Barn og hund- gjensidig glede

Skrevet av Trine Fløtre-Gansmoe 

Vi har to Jack Russell terriere og en sønn på 19 mnd. Man skulle trodd det var en utfordring. At det krever litt ekstra av oss voksne er ingen tvil, men vi har fått til et samspill mellom disse tre som er imponerende å se på.

Erik, Ralph og Lissie

Ralph er eldst, han er 7 år og litt sær. Han foretrekker matmor men kan også veldig gjerne være lekekompisen til Erik. Ikke uvanlig. Ralph er happy når han får skorpene fra brødskiven, når Erik kaster leker til han og når han får være i fred.

Det som skiller seg ut hos oss er samspillet mellom Erik og Lissie. De er uadskillelige. De er bestevenner. Lissie er sjeleglad når Erik kommer hjem fra barnehagen. Hun følger etter han uansett hvor han går. De leker, koser og lever i et utrolig samspill.

At hunder har beroligende effekt er det ingen tvil om. For noen uker siden hadde Erik mareritt midt på natten. Mammaen prøvde alt, pappaen prøvde alt, men uansett hva vi gjorde skrek ungen for full hals. Etter 30 min henter vi inn Lissie. I det hun hopper opp i sengen blir ungen stille. Hun slikker bort tårene og frem kommer et smil. Så legger hun seg delvis oppå han og der sovner de, sammen.

Har Erik en hard natt er det hunden som løser problemet. Han elsker når hun ligger ved føttene hans så han kan kose føttene i pelsen hennes. Er han syk ligger hun ved siden av han i dagevis.

Vi må nok innse at hun kommer til å sove i sengen hans når han blir litt større.