Hvilke krav bør man stille til en utdanningsarrangør?

Kompetanse - Kvalitet - Sikkerhet

Det har den senere tiden blitt flere tilbydere  av besøks- og terapihundsutdanning i Skandinavia. Det finnes flere aspekter å ta i betraktning når man velger utdanningsarrangør. Her kommer noen spørsmål du kan stille deg selv før du melder deg på kurs.

- Følger utdanningen noen krav eller retningslinjer? Har arrangøren egne retningslinjer, følger man en nasjonal standard eller følger man bransjeorganisasjoners krav og retningslinjer?
- Følger man Socialstyrelsens veiledning? (Socialstyrelsen er tilsvarende det norske helsedirektoratet)
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund relevant utdanning?
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund egen praktisk erfaring fra arbeid med dyreassisterte intervensjoner?
- Hvor mange kurstimer med instruktør inneholder utdanningen?
- Hvilken støtte får du som deltaker hos utdanningsarrangøren?
- Innebærer din utdanning at du har mulighet til å bli medlem i en bransjeorganisasjon?
- Arbeider man for en felles og kvalitetssikret bransje?
- Utføres det egnethetstester?

Du får var du betaler for

Mange tar med sin uutdannede hund på arbeid og dette resulterer ofte i at hunden finner egne strategier på å håndtere situasjonen på arbeidsplassen. Ett scenario som vi håper aldri oppstår er om en hund skulle bite eller klare å velte en bruker. Noe så enkelt som en risp fra en uslipt klo kan gi skade på brukere. Alle ønsker å komme i arbeid så snart som mulig, men faktum er at du får hva du betaler for. Ett kort kurs innebærer ofte en lavere pris, men prisen du må betale er at du ikke får de verktøyene som du trenger for å arbeide på en sikker og trygt måte.

Dette vil kunne påvirke hele bransjens rykte og underbygge dens troverdighet samt besøks- og terapihundsekvipasjenes arbeidsmuligheter. Vi arbeider for en utdanning som skaper en trygghet mellom hund og fører og en ekvipasje som profesjonelt kan arbeide i ulike miljøer som kan være krevende for den vanlige familiehunden. I utdanningen lærer man seg å gjøre risikoanalyser og skape ett sikkert miljø.  Dette er ikke noe man får til på kun ett helgekurs. 

Hvilke rettigheter gir utdanningen deg?

Flere og flere arbeidsplasser og kommuner krever i dag at både hund og fører skal ha en solid utdanning for å kunne benytte hunden i arbeid. Våre utdanninger legger også vekt på at ekvipasjen skal være klar over dens ansvarsforhold, slik at det er avklart mellom ekvipasjen og arbeidsplassen dersom ett uhell skulle skje. 

Klarer dere diplomeringen?

Som hundefører må du også tenke over om din hund er egnet. Mange utdanningsarrangører utfører ikke egnethetstester eller utfører tester men slipper inn uegnede hunder for å tjene mer penger. Spørsmålet du bør stille deg selv er- kommer jeg til å bestå eksamen? Kommer du til å få avkastning på investeringen din? Hos oss i både Norske Terapihundskolen og Svenska Terapihundskolan tenker vi at egnethetstesten er ett verktøy for oss for å kartlegge hund og førers forutsetninger for å bestå utdanningen. Når vi egnethetstester en hund og fører og tar dem opp på kurs har vi også gjort en evaluering om at denne ekvipasjen har de forutsetningene som kreves for å kunne bli godkjent. 

Kvalitetssikring / krav til utdanning

Vi vil gjerne fortelle litt om hvordan vi tenker om kvalitetssikring og hvordan vi arbeider med Svensk Standard för utbildning av vårdhundsteam (SS 8760000:2013). Vi har per dags dato ikke ett tilsvarende offentlig dokument her i Norge, og vi har derfor valgt å arbeide etter den svenske standarden. 

Svensk Standard för vårdhund er ett dokument som setter krav og anbefalinger for utdanning av vårdhunder som skal arbeide innen eldreomsorg, demensomsorg og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Dette er en standard som ble laget for å holde ett høyt kvalitativt nivå på ekvipasjene som arbeider innen disse brukergruppene. Standarden beskriver krav til forkunnskaper, utdanningsplan og kravspesifikasjon for teoretisk og praktisk prøve.  Standarden er ett bra dokument å følge men kan tolkes ulikt, og vi vil derfor tydeliggjøre hvordan vi ser på standarden og hvordan vi har valgt å bruke den som styrelsesdokument i alle våre utdanninger. 

Når man utdanner seg hos oss begynner man med:

Steg 1

• – Egnethetstesten. En test hvor vi ser på hund og førers forutsetning for å gjennomføre utdanningen. Vi ser på hvordan hunden klarer de påkjenninger som den vil bli utsatt for i arbeid innen utdanning, helse og omsorg. Egnethetstestene er tilpasset kursene og vil variere noe avhengig om du tenker å utdanne deg til besøks- eller terapihund, eller om du ønsker å utdanne din hund til å arbeide med barn under 13 år.   

Steg 2

• - Besøkshundutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å kunne besøke institusjoner innen helse og omsorg. Dette er også første delen av terapihundsutdanningen. Besøkshundekvipasjen gjør enkle besøk som ikke er målrettede og som ikke krever dokumentasjon og evaluering. Besøkshunden kan være en personalhund som er med den ansatte for å blant annet motivere beboere/deltakere til sosialt samspill eller aktivitet. Mange som velger denne utdanningen ønsker også å arbeide som frivillig.

Steg 3

• - Terapihundsutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å arbeide profesjonelt med hundeassisterte intervensjoner. Hund og fører arbeider målrettet, dokumenterer og evaluerer intervensjonene. 

I våre utdanninger inngår disse emnene:

- Dyrevelferd og helse
- Hundens etologi (språk og atferd)
- Praktisk trening av hund
- Menneskers helse, etikk og verdier
- Kommunikasjon, hvordan vi møter og forholder oss til menneskene vi arbeider med
- Tjenestehundens intervensjoner skreddersydd til den enkelte
- Virksomhetsforlagt praksis 

Under besøkshundutdanningen får deltakerne en grunnkunnskap om disse emnene, mens vi under terapihundsutdanning går i dybden på disse emnene. Vi følger den svenske standarden både når det gjelder emner, studietimer og eksamenskrav. 

Hva kan man forvente seg av en ekvipasje?

Vi utdanner ekvipasjer til å arbeide som sosiale tjenestehundekipasjer. Som ekvipasje arbeider man enten selvstendig eller i samarbeid med fagfolk. Standarden beskriver hvilken kompetanse hund og fører skal ha ved eksaminering. Som arbeidsgiver er det viktig å være bevisst på hvilken øvrig kompetanse man ønsker av fører. Noen arbeidsgivere ønsker en spesifikk kompetanse hos fører som for eksempel sykepleier, ergoterapeut, pedagog og lignende. 

I standarden for vårdhund må man ha minst to års videregående utdanning samt to års yrkeserfaring innen helse og omsorg. Vi har valgt å avvike fra dette punktet på vår terapihundsutdanning ettersom vi har deltakere som har kompetanse innen andre områder, slik som pedagoger og andre ansatte innen oppvekst og utdanning. Dette innebærer ikke at vi har lavere krav til kvalitet eller kompetanse hos hundefører.

Det andre punktet som vi har valgt å avvike fra standarden på er kravet om å ha en etolog med minst ett år praktisk arbeid med sosiale tjenestehunder tilstede ved testsituasjonene. Vi har søkt lenge og grundig og fått beskjed av organisasjonen Sveriges Akademiska etologer at det ikke finnes noen etologer i Sverige som har denne kompetansen. Vi arbeider med å utdanne og skape kontakter som på sikt vil gi oss mulighet til å ta inn en etolog med kompetansen vi søker etter. 

Vi hever kvaliteten!

Vi har også valgt å ta stilling til de som velger å benytte hunder i arbeid med barn under 13 år. Standarden gjelder for arbeid med voksne mennesker og for å få arbeide med barn under 13 år krever vi at man skal utføre en egnethetstest for arbeid med barn, samt fullføre vår 6 dagers utdanning. Arbeid med barn er enormt krevende for hundene og det er få hunder som egner seg til å arbeide med barn. 

Vi er en stor familie - Videreutdanning

Vi ønsker å holde kontakten med våre ekvipasjer. Nettverk er veldig viktig ettersom man er alene i sitt arbeid som hundefører. Vår dialog med de som arbeider aktivt ute i forskjellige virksomheter gir oss mulighet til å kontinuerlig oppdatere og utvikle våre utdanninger i takt med at bransjen utvikles og nye områder må tas hensyn til. Vi vil etterhvert arrangere både utviklingstreff og workshops innen ulike tema. 

Hunder til motivasjon og refleksjon

Besøks- og terapihunder er ett mektig verktøy til både motivasjon og refleksjon. Vi kan blant annet benytte hundene for å motivere til å gjøre livsstilsendringer i forhold til trening, kosthold og generell helse og velvære. Ved å benytte hunden som eksempel eller ved å diskutere hundens "tanker", følelser og atferd kan vi få brukerne til å reflektere over egne tanker, følelser og handlinger.

Monica som har gått vår besøkshundutdanning arbeider på sykehjem for eldre med demens, hvor hun har med hunden hennes Lykke. Lykke er til stor glede for mange, og hun har også fått en av beboerne til å forandre kostholdet ved å slutte å spise store mengder marsipan. 

Monica forteller: "Han ville gi marsipan til Lykke, men jeg sa at hun ikke kunne spise det da hun kan bli dårlig i magen. Da fant han ut at han mest sannsynlig også kunne få dårlig mage av marsipan, så da sluttet han. Nå kjøper han heller snop til oss på kontoret, så vi kommer til å trille når jula kommer! Det er fascinerende hvordan demente pasienter kan gå rundt å huske på hunden som ligger på kontoret hele dagen, men de husker ikke det de har spist for 5 minutter siden."

Å være utdannet

Dette blogginnlegget er skrevet av vår kollega Sara Karlberg i Svenska Terapihundskolan, og innlegget er oversatt fra deres blogg 

I blant får jeg spørsmål om hvorfor man må utdanne seg og sin hund, og fremfor alt; hvordan kan vite at en ekvipasje er utdannet?

Den svenske bransjen for dyreassisterte intervensjoner er i startfasen, og er enn bransje som er på fremmarsj. Vi har nettopp fått publisert en standard for utdanningskrav til vårdhunder, hvor jeg Sara Karlberg har sittet med i komiteen for TK551 hos SIS (Swedish Standards Institut) som representant for Sandinaviska Vård- och Terapihundsforeningen. Standarden er nå publisert og heter: SS 8760000:2013

Denne standarden kan man kjøpe hos SIS. Det er en standard som er formet som krav til utdanning av vårdshundsekvipasjer innen eldreomsorg, demensomsorgen, og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Det innebærer nettopp dette. Det er med andre ord ikke en utdanning som retter seg til andre arbeidsområder. Dette er både bra og ikke så bra. Det er bra etter min mening da jeg anser at vårdhunden ikke skal arbeide med barn under 13 år dersom man ikke har utført en egnethetstest og tilpasset utdanningen med ett tillegg der man også gjennomgår arbeid med barn med forskjellige behov. Det er ikke så bra i den forstand at jeg skulle ønske at vi i dag hadde tydeligere retningslinjer og krav for hvordan terapihundsutdanningene skal se ut. 

De som går utdanning hos oss kan være førskolelærere, psykologer, samtaleterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter også videre. Avhengig av hvilken bakgrunn man har har man også ulike behov for utdanning av seg selv og egen hund. Her er det viktig at man har kunnskap om det området som hunden og føreren skal arbeide innom slik at de også får den kunnskapen de behøver med seg i ryggsekken. Det er bra at standarden finnes, og vi kommer til å benytte oss av denne når vi utdanner vårdhunder, samt benytte standarden som en bakgrunnsmal for våre besøks- og terapihundsutdanninger. Det vil  derimot være umulig å følge den til punkt og prikke da den kun er skrevet for tre spesifikke målgrupper, mens terapihunder arbeider med flere målgrupper. Vi arbeider for og vi vil virkelig at det skal finnes retningslinjer for utdanning av alle sosiale tjenestehunder, og vi håper at vi i nærmeste fremtid kommer i gang med standardiseringen av de andre yrkesretningene innen sosiale tjenestehunder. 

Når man utdannes gjennom oss får man ett idkort og ett tjenestedekken til sin hund. Dette er for at man når som helst skal kunne be om å få se identifikasjon, kunne verifisere at ekvipasjen er utdannet og hvor de har tatt utdanningen. Ekvipasjen skal gjøre en kvalitetstest hvor man viser at hunden fremdeles er arbeidsdyktig og like egnet for arbeidet som da den ble sertifisert. Dette skal gjøres hvert 2. år. På idkortet står det også utløpsdato som også gjelder som påminnelse for kvalitetstesten. 

Hvorfor gjør vi så dette?

Vi ser ganske ofte hunder som arbeider på arbeidsplasser/boliger/institusjoner som ikke trives. Vi vet at de hundene som utdanner seg hos oss holder en god kvalitet og har hundeførere som bryr seg om sine arbeidskolleger. For oss er sikkerheten veldig viktig, like viktig som dyrevelferden. 

Besøkshunden Tamara

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Tamara som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Tamaras eier og besøkshundfører Ove Obrestad som sammen med Tamara arbeider som besøkshundekvipasje for Hå frivillighetssentral

Navn: Tamara (Born at sea)

Alder: 7,5 år

Rase: Berner Sennenhund

Fører: Ove Obrestad

Tamara er en av familiens to Berner Sennenhunder, hun elsker kos og oppmerksomhet, noe som trigget interessen min til å finne ut av muligheten for å glede eldre og trengende med henne. Jeg er selv ikke i verken helsesektor eller noe sånt, men jeg så at dette måtte være noe for oss da Hå Frivilligsental skulle  ha frivillige. Nølte ikke og ble heldigvis en av de utvalgte. Vi koste oss på kurs, lærte mye nytt. Og i dag gleder vi oss stort når vi skal rundt på institusjoner i Hå Kommune. 

Hva mer givende er gledeshyl og at noen spretter opp av stolen når de ser oss kommer inn døren. Nylig fikk vi også bevist at det er ikke bare små hunder som kan være i fanget, Tamara var halvveis i fanget til sin favoritt og ble sunget vuggesanger til og holdt rundt. Du ser lang vei at både hund og bruker liker oppmerksomheten, noe som da gjør at jeg er bare enda mer sikker på at dette var det rette for oss ;-) 

Oppfordringen er: Ta kurset og kom deg ut på besøk, dette er kjempekjekt og givende.

Ett siste farvel

Denne historien er skrevet av Monica Vehus som gikk vårt besøkshundkurs i sommer sammen med den portugisiske vannhunden Lykke. 

Lykke begynte på besøkshundkurs da hun var 12 uker gammel. Før vi begynte på besøkshundkurset hadde hun vært med meg på jobb på sykehjem siden jeg fikk henne. Hun hadde en stor favoritt pasient som het Kari, og hos henne fikk hun bli med inn på rommet å være løs, klatre på fanget, tygge på rullestolen, slikke og være den hypre valpen som hun var. Hver gang vi nærmet oss rommet ble hun helt fra seg av begeistring. Kari husket ikke mye, men holdt helt kontroll på valpen hun hadde blitt kjent med helt fra jeg fikk de første bildene av oppdretter. Og hun snakket ikke om annet når jeg var tilstede. 

Jeg og Lykke tok ferie, og deltok på besøkshundkurset før vi måtte på jobb igjen på slutten av sommeren. Da vi kom tilbake var Kari blitt veldig dårlig, og hun lå for døden. Ingen hadde hatt kontakt med henne på flere dager. Pårørende tok tak i meg å spurte med en gang om jeg hadde hunden med meg. Det bekreftet jeg og de spurte om jeg kunne ta henne med inn i sengen hennes. Pårørende selv var redd hunder, men visste hvor glad Kari var i Lykke. Jeg tok med Lykke i bånd mot rommet og hun ble helt vill og hoppende glad når hun skjønte hvor vi skulle. Da jeg åpnet døren til rommet, ble hun helt helt rolig. Gikk rett forbi pårørende og bort til sengen og ventet på at jeg skulle løfte henne opp. Jeg gjorde det, og hun la seg forsiktig ned, helt inntil og nesten under knærne som lå litt bøyd. Hun la hodet helt flatt i fanget og slikket forsiktig Kari på hendene som lå der helt livløs. Av og til snudde hun seg mot meg med pirajatennene og beit i mine hender, snudde seg tilbake og slikket hendene til Kari. Vi stod alle der med stor klump i halsen og tårer i øyekroken... Vi kjente nemlig alle den hoppende glade Lykke som ikke lot seg stoppe av noe som liten valp. 

Så at hundene forstår mer enn vi aner, er jeg ikke i tvil om.......

Historien er gjengitt med tillatelse fra pårørende

Egnethetstest besøkshundkurs

Vi får veldig mange spørsmål om hvordan man går frem for å få hunden godkjent som besøks- eller terapihund, og målet med dette innlegget er å forhåpentligvis svare på en del av spørsmålene dere har. Det er mye man bør tenke på, alt fra valg av rase, valg av oppdretter, miljøtrening og sosialisering, noe som vi vil vil skrive mer om i senere innlegg. Dette innlegget handler om veien videre når du har kommet så langt at du har en hund som du tror kan egne seg, og du ønsker å starte på selve utdanningen. 

Vi i Norske Terapihundskolen har en trinnvis utdanning hvor første trinn i utdannelsen er besøkshundutdanningen. I forbindelse med besøkshundkurset har vi en egnethetstest i forkant av kurset som også fungerer som en opptaksprøve. Det er mange som lurer på hvor mye hunden må kunne for å bli tatt opp til kurs, og mange er gjerne nervøse for at hunden ikke skal gå gjennom. Grunnen til at vi holder egnethetstester før kursstart er for å undersøke hund og førers forutsetninger for å kunne utdannes og sertifiseres som besøks- og terapihundsekvipasje. Les gjerne mer om hvorfor vi egnethetstester hunder i innlegget "Egnethetsteste eller ikke?"

Det er med andre ord ikke en ferdighetstest av hunden hvor den må kunne x antall øvelser for å se hvor lydig den er og hvor flink du er til å trene hund. Hunden bør derimot kunne grunnleggende "hverdagslydighet", det vil si øvelser som sitt, ligg, bli liggende, gå fint i bånd, og håndtere møte med andre hunder. Dersom hunden ikke skulle bestå alle testmomentene som går på lydighet (som for eksempel at den tar godbiter litt for hardt eller at hunden reiser seg når du har bedt den om å sitte og å bli) kan hunden fremdeles tas opp på kurset mot at dette trenes på og at du kan vise at hunden kan dette før eksamen.

Fra en tidligere egnethetstest; her ser vi på hvordan hunden går i bånd

Testen er utarbeidet for at vi skal kunne kartlegge hvordan hunden takler de påkjenninger som hundene kan utsettes for i arbeid som besøks- eller terapihund. Det er en grunnleggende mentaltest hvor vi ser om hunden har en tendens til å slå over og bli redd, aggressiv, eller om den kan ta skade av å jobbe som besøks- eller terapihund. Hundens velferd er med andre ord vår hovedprioritet. Etter gjennomført test får man en tilbakemelding på hva man bør trene på videre. Dersom hunden ikke skulle gå gjennom til kursstart kan man i mange tilfeller komme tilbake og ta testen igjen. Enkelte momenter tillater vi imidlertid ikke om hunden ikke består, blant annet dersom hunden viser aggresjon under momentene.                                                                                

Noen av momentene som det testes for er hvordan hunden takler:

- Å hilse på en vennlig fremmed

- Tilgjengelighet, hvor sosial er hunden, en fremmed roper- hva gjør hunden?
Små hunder: hvordan takler hunden å bli plassert i ett fang

Disse momentene går på hundens sosialitet, og på hvordan hunden takler å samhandle med fremmede mennesker i ulike situasjoner. Det er en forutsetning at hunder som skal arbeide med mennesker må være glad i å være rundt mennesker, både kjente og ukjente. Dersom en hund ikke er komfortabel med å være rundt mennesker er det heller ikke rettferdig eller dyrevelferdsmessig ansvarlig ovenfor hunden at den skal være nødt til å arbeide med mennesker.

- Berøring, en eller flere personer klapper på hunden
- Håndtering, løfte på poter, flytte tyngdepunkt, se på tenner
- Hard klem, hvordan takler hunden å bli holdt fast i en klem

Her er det stor forskjell på hunders "intimsone" og hvor glad de er i å få kos. Noen vil aller helst sitte oppi fanget eller ligge inni armkroken, mens andre foretrekker å stå på bakken å bli klødd bak øret.

Det er ikke mange hunder som synes at det er veldig kjekt bli håndtert på alle rare måter, men en besøkshund må kunne tolerere det

Her gir vi hunden en fast klem hvor hunden blir holdt slik at den ikke kan trekke seg unna. Dette er det noen hunder som synes er ubehagelig, men det er en helt nødvendig øvelse da dette er noe både eldre og barn kan finne på å gjøre mot hunden når den er på jobb

- Reaksjon på ukjente forstyrrelser, en visuell og en lyd

- Reaksjon på provokasjon, hvordan reagerer hunden dersom noen oppfører seg truende mot fører

Disse momentene er for å se på eventuell fryktreaksjon hos hunden. Den visuelle forstyrrelsen kan være ett sjal, en hette, ett teppe eller en poncho som en figurant har over hodet for å skjule ansiktet. Det er ikke ønskelig at hunden reagerer med aggresjon under dette momentet, da man gjerne kan treffe på mennesker med både sjal og hette ute på arbeidsplassen.

Visuell forstyrrelse i form av en poncho

Forstyrrelsen i form av lyd er ett skrammel som lager en høy lyd når hunden passerer. På sykehjem er det mange ting som kan lage mye lyd, en tralle eller ett bekken som faller i gulvet kan bråke og skremme hunden, og vi må derfor se om hunden takler en slik forstyrrelse, om den avreagerer og om den kan fortsette uten å bære preg av hendelsen.

Hunden får undersøke skrammelet, og vi sørger for at hunden har avreagert og er "ferdig" med skrammelet før vi går videre

- Gå pent i bånd
- Godbiter, hvordan tar hunden imot godbiter
- Førers lek med hunden

"Ta pent"

- Møte med fremmed hund

Det skjer at vi treffer på andre hunder når vi er på jobb med hundene våre, og hundene må derfor takle å treffe fremmede hunder som både er løse og som er i bånd

Egnethetstesten kan være veldig slitsom for hundene, men vi er veldig bevisst på hundens velferd gjennom hele testen. Dersom hunden skulle vise tegn til at den ikke klarer å avreagere eller at den ikke blir "ferdig" med noen av momentene avbryter vi testen slik at hund og eier kan få muligheten til å trene før hunden går opp til ny test. Vi avslutter alltid med noe positivt for hunden slik at hunden skal ha en positiv assosiasjon til oss, lokalet og til momentene i testen. Denne testen utføres tidligst på hunder som er 1 år, da vi ikke mentaltester valper og yngre hunder. 

Dette er litt om hvordan vi tester hunder som skal arbeide som sosiale tjenestehunder, men dette er ikke hele grunnlaget for bedømming av hund og ekvipasje som potensiell besøks-eller terapihundsekvipasje. Vi blir også kjent med både hund og fører gjennom kurset og baserer endelig bedømming på både testen, ekvipasjens arbeid gjennom kursets forløp og endelig eksamen. Vi kan derfor være trygge på at ekvipasjene som utdannes gjennom oss oppfyller kravene til kvalitet, kompetanse og sikkerhet både for brukere, personal, hund og fører.

Se facebooksiden til Firbent Terapi og Norske Terapihundskolen for mer informasjon

Mer informasjon om andre aspekter av "veien til en besøks/terapihund" kommer senere i bloggen!

Kommenter gjerne om du har spørsmål til egnethetstesten som ikke er besvart i dette innlegget!

Besøkshundekvipasjen Kira & Kjersti

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Kira som gikk besøkshundkurset hos oss i vår (må ikke forveksles med tidligere innlegg om besøkshunden med samme navn). Teksten er skrevet av Kiras eier og besøkshundfører Kjersti Reiestad som sammen med Kira arbeider som besøkshundekvipasje for Hå frivillighetssentral

Navn på besøkshund: Kira

Alder: 6 år

Rase: Shetland sheepdog

Fører: Kjersti Reiestad

Kira er mi flotte Shetland sheepdog tispe på 6 år. Siden hun var 6 mnd har hun vært med meg på jobb en gang i uken. Jeg er utdannet helsefagarbeider og jobber med psykisk utviklingshemmede i Sandnes kommune ved ett dagsenter. Mange av brukerne er utagerende og har mange fysiske problemer. Kira elsker å sitte i fanget og kose, spesielt er det når vi går tur i skog og mark med en autist som før han møtte Kira var redd for dyr. Nå kan han gå med henne i bånd. Dette gir mestring og masse gode følelser for han... Masse latter blir det også når Kira snurrer, står på to ben og får noe godt. 

2 ganger i måneden er vi på besøk på forskjellige institusjoner i Hå kommune under Hå frivillighetssentral. De gamle lyser opp når Kira tripper nedover gangen mot dem. Mange vil ha henne i fanget, klemmer og gir henne godbiter, og det er i slike stunder de gode historiene kommer frem. De forteller om oppveksten og det som vekker gode minner... Mange har hatt hund og både rase og navn kommer frem, da er ikke hukommelsen ett hinder. Jeg blir rørt når tårene strømmer og fjeset til de gamle er bare ett stort smil. Er takknemlig for å få dele en slik nydelig hundepersonlighet med så mange medmennesker ute i samfunnet

Kira og Kjersti

Egnethetsteste eller ikke?

Dette blogginnlegget er skrevet av vår kollega Sara Karlberg i Svenska Terapihundskolan, og innlegget er oversatt fra deres blogg. 

I dette innlegget tenkte jeg å lufte noen tanker jeg har hatt den siste tiden angående egnethetstester...

Hvorfor har vi dem? Er de virkelig nødvendige? Hvorfor utdanner man hunder uten å gjøre egnethetstester? 

Da jeg utdannet meg selv og min hund Alfonz til terapihundsekvipasje var det ikke vanlig å utføre egnethetstester. Jeg var mest bekymret over at han ikke skulle kunne apportere. Fokus på å klare eksamen var viktigere enn å finne ut om hunden var egnet for arbeidet eller ikke. Jeg brukte masse tid på å få min pincher som normalt hatet å ha noe i munnen til å endelig ville løfte og levere en apport til en deltaker. Det var ikke noe unormalt med det. Som sagt så gjort, jeg lykkes i å få ham til å apportere. HURRA!! Når jeg siden begynte å arbeide med ham som ett hundeteam innså jeg viktigheten av å egnethetsteste min hund. Takk og lov så hadde jeg en relativt balansert hund. Med relativt mener jeg veldig stødig og miljøstabil, men han hadde en seperasjonsangst som var hemmende i noen tilfeller. 

Jeg kan forstå at det er enkelt og lett å si at det er vel bare å ta med seg familiens hund inn på en bolig eller ett sykehjem. Der er lett å se gevinstene med å ta med seg hunden ettersom du som oftest får en umiddelbar effekt. Dette innebærer likevel ikke at hunden er egnet for jobben. Hvor ligger respekten for individet? Hunden? Arbeidskollegaen? Er det viktigere å få ha med hunden på jobben enn å finne ut om hunden virkelig trives?

Iblant kommer det hundeeiere til oss når vi arrangerer egnethetstester som forteller at de har hatt med seg hunden på jobb fra den har vært valp. Det går kjempebra sier de... Når vi så utfører en egnethetstest kan vi tydelig se hva hunden har blitt utsatt for og hvilke situasjoner hunden unngår. I beste fall har hunden ikke tatt skade av dette og det har gått bra. Hunden kan utdannes og vi kan trene bort eventuelle redsler eller andre atferder som ikke er ønskelige.  

Jeg vil si ett hipp, hipp hurra for alle valpeeiere som ringer oss så snart de har fått valp og spør hvordan de skal gå frem. Det er så viktig at man gir valpen gode forutsetninger for å bli en bra sosial tjenestehund. Miljøtreningen er alfa og omega, og det samme gjelder passitivitetstreningen. For ikke å glemme sosialisering og håndteringstrening. Vi må heller ikke glemme viktigheten av at hundeeieren kan lese sin hund. Som dere kan se er det mange områder som må klaffe for at en liten valp skal klare å arbeide i ett fremmed miljø med fremmende som kanskje selv har hatt ett tøft liv. Alt dette MÅ skje i rolige miljø, gjennom lek og med positiv forsterkning. 

Jeg treffer likevel fremdeles på utdanninger som ikke utfører egnethetstester og som fremfor alt ikke tester hunder som skal arbeide med barn under 13 år. Dette er ganske  uforståelig for meg. Det er riktignok lett å ta med en hund inn i en barnegruppe, men hva skjer når ulykken er ute og hundeeieren ikke har lest sin hund godt nok? Den fungerer jo bra i arbeid med eldre?! 

Ett annet scenario jeg har møtt på er når man velger å utføre egnethetstester på hunder under ett år. Fremdeles møter jeg på hunder som har blitt testet ved for eksempel 7 måneders alder. Har man uflaks kan man skremme hunden for livet. Da er karrièren kjørt og hunden har fått ett arr for livet. Til og med en hund som er ett år kan være uegnet å teste på grunn av nivået på modenhet. Dette er viktig at man om arrangør av test virkelig tar ansvar for. Vi har måttet bryte mange tester på grunn av at hunden viser tegn på stress eller annen typer uønsket atferd. 

Det er ikke sant at hunder som arbeider bra med eldre er like egnet for å arbeide med barn. Punktum. Det vet man om man selv har arbeidet med begge målgruppene. 

Så hvorfor skal man ha egnethetstester da? Jo, det finnes to hensyn her, dels fra ett dyrevelferdsperspektiv, ettersom hunden må trives med å arbeide. Det andre er selvsagt sikkerhetsperspektivet sett fra brukerens side- rett og slett for å forebygge en eventuell ulykke.

Har man så en hund som har gjennomført en godkjent egnethetstest, som har blitt utdannet og fått de rette verktøyene for å arbeide med sin hundefører, og en hund og hundefører som har en kjærlighet for andre menneskers helse og livskvalitet- da er livet helt herlig. Det finnes mange hunder og førere som er utrolig dyktige der ute. Det finnes mange kommende hundeteam som kommer til å briljere nettopp på grunn av at de har respekt for både hunden og dem de skal arbeide med.

Følg gjerne Svenska Terapihundskolans blogg her

Besøkshunden Kira

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Kira som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Kiras eier og besøkshundfører Jorunn Wiig som sammen med Kira arbeider som besøkshundekvipasje for Klepp frivillighetssentral

Navn på besøkshund: Kira

Alder: 6 år

Rase: Blanding

Fører: Jorunn Wiig

Kira er ei blanding tispe på 6 år. Selv så er jeg utdannet førskolelærer og har jobbet i barnehage i 20 år. Før og under studietiden jobba jeg på et sykehjem i ferier og helger. De som arbeider på sykehjem/institusjoner har en travel hverdag og  har ikke alltid tid til å gi beboerne den stimulien de trenger.  Dette har jeg tenkt en del på og ikke klart å gjøre noe med før nå. Den kosen og trøsten min hund har gitt meg har jeg lenge hatt lyst til å dele med andre.  Hun er en rolig og tillitsfull hund som elsker oppmerksomhet og kos.

Vi går 2 til 3 ganger i måneden på en fast avdeling på et sykehjem.

Det å se hvor stor glede beboerne har av besøket betyr så mye for meg. Flere av beboerne har sagt at de skulle ønske at hunden bodde sammen med dem og hun har fått tilbud om at de har plass til henne i sengen sin.

En av de ivrigste kommer alltid i full fart med rullatoren inn i stua og kan ikke få hunden fort nok i armkroken. Kira hopper alltid opp i sofaen og setter seg ved siden av han. Han blir så rørt av dette at tårene hans renner,"-Tenk at hunden kjenner meg igjen" sier han. En av de som jobber der har fortalt meg at den samme beboeren smiler på en spesiell måte når han koser med Kira. "Jeg har aldri sett han smile på den måten" sa hun til meg en dag jeg var på besøk.

En dag fikk vi besøke en beboer som ikke var i form og som lå i senga. Jeg satt meg i en stol ved siden av senga og Kira hoppet opp i fanget mitt. Hun gikk fra fanget og opp i senga. Der lå hun i armkroken og både hund og beboer slappet godt av. Vi pratet og det var tydelig at vi ble satt pris på. Senere i uka ser jeg i avisa at denne personen døde den dagen vi var innom på besøk. Dette må være en god avslutning på livet. Tanken på at vi fikk være med på dette gjorde meg ganske rørt.

En annen beboer var i stua sammen med datteren. Vi gikk bort og den gamle dama sier" -Å for en fin hund". Hun ler og får klappe hunden. Overhører litt senere en telefonsamtale dattera har der hun sier "-Det en besøkshund her og vet du hva mor sa....." Har sett flere tilfelle at vårt besøk rusker litt liv i seilet både når det gjelder språk og humør.

Trikset som har slått best an er kose trikset vårt. Da legger Kira labbene rundt halsen min og hodet inn til mitt. Kos generelt er vi best på.

 Det jeg har hatt mest nytte av på besøkshundkurset er øvingen med hunden og den tilbakemeldingen jeg har fått når vi trente. Har hatt utbytte av teorien vi lærte på kurset, spesielt det vi lærte om hundens kroppspråk.

Jorunn og Kira

Viktig informasjon til deg som vil utdanne deg og din hund

Oversatt til norsk fra Vårdhunden Othellos blogg, skrevet av Øystein Johannessen Quiding

For noen år siden var det ikke mange som visste at det var mulig å arbeide med hunder i omsorgs-sektoren, langt mindre hvordan man skulle utdanne hunder og førere for dette arbeidet. Noen få våget å eksperimentere med egne hunder, reiste utenlands og hentet inspirasjon og metoder fra organisasjoner som IAHAIO og Delta Society (dagens Pet Partners) og tilpasset det de så til svenske forhold. Over mange år utvikles dagens besøks-, terapi- og vårdhundsutdanninger, og dere skal vite at utviklingen absolutt ikke har vært lineær. Utdanningene har blitt endret flere ganger etter at man innså at noen løsninger ikke var gode nok for å tilfredsstille våre høye krav til kvalitet og ikke minst til dyrevelferd. 

Nå har vi kommet til ett punkt hvor det er aksept for hunder i omsorgs-sektoren. Jeg sitter ofte i møter med pasientorganisasjoner om utvikling av nye tjenester for hunder innen den svenske omsorgs-sektoren, deriblant organisasjoner som Astma og Allergiforbundet. Det er en stor glede å høre at de mest kritiske røstene mot hunder i omsorgen er villige til å forandre oppfatning basert på  resultatene som våre fantastiske hunder og deres førere kan vise til. Vi er dog inne i en meget kritisk fase (for bransjen). Vi må vise oss tilliten verdig. Vi har klart få døren på gløtt der vi tidligere bare møtte lukkede dører. Dersom vi fortsetter å arbeide systematisk med de samme høye kravene til oss selv og til våre hunder kan dørene vært åpne for oss om noen få år!  

Det er i denne anledning at jeg vil advare alle som vil utdanne seg og sin hund til å arbeide som besøks- eller terapihund. Velg rett utdanning! Jeg har i de seneste ukene fått flere mail og spørsmål angående utdanninger til besøks-, terapi- eller vårdhund som baserer seg på distanseutdanning, utdanning over nettet eller helgekurs over kun en helg. Det handler om "kursarrangører" som forsøker å utnytte at titler som besøks- og terapihund ikke er beskyttede og at det er mange som har en drøm om å arbeide med sin hund innen dette fagfeltet.  Fra Norge rapporterer NODAT, en veldig seriøs kursarrangør, at noen svindlere tilbyr terapihundsutdanning over en helg og utgir seg for å være NODAT. Ren svindel med andre ord. http://www.nodat.no/nyheter/

Dette er mest sannsynlig den største trusselen mot utviklingen i Sverige, at useriøse kursarrangører sender ut hundeteam som ikke er kvalifiserte og undergraver det vi har bygget opp. Heldigvis finnes det hjelp! Dersom du vil utdanne din hund kan du kontakte Skandinaviske vård- og terapihundsforeningen, www.svth.se. De kan fortelle deg hvilke kursarrangører som er seriøse og hvilke som ikke er det. Dersom du ønsker å ansette ett hundeteam og vil vite hvilke spørsmål og krav du skal stille angående utdanning, kan du kontakte oss på info@vardhundenothello.se.

Til slutt, til deg som vil utdanne din hund og som vurderer å velge den billigste og korteste utdanningen du kan finne vil jeg si dette: Vern om din hund! Besøks- og terapihundsyrket er forvirrende, stressende og direkte livsfarlig for en hund dersom den ikke er av rett kaliber og vel forberedt for jobben. La ikke din drøm bli ett mareritt for din beste venn.

Les gjerne er om Öystein og vårdhunden Othello på deres hjemmeside eller blogg

Illustrasjonsbilde: Besøkshunden Mac 

Besøkshunden Isa

Dette blogginnlegget er en del av en serie hvor vi presenterer ekvipasjene som har gått kurs hos oss. Dette innlegget handler om besøkshunden Isa, og teksten er skrevet av Isas eier og besøkshundfører Kristine Høyland. 

Navn på besøkshund: Isa

Alder: 3 år

Rase: Staffordshire Bull Terrier

Fører: Kristine Høyland

Isa elsker kos og nærhet, gir mye av seg selv, og er tålmodig. Det synes jeg gjør henne godt egnet som besøkshund. Jeg har alltid blitt fortalt at hun er noe for seg selv, noe jeg er helt enig i (hehe)

Da jeg så annonsen om Besøkshund-utdannelsen, følte jeg at dette var noe vi bare måtte gjøre. Dette var midt i blinken for oss. Selv er jeg sykepleier, å jobbe med folk har alltid stått mitt hjerte nært. Det å kunne bidra til å gjøre noens hverdag litt bedre er utrolig givende. Tenk å få gjør dette, samtidig som jeg har med meg Isa. Fantastisk!

Ønsket mitt med denne utdannelsen, er å få gjøre en liten forskjell i hverdagen til folk som bor på institusjoner. Det er ikke alltid de kommer seg ut for å få nye impulser. Å bringe Isa inn i denne settingen, har vist seg å være noe som blir satt pris på. Hun sjarmerer de fleste i senk, selv skeptikere har hun vunnet hjertet til. Hun viser triks som å vinke, high 5, krype og å gi kos på kommando (selv om hun også gjør dette frivillig er det litt stas å kunne si «kos», så kommer hun opp og gir deg en klem) Hun sitter ved siden av folk både på gulvet og i sofa. Hun søker etter hånden på dem hun koser med. Tar snuten under hånden og «hiver» den opp. På denne måten sier hun kos med meg :) Dette faller i god jord. «Se hun vil jo kose med meg!», får jeg høre ofte. Det får den personen Isa koser med til å føle seg spesiell. Vinking er utrolig sjarmerende synes de vi besøker. At hun vinker når vi skal gå, fører til mye latter :)

Under utdannelsen syntes jeg det var utrolig lærerikt å lære mer om hundens språk. Jeg visste litt fra før, men fikk meg noen aha opplevelser. Etter kurset føler jeg at jeg kan lese hundene mine bedre, og vi har fått en dypere gjensidig respekt. Positiv innlæring var også utrolig spennende å lære mer om. Lærte mange nyttige tips til både hverdagslydighet samt for innlæring av triks. Jeg ble overrasket over hvor fort Isa tok de ulike nye øvelsene. Noen øvelser var litt mer vrine enn andre, som for eksempel å få henne til å ligge i bur uten å lage lyd. DET var en tålmodighetsprøve ;) Isa er som Staffer flest, en energibunt uten like som elsker godbit. Noen dager var det mer utfordrende enn andre å få henne til å gjør det jeg ønsket. Godbiten var mer interessant enn øvelsene ;) Da var det en utfordring å «hente henne inn» igjen.

Fra besøkshundkurset, her trenes det på øvelsen "hake i hånd"

Vi får oppleve mange flotte folk på våre besøk. Personlig synes jeg det er en ære å få lov til å gjøre dette. Tenk å få lov til å komme så nær folk, at de forteller om seg selv og livet de har hatt. Har blitt noen rørende møter. Ved det siste besøket vi var på, traff vi på en eldre dame som hadde hatt hund i mange år før hun kom på sykehjem. Hun lyste opp da vi kom inn i rommet. Isa gikk straks bort til henne og søkte kos. Damen bøyde seg ned for å kose. Det så litt slitsomt ut for henne å sitte så fremover lent  at jeg spurte om hun ville ha Isa opp på siden av henne i sofaen. (spurte selvfølgelig personalet først) Klart ville hun det, fikk jeg beskjed om. Jeg la ned teppet til Isa, slik at hun ikke lå direkte på sofaen. Isa la seg rett i fanget på damen. Da begynte damen å fortelle om hunden hun hadde hatt, og at den også hadde ligget slik hver dag. Det savnet hun, og hun syntes det var utrolig godt å ha Isa så nær. Damen kysset og klappet på Isa, sang for henne og kalte henne for «badene sitt» ("Barnet sitt" på jær-dialekt). De satt sånn i 15 min og bare koste. Personal som kom inn, smilte fra øre til øre. Dette var tydelig noe denne eldre damen satte pris på. 

Det var bare en av historiene jeg kunne ha fortalt. (Denne var friskest i minnet) Flere blir det garantert :) Noen ganger er det vanskelig å holde tilbake tårene, når jeg hører og ser reaksjonen til dem vi besøker. Vi er heldige som har fått denne muligheten :)

Isa og hennes eier og fører Kristine

Les gjerne mer om Isa i artikkelen "Kamphund skal glede eldre" i Stavanger Aftenblad 

og se innlegget om Isa og Viper på TvVest (spol frem til 0.13.12)