tirsdag 12. november 2013

Egnethetsteste eller ikke?

Dette blogginnlegget er skrevet av vår kollega Sara Karlberg i Svenska Terapihundskolan, og innlegget er oversatt fra deres blogg


I dette innlegget tenkte jeg å lufte noen tanker jeg har hatt den siste tiden angående egnethetstester...

Hvorfor har vi dem? Er de virkelig nødvendige? Hvorfor utdanner man hunder uten å gjøre egnethetstester? 

Da jeg utdannet meg selv og min hund Alfonz til terapihundsekvipasje var det ikke vanlig å utføre egnethetstester. Jeg var mest bekymret over at han ikke skulle kunne apportere. Fokus på å klare eksamen var viktigere enn å finne ut om hunden var egnet for arbeidet eller ikke. Jeg brukte masse tid på å få min pincher som normalt hatet å ha noe i munnen til å endelig ville løfte og levere en apport til en deltaker. Det var ikke noe unormalt med det. Som sagt så gjort, jeg lykkes i å få ham til å apportere. HURRA!! Når jeg siden begynte å arbeide med ham som ett hundeteam innså jeg viktigheten av å egnethetsteste min hund. Takk og lov så hadde jeg en relativt balansert hund. Med relativt mener jeg veldig stødig og miljøstabil, men han hadde en seperasjonsangst som var hemmende i noen tilfeller. 

Jeg kan forstå at det er enkelt og lett å si at det er vel bare å ta med seg familiens hund inn på en bolig eller ett sykehjem. Der er lett å se gevinstene med å ta med seg hunden ettersom du som oftest får en umiddelbar effekt. Dette innebærer likevel ikke at hunden er egnet for jobben. Hvor ligger respekten for individet? Hunden? Arbeidskollegaen? Er det viktigere å få ha med hunden på jobben enn å finne ut om hunden virkelig trives?

Iblant kommer det hundeeiere til oss når vi arrangerer egnethetstester som forteller at de har hatt med seg hunden på jobb fra den har vært valp. Det går kjempebra sier de... Når vi så utfører en egnethetstest kan vi tydelig se hva hunden har blitt utsatt for og hvilke situasjoner hunden unngår. I beste fall har hunden ikke tatt skade av dette og det har gått bra. Hunden kan utdannes og vi kan trene bort eventuelle redsler eller andre atferder som ikke er ønskelige.  

Jeg vil si ett hipp, hipp hurra for alle valpeeiere som ringer oss så snart de har fått valp og spør hvordan de skal gå frem. Det er så viktig at man gir valpen gode forutsetninger for å bli en bra sosial tjenestehund. Miljøtreningen er alfa og omega, og det samme gjelder passitivitetstreningen. For ikke å glemme sosialisering og håndteringstrening. Vi må heller ikke glemme viktigheten av at hundeeieren kan lese sin hund. Som dere kan se er det mange områder som må klaffe for at en liten valp skal klare å arbeide i ett fremmed miljø med fremmende som kanskje selv har hatt ett tøft liv. Alt dette MÅ skje i rolige miljø, gjennom lek og med positiv forsterkning. 


Jeg treffer likevel fremdeles på utdanninger som ikke utfører egnethetstester og som fremfor alt ikke tester hunder som skal arbeide med barn under 13 år. Dette er ganske  uforståelig for meg. Det er riktignok lett å ta med en hund inn i en barnegruppe, men hva skjer når ulykken er ute og hundeeieren ikke har lest sin hund godt nok? Den fungerer jo bra i arbeid med eldre?! 
Ett annet scenario jeg har møtt på er når man velger å utføre egnethetstester på hunder under ett år. Fremdeles møter jeg på hunder som har blitt testet ved for eksempel 7 måneders alder. Har man uflaks kan man skremme hunden for livet. Da er karrièren kjørt og hunden har fått ett arr for livet. Til og med en hund som er ett år kan være uegnet å teste på grunn av nivået på modenhet. Dette er viktig at man om arrangør av test virkelig tar ansvar for. Vi har måttet bryte mange tester på grunn av at hunden viser tegn på stress eller annen typer uønsket atferd. 

Det er ikke sant at hunder som arbeider bra med eldre er like egnet for å arbeide med barn. Punktum. Det vet man om man selv har arbeidet med begge målgruppene. 

Så hvorfor skal man ha egnethetstester da? Jo, det finnes to hensyn her, dels fra ett dyrevelferdsperspektiv, ettersom hunden må trives med å arbeide. Det andre er selvsagt sikkerhetsperspektivet sett fra brukerens side- rett og slett for å forebygge en eventuell ulykke.

Har man så en hund som har gjennomført en godkjent egnethetstest, som har blitt utdannet og fått de rette verktøyene for å arbeide med sin hundefører, og en hund og hundefører som har en kjærlighet for andre menneskers helse og livskvalitet- da er livet helt herlig. Det finnes mange hunder og førere som er utrolig dyktige der ute. Det finnes mange kommende hundeteam som kommer til å briljere nettopp på grunn av at de har respekt for både hunden og dem de skal arbeide med.

Følg gjerne Svenska Terapihundskolans blogg her




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar