen på selen. Festemåte vil være avhengig av størrelsen til hunden, så prøv deg gjerne frem.

Her kan du se hvordan jeg festet "dusken" fast i ringen til selen ved bruk av kobbelet

Luen forfra, den hvite kanten fungerer som ett brystbånd som holder luen fast. Dersom den sklir eller beveger seg mye kan du gjerne feste den fast i sele eller halsbånd. Fordi jeg bruker luen når hundene er i arbeid som terapihunder sørger jeg for at den veldig lett kan tas av dersom en bruker skulle dra i eller holde fast i luen og ikke ville slippe

Større hunder kan gjerne bruke luen som ett skjerf, men dette blir upraktisk på små hunder da den drar med seg mye smuss fra gulvet og er i veien for hunden

Jeg har også festet bjeller langs den hvite kanten av luen, slik at beboerne skulle høre oss i gangen når vi var på vei. Dette fungerte veldig bra, og en eldre dame lurte på om det var nissens reinsdyr som var på vei da hun hørte oss i gangen. 

Vi fikk veldig positiv respons på at hundene hadde nisselue på, det var mange som syntes de var "fryktelig søte!" og flere som syntes det var utrolig morsomt at også hundene hadde pyntet seg. Spesielt morsomt var det for beboerne når Mac ikke klarte å holde seg lengre og bare MÅTTE bite litt i "ballen" i enden av lua. Han fikk masse sympati for at han hadde holdt seg så lenge fra å ikke ta den, og en av mannfolka oppmuntret og heiet på ham med kommentarer som; "Ja, kom igjen! Ta den du!" Alt i alt en stor suksess!

Spor og søk

Tidligere denne måneden postet vi ett innlegg om billige aktiviseringstips hvor vi blant annet skrev om godbitssøk som en veldig enkel form for aktivisering. Spor og søk er en veldig bra måte å aktivisere hundene på da hundene blir slitne mentalt, og ikke bare fysisk slitne. Alle hunder kan læres til å søke og å gå spor, og det er veldig kjekt både for hund og eier. 

Spor og søk er gøy for både store og små!

Som innen alle former for hundetrening er det ulike typer spor og søk og "mange veier til Rom" når det gjelder innlæringsmetoder.
Her er en kort introduksjon av de ulike begrepene og ulike typer av spor og søk:

Godbitssøk

Kast ut hundens mat/godbiter i hagen/skogen/snøen og la hunden bruke nesen til å finne godbitene

Feltsøk

Søk etter gjenstander i ett område hvor hunden skal markere eller apportere gjenstandene den finner

Spesialsøk

Hunden trenes opp til å markere en spesiell type lukt, som for eksempel narkotika, mugg, skadedyr eller sopp. Du kan lese mer om spesialsøk her. Spesialsøk kan også trenes som en morsom aktivitet, for eksempel ved å lære hunden å søke etter en tennisball, kong eller biter av tøy.

Godbitsspor

Legg godbiter i fotavtrykket ditt, og la hunden følge fotavtrykkene dine (og godbitene) til en "jackpot belønning" med favorittleken eller ekstra gode godbiter. Etterhvert kan du bruke mindre og mindre godbiter til hunden kun går etter lukten av deg og knust vegetasjon.

Idspor

Hunden blir presentert med en "smeller", dvs en gjenstand eller klesplagg med id-lukt fra figuranten (personen som hunden skal finne). Hunden skal så finne det riktige sporet og følge dette. 

Blodspor

Vi legger ut ett spor av dyreblod (fås tak i hos slakter og enkelte matbutikker) som skal simulere sporet etter ett skadeskutt eller påkjørt vilt. Ett konkurransespor skal være ca 650 meter med min. 4 vinkler, 1 sårleie (ett opptråkket område med ekstra blod) og ett avhopp (opphold av blod). I enden av ett konkurransespor ligger det en "skank", dvs en viltfot av rådyr, hjort eller elg.
Her kan du se film av ett kort blodspor

Slepespor

Mat eller skank (viltfot) slepes langs bakken for å lage ett spor med lukt av mat/vilt

Viltspor

Hunden skal ta opp sporet etter vilt og følge dette. Viltsporprøve sammen med 1 eller 2. premie på blodsporprøve kvalifiserer til godkjent ettersøksekvipasje etter skadet vilt. Her kan du se film av ett (spontant) viltspor 

Uansett hvordan du trener mot konkurranser, godkjenning eller kun som aktivisering er spor og søk en aktivitet som er veldig naturlig for hunder, og som de finner stor glede i!
Lykke til med treningen!

Hunder til motivasjon og refleksjon

Besøks- og terapihunder er ett mektig verktøy til både motivasjon og refleksjon. Vi kan blant annet benytte hundene for å motivere til å gjøre livsstilsendringer i forhold til trening, kosthold og generell helse og velvære. Ved å benytte hunden som eksempel eller ved å diskutere hundens "tanker", følelser og atferd kan vi få brukerne til å reflektere over egne tanker, følelser og handlinger.

Monica som har gått vår besøkshundutdanning arbeider på sykehjem for eldre med demens, hvor hun har med hunden hennes Lykke. Lykke er til stor glede for mange, og hun har også fått en av beboerne til å forandre kostholdet ved å slutte å spise store mengder marsipan. 

Monica forteller: "Han ville gi marsipan til Lykke, men jeg sa at hun ikke kunne spise det da hun kan bli dårlig i magen. Da fant han ut at han mest sannsynlig også kunne få dårlig mage av marsipan, så da sluttet han. Nå kjøper han heller snop til oss på kontoret, så vi kommer til å trille når jula kommer! Det er fascinerende hvordan demente pasienter kan gå rundt å huske på hunden som ligger på kontoret hele dagen, men de husker ikke det de har spist for 5 minutter siden."

"Kjemi" mellom hund og menneske

Noen ganger kan man bli skikkelig overrasket over "kjemien" mellom hund og menneske, og hvordan noen mennesker bare "klikker"med hundene våre... 

 Vi er så heldig å ha flere hunder i vår tjeneste som utfyller hverandre veldig godt. Lucy, vår eldste terapihund er rolig, avbalansert og trent til å ikke ta kontakt med mennesker dersom de ikke tar kontakt med henne. Sønnen hennes Mac er mye yngre til sinns, mer leken og selv om han også er en svært forutsigbar hund har han ett kroppsspråk som ofte kan minne om en unghund/valp, da han viser stor glede av å være rundt mennesker. Når vi arbeider med mennesker som er redd for hunder begynner vi derfor som oftest med å introdusere dem for Lucy. Når de har blitt trygg på henne og vi ønsker å generalisere dette introduserer vi Mac. 

For en tid tilbake jobbet jeg med en ung jente som var redd for hunder, og vi begynte som vanlig med å introdusere henne for Lucy. Vi begynte med å stå på avstand til "hundebilen" vår, mens Lucy var inne i buret i bilen. Vi jobbet oss sakte videre ved at Lucy kunne være utenfor buret (i dobbelt bånd hvor jeg også holdt fast i "håndtaket" på selen), og til at vi kunne gå tur hvor jenta gikk ett lite stykke ved siden av oss med meg mellom henne og Lucy. Etterhvert turde hun å holde i båndet mens vi var ute å gikk. 

Når det nå gikk så bra som det gjorde spurte jeg på slutten av timen om hun hadde lyst til å se Mac som lå i ett bur på den andre side av bilen. Hun hadde veldig lyst til å prøve, så vi tok Lucy inn i buret, og jeg åpnet sidedøren slik at hun kunne få se Mac. Responsen hennes var ikke som forventet, da hun reagerte med ett "-Ååååååhh!", og det første hun gjør er å ta fingrene inn mellom sprinklene for å ta på nesen og potene hans. Dette hadde hun aldri gjort før, selv ikke med Lucy, så selv om timen egentlig var over, spurte jeg om hun ville at jeg skulle ta ut Mac fra buret slik at hun kunne se ham skikkelig. Det ville hun, og i det øyeblikket jeg tok ham ut var hennes spontane reaksjon å bøye seg over ham og gi ham en klem.

Jeg ble veldig overrasket over hennes reaksjon, og hun ble også veldig overrasket over seg selv, men det var tydelig at det var ett eller annet med Mac som gjorde at hun øyeblikkelig fikk tillit til ham. Mac selv overrasket med å være mye roligere og saktere i bevegelsene enn det han pleier, så for meg som kjenner Mac og hvordan han er "til vanlig" var det som om de to hadde en gjensidig forståelse. Når hun så innså at hun satt og klappet og klemte på ham kom hun plutselig på at dette måtte jo dokumenteres! Jeg ble utstyrt med hennes mobil og fikk beskjed om å ta bilder som hun kunne vise til vennene hennes, og da faren også kom ut og så hva datteren gjorde med ett dyr som hun tidligere var redd for, kom også kameraet hans frem. 
Stoltheten lyste i øynene hennes og det var tydelig at dette møtet betydde mye for selvtilliten!

Belønningskvalitet

Når vi trener hund trenger vi gode belønninger som hunden vil jobbe for. Vi kan benytte oss av forskjellige typer belønninger, både lek og mat/godbiter. Dette innlegget tar for seg matbelønninger, og hvordan vi kan benytte mat i ulike former for belønning. 

Det er veldig lurt å lage en "belønningsstige", hvor du kartlegger hva slags mat hunden synes er ok, hva den liker godt, og hva hunden synes er aller best. 

Lucys belønningsstige ser noe slik ut:

1. Leverpostei/kyllingnakke/kyllingmage

2. Gabbaspølse (hundepølse fra den lokale slakteren)

3. Stekt kylling

4. Vom & hundemat

5. Levergodbiter (hjemmelagede) 

6. Kjøttkaker/kjøttboller

7. Pølser

8. Frolic

9. Tørrfor

10. Grønnsaker (hodekål, gulrot, agurk)

Mac har veeeldig lyst på hundepølse og levergodbitene!

Denne vil også være i endring, da hunder akkurat som oss også kan bli lei av forskjellige typer mat, samtidig som de kanskje oppdager noe annet som de synes er veldig godt.  Når du så har funnet ut hva slags mat hunden din liker best og minst, kan du benytte dette i treningen. Som oss vil hundene jobbe hardere for en belønning av høy kvalitet (vi jobber mer for høyere lønn), samtidig som de ikke vil jobbe like intenst for en dårligere belønning. Dette kan vi utnytte i forhold til hva vi trener på. Hvis jeg for eksempel trener "ro"- øvelser, øvelser med lav intensitet til terapihundsarbeid, eller jeg trener på enkle øvelser uten mye forstyrrelser for hunden bruker jeg godbiter av lav kvalitet. Dersom jeg trener på vanskeligere øvelser eller trener i ett vanskelig miljø med mye forstyrrelser bruker jeg godbiter av god kvalitet. Trener jeg på øvelser hvor jeg vil ha veldig høy intensitet, som for eksempel på innkallingen bruker jeg MAX belønning, dvs det beste hunden vet! For Lucy og Pippi som ikke er glad i leker benytter jeg da matbelønninger fra "øverste hylle", som tørket kyllingnakke eller kyllingmage. 

Til noen øvelser er det greit å kunne bruke godbiter i biter, mens nå på vinteren kan det være veldig praktisk å bruke tubeoster som hunden kan slikke på, da det er lettere å belønne hunden med hansker/votter på. Bare vær obs på å ikke gi hunden veldig mye av dette, da noen av ostene inneholder mye salt, og det er ikke godt for emaljen på hundenes tenner dersom de "tygger" på tuten av tuben. Dersom du har en hund som "selger sjela si" for leverpostei kan du for eksempel ha leverpostei i en stor plastikksprøyte som du får kjøpt på apoteket (uten spiss), og la hunden slikke på tuppen.

Så- hva er din hunds favorittbelønning?

Billig aktivisering

Har du valp i hus som biter på alt (og alle) eller har du dårlig tid til tur og trening med hunden nå i julen? Man kan få tak i mange forskjellige hjernetrim-leker i dyrebutikk, men det finnes også mange enkle og billigere alternativer til aktivisering. 

Valper finner ofte egne ting å aktivisere seg selv med, som for eksempel å ødelegge ting og klær

Den letteste måten å aktivisere hunden din er godbitssøk. I stedet for å gi hunden mat i matskålen kan du kaste maten ut over hagen, terrassen, i skogen eller i stua, og la hunden bruke nesen for å finne dem. Dette er veldig god aktivisering som hundene kan arbeide lenge med, spesielt dersom tørrforet blir kastet ut i gress eller snø. Ett annet alternativ er å gå til din lokale slakter å kjøpe "hundeben", legge det i frysen og gi det til hunden når den trenger å aktiviseres. Bare husk å gi benet rått, da varmebehandlede ben kan splintre og skape problemer. Gi den gjerne fryst, da det vil "bedøve" gommene og forebygge at det klør i tennene på valper. Ett annet alternativ er å kjøpe en kong (se bilde under) på dyrebutikken som du fyller med leverpostei, vom & hundemat eller lignende og legger i frysen. Når den er fryst vil hunden bruke lang tid på å få ut all innmaten. 

Obs: Har du en hund som er veldig flink til å ødelegge ting kan det være lurt å kjøpe den sorte kong'en, den er den eneste som overlever våre terriere

Ett enda billigere alternativ er å spare på doruller og pappkartonger fra melk, juice og lignende. Dorullene legger du godbiter inni og bretter inn endene slik at hunden må jobbe for å åpne dem opp eller rive dem i stykker for å få ut godbitene. Etter en stund kan hunden finne en egen teknikk for dette, og det tar da ikke lang tid for den å få ut godbitene. Da kan du bruke en melkekartong, hvor du putter godbiter oppi og lukker igjen. Når min valp hadde funnet en teknikk for å raskt åpne disse tok jeg gaffateip rundt hele melkekartongen slik at det ble enda vanskeligere. Du kan også hive godbiter ned i juice- eller brusflasker og lage ett hull som hunden må få dem ut av. Bare pass på at det ikke er skarpe kanter som hunden kan kutte seg på. 

Hensikten med alle disse aktiviseringsknepene er å få hunden til å arbeide konsentrert over tid, slik at den blir mentalt sliten. Dersom oppgaven er for vanskelig for hunden kan det virke mot sin hensikt da den kan bli frustrert og begynne å hive dem rundt for å få ut godbitene. Prøv deg derfor frem og finn ut hva som fungerer for din hund!

Juleglede med julekort

I dag har vi tatt runden på sykehjemmene og delt ut julekort. Det ble veldig godt mottatt, og vi fikk mange takk og gode klemmer."Guuuuud så jilt!" var reaksjonen til en dame, som holdt opp kortet og trykket det godt inntil kinnet ("jilt"- dialekt for kjekt). 

Lucy måtte også få se seg selv på kortet

Lucy og Mac pryder selvsagt julekortet, og det er en fin måte å holde våre besøk friskt i minne, samtidig som det styrker relasjonen til hundene. Spesielt morsomt ble det da jeg fortalte grunnen til hvorfor det kun er Lucy som har nisseluen på hodet- for Mac ble det nemlig for utfordrende å ha noe som lignet på en ball ("dusken" på luen) oppå hodet, så den ville han bare leke med (les: ødelegge) 

Vi ønsker alle en riktig god jul!