Blodsporkurs

Da har jeg endelig fått tid til å blogge om blodsporkurset med Marit og Jan Inge fra Malmins hundekurs! 

Vi begynte helgen med litt teori om blodspor, før vi begynte med den praktiske biten. 
I tillegg til å være en morsom aktivitet er det mange som trener blodspor for å kunne bruke hunden som ettersøkshund etter skadet vilt, eller i konkurranse. Vi planlegger å konkurrere i blodspor, og trener derfor med dette som mål. Ett konkurransespor er ca 600 meter langt, med minimum 4 vinkler, og med to blodopphold på minst 10 meter, hvorav det ene skal være i en vinkel. Det skal kun brukes 0,3 liter blod på hele sporet, og det skal også være ett sårleie med ekstra mye blod, som hunden skal markere. 

Vi startet treningen med å få hundene til å bruke nesen ved å tråkke opp en firkant som vi la godbiter inni.

Jan Inge tråkker opp firkant 

Søk etter godbitene innenfor firkanten

Lucy jobbet ivrig for å finne alle godbitene. Hun gikk utenfor ett par ganger, men gikk raskt tilbake til firkanten og fant alle godbitene

Jan Inge demonstrerer hvordan man legger ett blodspor

 Henning og Nala går blodsporet

Vi la først ett blodspor til Pippi hvor vi fokuserte på vinkler, før vi la ett kortere til Lucy

I begynnelsen la vi godbiter i sporet til Lucy for å få henne til å følge sporet frem til "jackpot'en" i sporslutt.

Vi lot sporet til Pippi få litt liggetid og gikk sporet til Lucy i mellomtiden

Pippis spor gikk veldig bra, men hun går litt fort og har lett for å "ruse" ut i sporet, så Marit foreslo å ha lengre liggetid på neste spor

Legger nytt spor for Lucy

"Jackpot" i sporslutt

Det neste sporet var litt lengre, med flere vinkler og færre godbiter, men Lucy jobbet like bra

Etter å ha gått ett par spor skulle vi venne hundene til skanken. Skanken er ett ben av vilt, gjerne elg, hjort eller rådyr som ligger i enden av blodsporet på konkurranser. Noen hunder synes skanken kan være skummel, og det er derfor lurt å la hunden få snuse på den og gjerne leke med den før man går ett spor hvor skanken ligger i enden. For mange hunder er skanken i seg selv belønningen for å gå sporet, mens for hunder som Pippi som ikke synes den er like interessant kan man belønne med godbiter eller leke i enden av sporet. 

Lucy var ikke fremmed for skank, og synes den var kjekk å leke med og tygge på.

Nala synes skanken var veldig kjekk når den ble brukt som leke

Neste element vi trente på var sårleie. Ett sårleie lages ved å sparke opp litt av underlaget og dryppe ekstra mye blod. Hundene skal markere sårleiet, og dette kan læres inn ved å legge ekstra mange godbiter i sårleiet, eller ved å klikke og belønne hunden når den snuser i sårleiet

Jacqueline og Frankie demonstrerer ett blodspor med sårleie

Lucy venter utålmodig på å få gå neste spor

Det var ikke ett sjakktrekk å la skanken ligge på bordet og snu ryggen til...

Belønning når hun markerer sårleie

Jeg gikk også ett spor med Pippi hvor vi fokuserte på markering av sårleie

På slutten av dagen gikk vi det siste blodsporet til Pippi som da hadde fått ligge noen timer. Denne gang gikk hun mye mer konsentrert og rolig, så det var ikke tvil om at lengre liggetid hjalp på å få ned farten

 

Terrenget var ikke alltid like lett, ulempen med å ha liten sporhund er at Pippi kommer seg frem over alt, men det gjør ikke nødvendigvis linen eller jeg...

Praktisk med egen markør-assistant!

Dag 2 startet vi på en ny plass, og vi ble delt inn i grupper på to, som jobbet sammen om å legge spor og hjelpe hverandre

Dagens utfordring var en noe uventet en; nemlig paintballkuler. Skogen hadde tydeligvis blitt brukt til paintballkrig, og Lucy syntes kulene var veldig velsmakende...

Dette førte til at jeg flere ganger måtte stoppe henne og hindre henne i å spise kuler, men til tross for dette klarte hun å fortsette å spore, og fant skanken i sporslutt!

En stolt Lucy bærer "byttet" tilbake til bilen

Vi hadde lagt ut ett spor til Pippi på begynnelsen av dagen, og vi lot dette ligge noen timer mens vi trente Lucy og la ut ett nytt spor til Pippi som skulle få ligge til slutten av dagen

Etter å ha lagt ut siste sporet til Pippi gikk vi sporet som da hadde rukket å bli ett par timer gammelt. Pippi jobbet veldig bra, men slet litt i slutten av sporet, sannsynligvis på grunn av at sporet lå tett innpå ett jorde som nettopp hadde blitt gjødslet. Herlig lukt!

Lucy er en arbeidsom liten dame, og benytter ventetiden til å omdekorere skogen

Lucy gikk veldig bra på dagens siste spor og fikk leke masse med skanken

Det var kun ett lite skår i gleden denne helgen, og det var da jeg etter siste sporet oppdaget at jeg hadde mistet mobilen min en eller annen plass langs sporet inne i skogen. Vi gikk flere runder i sporet og lette mens vi ringte til den, uten hell. Heldigvis for meg er Marits hunder trent i feltsøk (til å finne gjenstander i skogen), og hun satte Punky og Vicky i søk etter mobilen. Terrenget var vanskelig, og vi forventet ikke at hundene skulle klare å finne den, men sannelig kom ikke Vicky springende med mobilen min i munnen!!

Jeg tror aldri jeg har vært så glad og imponert over en søkshund, og med tanke på hvor lett jeg har for å miste ting, er det ikke tvil om hva jeg skal trene hundene mine i fremover; feltsøk! 

Flinke, flotte, fantastiske Vicky!

Etter endt kurs og redningsaksjon etter mobil gikk vi det siste sporet til Pippi. Sporet var lagt med samme lengde som ett konkurransespor, med min. 4 vinkler, men ikke like mange avhopp. Dette sporet gikk dessverre ikke like bra, vi hadde lagt sporet over ett jorde, og det var tydelig på hvordan Pippi gikk at vinden ga henne problemer. Vi vurderte å avbryte henne og legge ut ett nytt og lettere spor før vi dro hjem, men før vi fikk kommet så langt kom hun "på" igjen, og jobbet bra frem til sporstart. 

Etter dette kurset har vi virkelig fått "blod på tann", vi kommer til å fortsette å trene blodspor, og satse på at vi etterhvert føler oss klar til å kunne konkurrere.

Tusen takk for ett fantastisk kjekt kurs!