Trening til runderingskurs

Første helgen i desember holdt jeg passeringskurs på Tjelta, og benyttet anledningen etter endt kurs til å trene til runderingskurset påfølgende helg.  I informasjonsskrivet som ble gitt ut i forkant av kurset var det ønskelig at vi trente på apport, og gjerne på å holde fast og avlevere i utgangsstilling med avstandsbelønning (til bringkobbelmeldingen).  Vi hadde ikke på langt nær kommet så langt i treningen, men vi trente så langt vi var kommet, med å få Lucy til å gripe over og holde fast i apporten mens jeg dro i den.  

Vi trente også på håndtarget som ett ledd i å få henne til å senere avlevere apport i hånden.

Belønning med lek

  I skrivet ble vi også anbefalt å trene på lek med andre mennesker, og vi jobbet videre med å utvikle lek med Kine.

Etter endt "innetrening" gikk vi ut for å trene litt idspor.  Loke og Pluto hadde aldri prøvd idspor før, så vi trente på å springe ut til figurant, og på noen lette spor med synlig og delvis skjult figurant.  Pluto tok det veldig kjapt, så vi trente etterhvert med litt lengre spor, og helt skjult figurant.  

Belønning hos figurant

Vi la også ut ett spor til Pippi som gikk på gangstien langs veien og inn på ett jorde.  Dette sporet ble dessverre litt vanskelig for henne på grunn av bilveien, da hun reagerte på bilene som sporadisk kjørte forbi.  Til tross for avbruddene fortsatte hun sporet, og hun klarte tilogmed å fortsette sporet etter at jeg stoppet henne for å trene på bilene.  Hun fikk litt problemer i slutten av sporet da hun fikk overvær av Kine, men ikke kunne ta raskeste veien til henne på grunn av ett gjerde.  Dette ble en veldig god trening på problemløsning i sporet, hvor hun måtte finne en annen vei til figuranten. 

God Jul!

Ønsker alle en riktig god jul og ett godt nytt år! 

Idsportrening 26 november

Denne gangen var vi hos Karin og John på vigdel, hvor vi ikke har trent idspor før.  Vi var ikke så heldige med været, da det regnet kattunger og blåste skikkelig vestlandsvind, men det virket som det var vi menneskene som ble mest påvirket av dette.

Trofast på asfaltspor

Frost venter på smelleren

Jeg var litt nervøs for at det skulle være strøm i gjerdene og at Frost kunne gå på en skikkelig smell, men heldigvis var alle gjerdene skrudd av.

Belønning hos figurant

Jeg var figurant for Marius og Zita, og hadde gjemt meg på en kolle under en masse trær og busker.  Jeg prøvde å ta bilde av Zita i det hun fant meg, men jeg hadde gjemt meg så godt at jeg ikke fikk tatt bilde av henne før hun plutselig var der.

Jeg var spent på hvordan Pippi ville takle enda en ny plass, så vi begynte med ett kort spor (ca 300 m) som gikk over ett jorde, over ett steingjerde og til enden av ett nytt jorde.  Pippi gikk veldig bra, hun kom seg lett over gjerdet, men datt litt av da hun kom på andre siden.  Heldigvis kom hun raskt "på" igjen, og hun fortsatte sporet i stor fart ned mot figurant.  

Det neste sporet var lengre, og forbi flere "nye" forstyrrelser.  Sporet lå i medvind fra en minkfarm (noe hun aldri har vært i nærheten av før), og hun traff i tillegg på en eldre mann i nærheten av sporslutt som hun ble oppmerksom på.  Positiv som jeg er, velger jeg å tro at det var fordi han ikke luktet "riktig" at hun fortsatte sporet til figurant.  

Pippi er veldig fornøyd med å få kyllingnakker som belønning, men figurant Marius var ikke like fornøyd med at disse var pakket i papirpose i det fine været..

Etter å ha fått av alle gjennomvåte klær og tatt en varm dusj hjemme ble kvelden avsluttet tilbake hos Karin og John på koselig julebord for alle som trener idspor eller lydighet hos Canis avd. Stavanger.  En super lørdag i godt lag med kjekke hundefolk!

Idsportrening Sola sentrum

Denne helgen var det også en ny treningsplass for meg og Pippi, og denne gang også i ett helt annet miljø enn vi er vant til å trene i, nemlig midt i sola sentrum. 

Vi delte oss som vanlig inn i grupper, og jeg begynte med å følge Heidi, Trond og Zappo

Jeg har innsett at jeg bør trene mer på idspor i nye miljø, da Pippi sliter mer og lar seg lettere forstyrre i sporet.  Denne gangen gikk sporet forbi en matvogn, og Pippi klarte ikke å motstå fristelsen å sjekke denne ut.

Pippi klarte å fortsette sporet etter å ha sjekket ut matvogna, og fant figuranten.   

Pippi var i ekstase over å ha funnet Trond, som for øyeblikket var verdens kuleste person, og protesterte heftig da han gikk for å legge ett nytt spor.  Av og til frister det veldig å menneskeliggjøre hundene våre, da man nesten skulle tro Pippi tenkte; "Nemmen mor da, lot du ham gå??? Jeg hadde jo akkurat funnet ham for deg!"

Det neste sporet gikk dessverre ikke like bra, da Pippi ganske raskt etter sporstart ble skikkelig skremt av noen høye smell/skudd.  Hun ble tydelig påvirket og gikk fra å trekke ivrig i sporet til å stå med halen nede å se skremt ut.  Jeg har aldri sett henne reagere slik, men jeg fikk belønnet henne ett par ganger da smellene kom, så vi prøvde å fortsette sporet etter smellene hadde stoppet.  I begynnelsen virket det som hun var litt "på", men jeg innså etterhvert at hun ikke var skikkelig på sporet.  Vi tok derfor ett nytt og veldig kort spor for å avslutte med funn, denne gang var Pippi skikkelig "på jobb" og fant raskt Trond sittende bak Rimien.  

Med Lucy trente vi igjen på å kunne leke på en ny plass, og på å kunne leke med andre enn meg.

For Kira er det viktigste at hun blir trygg på menneskene som skal være figuranter (det vil ikke være kjekt for henne å finne skumle mennesker i enden av sporet), så hun fikk godbiter for å oppsøke Trond og Heidi.

Jeg var figurant for Trofast, og ettersom jeg har en venninne som bor i nærheten gikk jeg på besøk til henne slik at Trofast kunne få trene på å finne mennesker som har gått inn i bygninger.  Det var sannsynligvis den mest behagelige figurantjobben jeg har hatt, ettersom jeg ble servert både mat og drikke og satt komfortabelt og varmt mens jeg ventet.  Jeg hadde også mistet hårbåndet mitt på veien, og ga beskjed om at de gjerne måtte ta det med seg, og belønne Trofast dersom han markerte på det, noe han også gjorde.  Da de nærmet seg satt jeg meg bak ytterdøren med god utsikt ut fra vinduet i døren.  Det var veldig morsomt å se hvordan Trofast jobbet, han gikk først til ene siden av huset før han innså at det var feil, så gikk han til den andre, før han kom rett imot døren og viste bestemt at her ville han inn!  Flinke Trofast!

Lucy i finalen om Stavangers beste hund!

Lucy har kommet til finalen i Rogalands avis uoffisielle konkurranse om å bli byens beste hund! 

Nå er det opp til folket å stemme, og du kan stemme ved å gå inn på denne linken

Her er det innsendte bidraget: 

Lucy er en hund med en viktig jobb, som terapihund. Hun er en fem år gammel jack russell terrier, som er ansatt i Firbent Terapi. Jeg hadde lenge vært på jakt etter en hund jeg kunne bruke som terapihund, da jeg like før sommeren hørte om Lucy. Lucy har tidligere vært med på jobb på en bolig for mennesker med psykisk utviklingshemning, og hun er en hund som trives med å være blant folk. Terapihunder har en tøff jobb, og Lucy er en stødig liten dame som gjerne nyter livet liggende på ett varmt fang eller i lek og trening. Hun har også bestått mentaltesten for terapihunder på Antrozoologisenteret, hvor jeg tok min utdannelse i dyreassistert terapi. Forskning har vist at dyr har mange gunstige effekter på mennesker, og dyreassistert terapi har hatt god effekt på blant annet eldre, barn, innen psykiatrien, og mange flere. For meg er hun allerede Stavangers beste hund, og jeg håper hun vil være til glede for mange av byens innbyggere!

Idsportrening 12 nov

Denne helgen testet vi ut en ny treningsplass på jæren.  Vi delte oss opp i to grupper, og jeg begynte som figurant for Lars Inge.  Jeg fulgte turstien ett stykke, før jeg gikk inn på en skogssti og derfra ut i terrenget og ned til vannet.  Fra vannet hadde jeg fin utsikt opp til parkeringsplassen hvor Lars Inge skulle starte sporet.  Jeg ringte ham for å si at han kunne starte, og jeg kommer nok alltid til å bli mobbet for min kommentar; "Jeg står bak ett grantre, ser du meg?", ettersom hele skogen bestod av grantrær...  

Kira fant meg inni grantrærne, selv om hennes eier slet litt med å komme seg gjennom krattet jeg hadde krøpet inn i.  

Pippis spor gikk oppover åsen i ca 750 meter, og hadde en liggetid på ca en halv time.  Jeg vet ikke helt om det var den nye plassen, lengden eller liggetiden, men Pippi slet tydelig med dette sporet.  Hun fulgte det godt langs stien, men da vi begynte å gå oppover datt hun av og surret en del.  Da vi kom på toppen var hun skikkelig "på " igjen, og hun fant Lars Inge som hadde lagt seg til rette bak noen busker. 

Heidi setter Zappo på sporet

Ranghild og Aman tilbake fra spor

John setter Chaos på sporet

Stakkars John klarte å forstue foten i sporet, så jeg og Lars Inge fortsatte å gå sporet med Chaos.  Dessverre oppdaget Chaos etter ett stykke at John ikke var med, og ville ikke lengre gå sporet.

Vi prøvde å få til en sosialiseringssirkel med Lucy for å øke interessen for leker, men hun var dessverre mer opptatt av alt annet.  Fikk henne til slutt i lek med Lars Inge, men jeg må trene mer på å bygge verdi for lek.

Instruktørkurs problematferd 3. helg

Da har jeg endelig fått litt tid til å skrive om 3. kurshelg av Siddis hundeskoles instruktørkurs med fordypning i problematferd.  Begge dagene begynte med teori, før vi fikk masse praksis med nye hunder.  Teorien denne helgen omhandlet aggresjon mellom hunder, hunder som er redd mennesker og praktisk problematferd.  Denne helgen fikk vi praktisere med andres hunder, med kunder som har hatt privattimer med Siri eller Arne, eller som har vært med på problemhundtreningene til Siddis.  Vi begynte å jobbe med hunder som var usikre på andre hunder på lørdagen, og på søndagen fikk vi jobbe med hunder som var usikre på mennesker.  Vi ble delt inn i grupper med hver vår "problemhund", og sammen med eierne planla vi hva vi skulle gjøre i løpet av 3 økter.  

Jeg, Kine og Beate fikk jobbe med søte bulldogen Ruth, og vi begynte treningen med å trene på ro i buret før hun fikk komme ut å trene.  

Kine instruerte den første økten, og de jobbet med å få Ruth rolig før vi kunne begynne å trene med figuranthund.

Vi hadde planlagt å begynne å trene med figuranthund i første økt, men ettersom vi brukte mer tid på å få Ruth rolig nok til å trene, ble det for liten tid til det.  Vi måtte derfor revurdere planen vår for øktene mens den andre gruppen jobbet med deres kunde. 

Neste økt var det lettere å få Ruth rolig nok til å trene, og etter ett lite dytt fra Siri beveget vi oss lengre ut på banen, hvor Solveig ventet med sin figuranthund Cara.  Ruth var veldig opptatt av Cara, men etterhvert roet hun seg ned slik at vi kunne trene.

Anne og hennes kunde trener på å gå frem og tilbake parallelt med figuranthund

Marianne og hennes kunde trente også på å kunne gå parallelt med figuranthund på andre siden av banen

Etter lunsj fikk vi nye kunder, og jeg var så heldig å få Bente og Brutus.  

På søndagen begynte vi også med teori, denne gang om aggresjon mot mennesker og om hvordan vi kan trene på dette.  

Beates gruppe jobbet med en hund som ikke likte å bli klappet på hodet.  De trente på å gradvis kunne ta hånden nærmere ned mot hunden, og belønnet dette.

Med tanke på at hundene vi jobbet med var usikre på mennesker fikk tilskuergjengen stå inne å kikke.

Kines gruppe fikk en toy terrier som var veldig usikker på mennesker, og hun brukte derfor seg selv som figurant for å ha minst mulig mennesker på banen.  Hun stod i ro og hev godbiter til hunden, da det ble for skummelt for den å komme bort for å ta godbitene.  

Tur med hundene i pausen

Jeg og Beate fikk Marius og hans Zita som "kunde", og det var veldig lærerikt å få jobbe med en hund som i tillegg til å bjeffe på mennesker av usikkerhet, også hadde lært seg å bjeffe for å få godbit.  I første økten hadde vi en person som figurant, men Arne som satt å filmet var mye mer skummel enn figuranten.  Vi gikk derfor over til å kun trene på Arne.  Zita har veldig lett for å gå inn i "treningsmodus" når hun får godbiter, så vi endte til slutt opp med å passere Arne på avstand, hvor Marius kastet godbiter til henne mens vi gikk og hun var rolig.  Jeg syntes dette var den vanskeligste "casen", på grunn av hennes lærte bjeffing og at hun lett går over i "treningsmodus", men det var også den mest lærerike!

Etter kurset ble det som vanlig tur på Hellestø 

Zita i solnedgang