Fra valp til terapihund: Miljøtrening- Trening i nye miljø

I forrige innlegg skrev vi om hvordan vi kan begynne miljøtrening ved å trene på passivitet. tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen helt "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også lettere kunne generalisere øvelser i nye miljøer. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen.

 Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter dem når de leker. I tillegg synes barna ofte at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! OBS! Involver aldri andres barn uten at du har en hund som er egnethetstestet for arbeid med barn. Noen hunder trigges av bevegelse og lyd og det kan lett skje ett uhell. Når det gjelder barn er det lurt å trene hunden til å ikke springe etter barna når de leker. Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge. Ta heller flere korte treningsøkter enn få lange, da er det lettere for hunden å holde på konsentrasjonen.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks- og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med videre for flere artikler om miljøtrening!

Mat som forstyrrelse: Omvendt lokking

Som nevnt i forrige innlegg om miljøtrening og mat som forstyrrelse er mat på arbeidsplassen en av de største utfordringene for mange besøks- og terapihunder. I dette innlegget vil vi forklare hvordan du trinn for trinn kan lære hunden omvendt lokking- med andre ord å ikke stjele/ta mat fra hender, bakken, eller bord. Dette er nyttig både for hunder som skal arbeide som besøks- eller terapihund, og for familiehunden. Det er spesielt nyttig for hunder som omgås barn, da barns hender er i perfekt "stjele-høyde" for hundene. 

Omvendt lokking kan også brukes i konkurransetrening som kvalitetssikring av en øvelse hvor hunden skal "fryse", som for eksempel stå, sitt eller ligg. Det kan også brukes som ett morsomt triks, og fordi vi trener på å utvikle hundens selvkontroll er det også veldig bra å trene som aktivisering.

Pippi synes dette er en av verdens kjekkeste "leker" og ligger musestille og holder kontakten med godbiter rundt hele henne, og oppover labbene

Vi begynner treningen med å ha noen godbiter i den ene hånden, og holde disse frem mot hunden. Dersom hunden prøver å ta godbitene lukker du hånden eller tar hånden vekk. 

Hold gjerne hånden på litt god avstand for hunden slik at det ikke blir veldig vanskelig for den. Du holder så godbitene frem på nytt, og så snart hunden ikke prøver å ta godbitene klikker/sier vi "bra" og belønner med godbiter fra den andre hånden (ikke godbitene fra "lokkehånden"). Det kan være litt vanskelig å bruke klikker på denne øvelsen da vi bruker en hånd til å lokke med og en hånd til å belønne med, så her bruker jeg som regel kun "bra".

Sålenge hunden ikke prøver å ta maten får den klikk/bra og godbit

Når vi har gjort dette noen ganger vil hunden begynne å forstå at for å få en godbit må den ikke prøve å ta godbitene. Med hunder som er trent i å ta øyekontakt vil hundene ofte tilby øyekontakt for å få godbiten. For meg som bruker denne øvelsen hovedsaklig i terapihundtrening vil jeg gjerne at hundene skal ta kontakt, og klikker/bra og belønner for dette. Da lærer nemlig hundene å "sladre" til meg om at det er mat i nærheten ved å ta kontakt, noe som for meg er en høyst ønskelig atferd. 

Når så hunden har forstått "leken" kan vi gjøre den vanskeligere for hunden. Vi kan ta godbitene nærmere, vi kan bevege dem frem og tilbake foran nesen til hunden og vi kan legge godbitene på bakken. Husk at hunden aldri må få tak i godbitene, da dette vil forsterke at hunden stjeler, så hold hånden klar når du begynner å legge godbitene på bakken. Vi kan også gjøre det enda vanskeligere ved å kaste godbitene rundt hunden. Den samme øvelsen kan du også gjøre med leker.

Her kan du se film med instruksjoner om hvordan vi kan trene omvendt lokking

For å gjøre øvelsen enda mer utfordrende og mer realistisk i forhold til terapihundsarbeid kan vi etterhvert trene hunden i å gå pent i bånd/fot forbi godbiter som ligger på bakken, trene øvelser som "hode i fang" eller apport med godbiter som ligger ytterst på bordkanten i nærheten av hunden, eller trene på at hunden skal kunne ligge på fanget selv om menneskene rundt har mat i hendene.

Uansett hva du ønsker å bruke øvelsen til; lykke til med treningen!

Miljøtrening og passitivitetstrening

Tidligere denne måneden skrev vi om viktigheten av miljøtrening, og spesielt for hunder som skal trenes til å bli besøks- og terapihunder. En terapihund må takle å bli tatt med på mange forskjellige steder med nye mennesker, inntrykk, og forstyrrelser. Det er derfor viktig at hunden er trygg i nye miljø, både for å kunne fungere til ønsket formål, men også for at det ikke skal være en unødig belastning for hunden. Også for "vanlige familiehunder" er det veldig viktig med miljøtrening, da våre hunder i dagens samfunn må kunne forholde seg til veldig mange forskjellige gjenstander og miljø. Tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering fra tidlig alder kan også forebygge mange utfordringer når hunden blir voksen. 

Miljøtrening på Sola flyplass

Jeg har fokusert mye på miljøtrening av våre hunder, og jeg har tatt dem med meg på alle tenkelige plasser med forskjellige forstyrrelser, både utendørs, og på plasser hvor det er lov til å ta med hunder inn. Vi har blant annet tatt turen til Stavanger sentrum, vi har gått på cafe, vært hos fotograf, vært på hundetreningsplassen, på flyplassen, på skole, dagsenter og sykehjem (under praksis), på diverse forelesninger, og jeg har tatt dem med på besøk i forskjellige hjem.

I Stavanger sentrum

Når vi arbeider med miljøtrening er det viktig å se etter tegn på stress og tegn på at hunden er ukomfortabel i miljøet.  Tegn på dette kan være pesing, mye snusing, skvetting av høye/uventede lyder/bevegelser, mye trekking i båndet, og generell uro. Med andre ord tegn på at hunden ikke klarer å slappe av.  Det kan derfor være lurt å sette seg ned for å se om hunden roer seg ned eller om den er for forstyrret av omgivelsene til å kunne slappe av.

I treningen har jeg også satt meg som mål at sålenge jeg forholder meg passiv skal hunden legge seg ned og slappe av.  Jeg har derfor fokusert på å trene "ro"/passitivitet, som kort fortalt går ut på å belønne hunden for å legge seg ned, og for å bli liggende. Det er også veldig gunstig for hundenes del at de kan slappe av i nye og forskjellige miljø, og ikke lett blir stresset eller sliten

Lucy slapper av på flyplassen i Stockholm mens jeg sjekker rutetabellen

Når man så skal starte miljøtreningen av en valp/voksen hund vil jeg anbefale å starte med ro/passitivitetstrening. Ta med deg valpen/hunden på forskjellige steder, slik som lekeplassen, flyplassen (når det er lite folk!), på utecafe, på kontoret, på den lokale hundetreningsplassen, og lignende. Sett deg ned ett stykke unna folk/hunder/andre forstyrrelser og la hunden få sitte å kikke. Dersom du ser at hunden ikke klarer å roe seg og gjerne blir oppgiret av å være der kan du trekke deg lengre unna forstyrrelsene. Når hunden roer seg og gjerne legger seg ned kan du belønne hunden med en godbit. Hunden vil da gjerne se på deg for å prøve å få flere godbiter, men da ignorerer du hunden til den legger seg ned og slapper av igjen. På denne måten får vi belønnet hunden for å ligge i ro og slappe av, samt at den får gode assosiasjoner med miljøet. 

Passitivitetstrening under foredrag

I tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også kunne generalisere øvelser til nye miljøer mye lettere. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen. Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter deres leker. I tillegg synes barna at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med i bloggen for flere artikler om miljøtrening og "veien til en terapihund"

Besøkshunden Isa

Dette blogginnlegget er en del av en serie hvor vi presenterer ekvipasjene som har gått kurs hos oss. Dette innlegget handler om besøkshunden Isa, og teksten er skrevet av Isas eier og besøkshundfører Kristine Høyland. 

Navn på besøkshund: Isa

Alder: 3 år

Rase: Staffordshire Bull Terrier

Fører: Kristine Høyland

Isa elsker kos og nærhet, gir mye av seg selv, og er tålmodig. Det synes jeg gjør henne godt egnet som besøkshund. Jeg har alltid blitt fortalt at hun er noe for seg selv, noe jeg er helt enig i (hehe)

Da jeg så annonsen om Besøkshund-utdannelsen, følte jeg at dette var noe vi bare måtte gjøre. Dette var midt i blinken for oss. Selv er jeg sykepleier, å jobbe med folk har alltid stått mitt hjerte nært. Det å kunne bidra til å gjøre noens hverdag litt bedre er utrolig givende. Tenk å få gjør dette, samtidig som jeg har med meg Isa. Fantastisk!

Ønsket mitt med denne utdannelsen, er å få gjøre en liten forskjell i hverdagen til folk som bor på institusjoner. Det er ikke alltid de kommer seg ut for å få nye impulser. Å bringe Isa inn i denne settingen, har vist seg å være noe som blir satt pris på. Hun sjarmerer de fleste i senk, selv skeptikere har hun vunnet hjertet til. Hun viser triks som å vinke, high 5, krype og å gi kos på kommando (selv om hun også gjør dette frivillig er det litt stas å kunne si «kos», så kommer hun opp og gir deg en klem) Hun sitter ved siden av folk både på gulvet og i sofa. Hun søker etter hånden på dem hun koser med. Tar snuten under hånden og «hiver» den opp. På denne måten sier hun kos med meg :) Dette faller i god jord. «Se hun vil jo kose med meg!», får jeg høre ofte. Det får den personen Isa koser med til å føle seg spesiell. Vinking er utrolig sjarmerende synes de vi besøker. At hun vinker når vi skal gå, fører til mye latter :)

Under utdannelsen syntes jeg det var utrolig lærerikt å lære mer om hundens språk. Jeg visste litt fra før, men fikk meg noen aha opplevelser. Etter kurset føler jeg at jeg kan lese hundene mine bedre, og vi har fått en dypere gjensidig respekt. Positiv innlæring var også utrolig spennende å lære mer om. Lærte mange nyttige tips til både hverdagslydighet samt for innlæring av triks. Jeg ble overrasket over hvor fort Isa tok de ulike nye øvelsene. Noen øvelser var litt mer vrine enn andre, som for eksempel å få henne til å ligge i bur uten å lage lyd. DET var en tålmodighetsprøve ;) Isa er som Staffer flest, en energibunt uten like som elsker godbit. Noen dager var det mer utfordrende enn andre å få henne til å gjør det jeg ønsket. Godbiten var mer interessant enn øvelsene ;) Da var det en utfordring å «hente henne inn» igjen.

Fra besøkshundkurset, her trenes det på øvelsen "hake i hånd"

Vi får oppleve mange flotte folk på våre besøk. Personlig synes jeg det er en ære å få lov til å gjøre dette. Tenk å få lov til å komme så nær folk, at de forteller om seg selv og livet de har hatt. Har blitt noen rørende møter. Ved det siste besøket vi var på, traff vi på en eldre dame som hadde hatt hund i mange år før hun kom på sykehjem. Hun lyste opp da vi kom inn i rommet. Isa gikk straks bort til henne og søkte kos. Damen bøyde seg ned for å kose. Det så litt slitsomt ut for henne å sitte så fremover lent  at jeg spurte om hun ville ha Isa opp på siden av henne i sofaen. (spurte selvfølgelig personalet først) Klart ville hun det, fikk jeg beskjed om. Jeg la ned teppet til Isa, slik at hun ikke lå direkte på sofaen. Isa la seg rett i fanget på damen. Da begynte damen å fortelle om hunden hun hadde hatt, og at den også hadde ligget slik hver dag. Det savnet hun, og hun syntes det var utrolig godt å ha Isa så nær. Damen kysset og klappet på Isa, sang for henne og kalte henne for «badene sitt» ("Barnet sitt" på jær-dialekt). De satt sånn i 15 min og bare koste. Personal som kom inn, smilte fra øre til øre. Dette var tydelig noe denne eldre damen satte pris på. 

Det var bare en av historiene jeg kunne ha fortalt. (Denne var friskest i minnet) Flere blir det garantert :) Noen ganger er det vanskelig å holde tilbake tårene, når jeg hører og ser reaksjonen til dem vi besøker. Vi er heldige som har fått denne muligheten :)

Isa og hennes eier og fører Kristine

Les gjerne mer om Isa i artikkelen "Kamphund skal glede eldre" i Stavanger Aftenblad 

og se innlegget om Isa og Viper på TvVest (spol frem til 0.13.12)

Terapihund under trening

I slutten av august fikk vi ett nytt familiemedlem og en ny kollega i Firbent Terapi.  
Han har fått navnet Mac, og er en 4 år gammel jack russell terrier. Han kommer fra Kennel Lucky Jack i Krøderen, og er sønnen til vår andre terapihund Lucy. 

Lucy og Mac på stand under Miljøsøndag

Mac er foreløpig under trening, og vi har ham i prøvetid mens vi evaluerer ham for å se om han egner seg som terapihund. Det er veldig krevende for hunder å arbeide i terapi med mennesker, og han må derfor testes for å kartlegge hans reaksjonsmønster, sosialitet med mennesker, hvordan han reagerer i fremmede miljø, samt flere andre momenter. Ett av de viktigste momentene vi tester er hundens reaksjon på røff behandling og atferd ovenfor nye og potensielt skremmende objekter. Dette testes for å se hvordan hunden reagerer dersom den blir skremt eller opplever noe ubehagelig. Det er ønskelig at hunder som skal brukes i terapi avreagerer på en bra måte, ikke viser vedvarende redsel eller reagerer med aggresjon. Vi tester for dette for å kunne "kvalitetssikre" hundene våre, for å sikre oss at de ikke vil reagere på en uønsket måte. 

Miljøtrening: Mac har lett for å slappe av i nye miljø

Mac har tatt flyttingen til ett nytt hjem med knusende ro, noe som har gjort at overgangen fra 2 til 3 hunder i hus har gått knirkefritt. Det er tydelig at Lucy setter pris på å ha sønnen hennes i hus, og det virker som at hun helt har glemt at hun er en voksen dame og ikke en valp når hun leker med Mac. Pippi har overraskende lett akseptert å få en herremann i hus, og hun ser faktisk ut til å sette pris på å ha ham her

Så langt har Mac vist seg å være en veldig omgjengelig og glad gutt, som mer enn gjerne vil hilse på alle. Han er en skikkelig kosegutt som aldri kan få nok oppmerksomhet og kos, samtidig som han er veldig rolig og lett å jobbe med. Vi ser frem til å bli bedre kjent med Mac og håper at han har arvet mange av hans mors gode terapihund-egenskaper!

Pelstell- og terapihund trening

Forrige torsdag etter endt kurs fikk jeg endelig litt tid til å trene mine egne hunder på instruktørtreningen.  Jeg fortsatte apporttreningen med Lucy, og vi er nå kommet til stadiet hvor hun lett griper gjenstanden, og holder den mens jeg går bakover med omvendt lokking.  Neste steg blir at hun må holde den gradvis lengre, og at jeg slipper og tar i den mens hun holder.  Jeg jobber også parallelt med håndtarget for å få en fin avlevering i hånden.  For meg er ikke det viktigste å få en fin og korrekt apport, men hun må kunne hente og levere forskjellige gjenstander i hennes arbeid som terapihund.   

Ettersom Pippi begynner å bli temmelig overgrodd i pelsen trente vi på håndtering, noe som ikke er det letteste med en overivrig Pippi

Resten av dette innlegget har blitt skrevet om i nytt temainnlegg om miljøtrening av terapihund

Apporttrening

Innimellom forrige ukes privattimer og kurs fikk jeg endelig trent litt på apportering med Lucy.  Det er veldig nyttig for en terapihund å kunne apportere, da det kan brukes i terapi med pasienter som fysisk trening/opprettholdelse av muskler i armer, eller det kan brukes som en morsom aktivitet.  Lucy liker å hente ball, (selv om vi må jobbe litt med at hun skal komme tilbake med den) så eg har jobbet med å øke interessen for andre gjenstander.  

Jeg begynte med å presentere gjenstanden (en tauknute) for henne i håp om å kunne shape inn at hun skulle bite over den.  Hun var overhode ikke interessert i knuten, men da jeg prøvde å kaste den ble den øyeblikkelig mer interessant.   Jeg klikket da for at hun sprang bort til den og etterhvert klikket jeg for at hun bet i den.  

Etter ett par repetisjoner var interessen for knuten mye større, og hun begynte også å plukke den opp.  Jeg begynte etterhvert å kreve at hun måtte plukke den opp og holde den over lengre tid (og samtidig helst komme mot meg) før hun fikk klikket.  

Jeg fikk også ett veldig smart tips fra en av mine instruktørkollegaer om å binde knuten til ett tau som jeg kunne dra mot meg etter at hun hadde plukket den opp, for slik å belønne henne for å komme med den mot meg.  

Jeg har dessverre ikke hatt tid til å trene ferdig øvelsen enda, men skal prøve å ta meg tid denne uken.  Fortsettelse følger...

Terapihundtest

Torsdag reiste jeg østover til Antrozoologisenteret på Ås, hvor jeg tok min utdannelse innen dyreassistert terapi.  Denne gang reiste jeg ikke for å utdanne meg selv, men for å mentalteste Lucy.  Mentaltesten er for å se Lucys reaksjonsmønster, og for å se om hun egner seg til å bli terapihund.  Testen består  av flere momenter, blant annet sosialitet ovenfor hunder og mennesker, reaksjon på nye objekter, høye lyder, og en lydighetsdel.   

Jeg har i tiden etter at jeg fikk Lucy ikke konsentrert meg om å trene lydighet, men kun fokusert på å se hvordan hun er med mennesker, hvordan hun er i nye miljø og hvordan hun reagerer på potensielt skremmende objekter.  Hun har ikke vist noen tegn til utrygghet, hun liker både mennesker, barn, og hunder, og hun slår seg fort til ro i nye miljø.  Jeg har også fått mine kjære kollegaer på Siddis hundeskole til å teste hvordan hun er med mennesker og hvordan hun takler litt røff håndtering, noe hun har taklet veldig bra.

Lucy bestod testen, og teamet som testet henne mener hun vil gjøre en god jobb som terapihund.  Jeg kommer til å fortsette å trene henne i grunnleggende lydighet, samt trene på nyttige øvelser og morsomme triks som kan komme til nytte i dyreassisterte intervensjoner.

Problematferdskurs og miljøtrening

På søndag var det 2. dag av Siddis hundeskoles kurs i atferd og problematferd.  Kurset tar for seg hunders atferd, hva problematferd er, årsaker til problematferd, og hvordan man kan  fjerne problematferd hos hunder.  Problematferd er enkelt fortalt all atferd hunden gjør som eier finner problematisk.  I enkelte av tilfellene er det kun eier som har problemer med hundens atferd, men dessverre er årsaken til mye problematferd redsel hos hunden, og det er dermed også ett stort problem for hunden.  Typiske eksempler på problematferd som er problematisk for både hund og eier er utagering og bjeffing mot hunder og mennesker, som i de fleste tilfeller kommer av usikkerhet.

Det finnes dessverre flere produkter på markedet som påstår at de på en enkel måte skal fjerne problemet med blant annet bjeffing, som for eksempel bjeffehalsbånd.  Det finnes ulike typer bjeffehalsbånd, bjeffehalsbånd med strøm er heldigvis forbudt både å selge og å bruke hvis man ikke er instruktør på sauekurs (§ 3 Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund), men dessverre er det enda lov til å kjøpe og selge halsbånd som spruter sitron, selv om det ifølge norsk lov ikke er lov til å bruke (går under § 26 i dyrevelferdsloven).  Slike bjeffehalsbånd og andre former for bruk av straff kan fjerne symptomet (bjeffingen) men det vil ikke fjerne årsaken, ettersom det ikke fjerner redselen.  For å bruke meg som eksempel; dersom noen holder en edderkopp foran ansiktet mitt og slår meg i hodet når jeg skriker, vil jeg kanskje ikke skrike neste gang personen gjør dette, men jeg vil være minst like redd for edderkoppen, og sannsynligvis enda mer redd, ettersom edderkoppen i tillegg ble forbundet med ett ubehag.

Ifølge denne videoen skal bruken av strømhalsbåd under innkalling "reinforce and polish desired behavior" og "polish and improve communication between the pet owner and the dog".  Følg med på kroppsspråket til "Nutty", ville du utsatt din hund for denne type trening?

Og for de som tviler på hvor ubehagelig strømhalsbånd kan være, er det bare å se her:

Vi var også innom andre metoder som man kan se enkelte selverklærte eksperter på tv benytte, deriblant kveling av hunden med strup til den blir "calm submissive", og flooding.  Det kan se veldig fint ut på tv, men en hund som ikke kan puste er hverken "calm" eller "submissive".  Flooding går ut på å utsette hunden for så mye av det den er redd for i håp om at den finner ut at det ikke er farlig, og slutter å reagere på det som var skummelt.  Dette kan fungere på noen, men sannsynligheten er veldig stor for at hunden vil bli enda mer redd.  For å bruke meg selv som eksempel igjen, er sannsynligheten mye større for at jeg ville blitt enda mer redd for edderkopper dersom noen hadde tvunget meg inn i ett rom fullt av de ekle små beistene.

Metodene vi anbefaler for å få vekk problematferd knyttet til redsel er habituering og motbetinging.  Habituering er enkelt forklart å venne hunden gradvis til det som den synes er skummelt, til den ikke lenger reagerer like mye på det.  Motbetinging vil si å forandre hundens assosiasjoner, og ved å trene øvelser som "kindereggøvelsen", hvor man belønner hunden for øyekontakt og for å se mot det som er skummelt, vil hunden etterhvert assosiere det skumle med noe positivt (belønningen) og usikkerheten vil forsvinne.
Mer om problematferd kan du lese i Arne og Siris bok "100 % positiv problemløsning" som kommer ut  i høst.

Lucy følger med på Arne som foreleser

Kurset ble holdt inne på Jærhagen, og jeg fikk dermed en veldig fin anledning til å slå to fluer i en smekk ved å få med meg foredraget samtidig som jeg fikk trent Lucy på å være i ett nytt miljø og på å slappe av blant mange mennesker.  Lucy var veldig flink, hun la seg til å slappe av på gulvet mens hun fulgte med på Arne som foreleste, og hun fikk også trening i å ligge på fanget til ett par av deltakerne på kurset.

Forelesningen ble enda mer interessant da vi så en film av en hund som ble utsatt for flooding

Det er slitsomt å være på kurs

Trening til instruktørkurs del 3

Forrige uke gikk til mesteparten av tiden med hundene til å trene til første helgen av instruktørkurs del 3, som omhandler problematferd.  Til denne helgen skulle vi trene på grunnferdighetene innen problematferdstrening; kontakt(sitt)øvelser, kindereggøvelsen, gå bakover, kontaktlyd, springe vekk, håndtering og på å ta i halsbåndet.  Pippi er ganske drillet i disse øvelsene, så jeg bestemte meg for å trene og bruke Lucy under kurset denne helgen ettersom hun ikke kan dem like godt.  I tillegg til å trene til instruktørkurset holder jeg også på å trene opp Lucy til å bli terapihund, og jeg jobber med å trene i forskjellige miljøer, og på å generalisere øvelser som sitt og ligg.  

Jeg begynte håndteringstreningen med å ta på Lucy, klikke, for så å ta vekk hånden og belønne med en godbit.  Jeg fortsatte å gjøre dette over hele kroppen, til hun synes det var kjekt å bli berørt over alt.  Deretter tok jeg på halsbåndet, klikket, tok vekk hånden og belønnet, før jeg fortsatte med å holde i halsbåndet, klikke og belønne.  Når hun syntes dette var kjekt gikk jeg videre til å begynne å dra forsiktig i halsbåndet, før jeg klikket og belønnet.  Til slutt kunne jeg dra henne i halsbåndet over flere meter, noe som også var målet med øvelsen og som kan være en fordel dersom man må få hunden ut av en uønsket situasjon.    

Jeg hadde allerede trent inn en kontaktlyd med Lucy, men øvde på å generalisere denne i flere miljø, samt trente på å springe vekk, noe som også kan være nyttig dersom man befinner seg i en situasjon man ikke er sikker på om hunden kan takle.

Til terapihundtreningen jobbet jeg med å generalisere "ligg" øvelsen på flere plasser, underlag, og oppå steiner, benker og lignende.

Miljøtrening

På fredag var jeg på besøk på Drivkraft, hvor min flinke grafiske designer Kristin Trana jobber.  Hun har designet og laget infoflyers til firmaet mitt, som gir ett lite innblikk i hva dyreassisterte intervensjoner er, og hvem som kan ha nytte av dyreassisterte intervensjoner.
Jeg tok med meg Lucy for å trene på nye miljø, og på å kunne slappe av i alle miljøer.  Hun har lagt seg til en liten uvane med å pipe dersom hun ikke får nok oppmerksomhet, men ettersom det ble ignorert la hun seg til å slappe av under pulten til Kristin.  Uheldigvis for henne er det ikke alltid like lett å bevege seg under kontorpulter, og hun klarte på merkelig vis å vikle seg inn i noen av ledningene;

Litt hjelp takk?