Instruktørkurs problematferd 2. helg

I helgen var det 2. helg av instruktørkurset som omhandler problematferd, hvor temaet var redsel og stress.  Vi begynte med teori om hva redsel er, forebygging av redsel, og hvordan vi kan redusere redsel ved gradvis tilnærming og motbetinging.  Vi fikk også se effekten av medisiner mot angst (clomicalm) på Siris hund Ki.  Da vi begynte dette kurset fikk vi se hvordan Ki reagerte på biler, mopeder og sykler med utfall.  Slik atferd hos gjeterhunder undervurderes gjerne med unnskyldningen at hunden bare gjeter og ikke at det kommer av usikkerhet. 

Clomicalm gjør at noen av fryktsignalene blir kuttet slik at de ikke kommer frem til hjernen.  Clomicalmen har gjort at Ki ikke lengre utagerer mot bilene, men i stedet kan man nå se hvor redd hun er, og at hun prøver å komme seg unna de skumle bilene.  

Vi fikk også se ett eksempel på gradvis tilnærming og motbetinging med Solveigs terrier Cara, som er redd for fyrverkeri og skudd.  Arne spilte av ett lydspor med fyrverkeri fra pcen på lav lyd, for så å skru det gradvis oppover.  Etterhvert begynte Solveig å jobbe med å motbetinge lydene ved å si "bra"samtidig som lydene.  

Vi så etterhvert effekt av treningen; Cara sluttet å reagere på lydene med å se mot høytalerne, og reagerte i stedet med å se mot hånden til Solveig, i forventning om å få godbit.  

Tur og godbitsøk med hundene i pausen

Vi hadde også praksis hvor vi trente på ett "problem" med hundene våre.  Jeg og Marianne jobbet sammen, og trente på at Enya ikke skulle stjele mat av godbitvesker og lommer, og trente på at Lucy skulle "ta pent".

Her trener Marianne Lucy i å "ta pent", hvor hun gir henne godbiten som er inni hånden når Lucy ikke prøver å ta den ut av hånden på henne.  Etterhvert sluttet Lucy å prøve å ta den, og satt kun å ventet på at Marianne skulle åpne hånden slik at hun kunne få den.

 Etter kurset ble det som vanlig en tur på Hellestø.

Vi traff på en del kjente og var tilslutt over 20 hunder med eiere

På søndagen var temaet stress, hvor vi gikk gjennom hva stress er, hvordan det påvirker kroppen, kronisk stress, symptomer og årsaker, og hvordan vi kan forebygge og redusere stress.  Kan anbefale å lese Cecilie Køstes artikkel "Hva er stress?" på Canis.

I praksis jobbet vi med å utsette hundene våre for LITT stress, dvs å skremme dem LITT, som for eksempel å åpne en paraply litt brått i nærheten av hunden.  Jeg prøvde først å åpne paraplyen og hive den i bakken ved siden av Lucy, uten reaksjon.  Deretter prøvde jeg å hive en eske med kulepenner ved siden av henne, jeg prøvde å hive store tunge nøkkelknipper, og å hoppe brått ved siden av henne uten å få stort til reaksjon.  Dette gledet meg selvsagt, ettersom Lucy bør kunne tåle det meste for å brukes i terapi.

Tilslutt fikk vi provosert frem en reaksjon med en ny paraply som ble kastet mot henne, og vi fikk trent på det vi skulle trene på, nemlig kinderegg (motbetinging).  Hun avreagerte fint og jeg kunne etterhvert svinge den rundt og herje med den uten at hun brydde seg.   

Grunnen til at vi skulle gjøre dette var for at vi skulle få litt praktisk trening, og for at vi skulle se hvor lett det er å få det motsatte resultatet; nemlig at hunden blir mer redd for det man trener på.  Gjennom gradvis tilnærming og motbetinging ønsker vi å få en desensitisering, dvs at hunden reagerer mindre på det som er skummelt.  Dessverre er terskelen for å gå litt for fort frem veldig lav, og vi kan veldig lett få en sensitisering; dvs at hunden reagerer enda mer på det som er skummelt.  Her finnes ingen fasitsvar, man må se på språket til hunden, og heller gå veldig gradvis frem for å unngå at hunden blir mer redd.  

Vi snakket også om bruken av godbiter i trening av redsel, noe som ikke alltid er like heldig.  Dersom hundene går inn i "treningsmodus" eller er veldig opptatt av godbitene, kan treningen i beste fall bli avledning, men her er også muligheten for at vi får en sensitisering veldig stor, og vi kan presse hunden til å gjøre noe som egentlig skrider terskelen for hundens redsel.
Nok en lærerik og spennende helg med flere "aha" opplevelser!

Kurset ble igjen avsluttet med tur på Hellestø

Søteste lille Twist (som ikke er så liten lengre)

Godbitsøk

Hvorfor dra til stranden når man kan få sanden hjemme?  Resultatet av helgens hellestøturer er at jeg har fått sandstrand i sofaen og på gulvet...

Trippeltasking- passering

Gårsdagens tur i sørmarka ble flittig brukt til trippeltasking i form av passeringstrening med Pippi, Lucy og Thea.  Jeg har trent mye passeringstrening med Pippi og Thea, men dette var første gang jeg trente med Lucy, og ikke minst alle tre hundene på en gang.  Det funket kjempebra både med turgåere, joggere, syklister og folk med hunder.  Flinke jentene! 

Thea og Kira i vill lek

Da jeg skulle levere Thea tok det ikke lange tiden fra jeg var ute av bilen og til frolic posen begynte å bevege seg mistenkelig i bilvinduet...

"Aha opplevelser"

Denne uken har cavalieren Thea nok en gang flyttet inn i mitt lille vandrehjem for hunder, da hennes eiere er på ferie.  Denne uken har vært fullstappet med hundekurs, teorikveld for nye kursdeltakere og privattimer, og Thea og Pippi har derfor fått være med på lasset og fått trent og gått tur innimellom alt som har foregått.  Tirsdag var siste kurskveld for en runde med valp og hverdagslydighetskurs, og på denne kvelden bruker vi mange av øvelsene deltakerne har lært gjennom kurset på en tur, hvor vi trener på passering og innkalling i en mer naturlig og hverdagslig setting.  For å gi deltakerne flere hunder å trene passering mot trengte vi en "stunt hund", så jeg tok med meg Thea og trente passering sammen med de andre deltakerne.  

Det sies at man lærer så lenge man lever, og frem til nå har jeg fått to "aha opplevelser" av å trene med Thea.  Tidligere har jeg fått en "aha opplevelse" da jeg skulle lære henne å gi labb, og innså at jeg kun har trent henne i passive øvelser jeg har hatt bruk for i hverdagen (som kontakt, sitt, passering etc), og det var derfor en utfordring å få henne til å tilby nye atferder. 

"Gi labb"

   Denne ukens "aha opplevelse" kom da vi skulle trene passering med de andre deltakerne, selv om dette er en øvelse Thea og jeg har gjort mange ganger før og benytter mye på tur, innså jeg der og da har vi aldri trent dette uten Pippi...  

Med andre ord har jeg aldri trent Thea i passering uten Pippi, og det viste seg å bli en større utfordring enn jeg hadde regnet med.  Jeg er vant med å kun trekke meg ett lite stykke til side for veien når det kommer hunder forbi, og er vant til at Pippi og Thea sitter med øyekontakt og bryr seg minimalt om den passerende hunden.  Uten Pippi var situasjonen en annen, og jeg måtte trekke meg lengre unna for at den passerende hunden ikke ble en for stor forstyrrelse for Thea, samt at jeg måtte øke belønningsfrekvensen for å få henne til å bli med meg og ikke ønske å springe til den andre hunden.  

Slike slike "aha opplevelser" er veldig lærerike, og det ga meg også en tankevekker ettersom jeg håper på å få en ny hund i hus snart, og jeg vil da fokusere enda mer på å lære den nye hunden passering og andre øvelser uten Pippi.  

Thea finner seg fort til rette 

Passeringstrening

Trening

Noen bilder fra nok en treningsøkt på OD hvor jeg trente på leksen til neste instruktørhelg.  Ettersom jeg for tiden passer Thea fikk også hun trent litt på diverse kontaktøvelser og på target.

Thea er kjempeflink på kontaktøvelser

Simba legger pinnen foran beina mine...

etterfulgt av blikket: "væææær så sniiill å kast?"

Beate og Terkel trener triks

Løvjakt

For øyeblikket har jeg to jakthunder i hus; Pippi jakter lemen og andre gnagere, mens Thea jakter løv...

Lurven

Jeg fikk i går en telefon om jeg kunne plukke opp en hund som har vært i dyrevernets varetekt i påvente av resultatet i en dyrevernssak.  Hunden, en 10 mnd gammel hannhund som ble kalt for Lurven på grunn av hans litt rufsete schnauzer/terrier utseende hadde da stått på kennel siden januar, og ettersom saken nå var avsluttet og beslutningen om å ikke gi ham tilbake til sine tidligere eiere var tatt, vil han nå bli lagt ut til omplassering.  Han er en svært energisk kar, som trenger eiere med tid til lange turer og psykisk stimulering i form av trening.  Jeg trente kontakt, innkalling og gå pent i bånd med ham, og han forstod kjapt hva klikkeren betydde og jobbet villig for litt leverpostei.  

Sengen til Pippi falt i smake

Han hadde litt problemer med å falle til ro i starten, og lot rastløsheten gå ut over Pippis leker, papp og på dette bildet; en plastikkork

Solnedgang på Hellestø

Noen bilder fra en nydelig tur i solnedgangen på Hellestø

Tur i Melsheia

Noen bilder fra en fin og våt tur i området rundt Melsheia og Steinfjellet.

I Aboreet

Ja-benken på kjærlighetsstien

På Steinfjellet

Ikke lett å komme seg frem når is dekker hele stien

Snø- igjen!

Jeg våknet i morges til en hvit verden, og dette var trynet som møtte meg i vinduskarmen da jeg skulle ta bilde av hagen:  

Det kan nesten virke som at snøen også har en påvirkning på de firbente, og på turen på Hellestø i dag fikk Thea, Kira og Pippi ett alvorlig innfall av raptus, og freste rundt og rundt og rundt og rundt...

Passeringstrening

Når katten er borte...

...danser musene på bordet.  Etter at min andre halvdel reiste på "studietur" har det kommet en ny mann inn i mitt liv.  For de som kanskje tror jeg er veldig kynisk kan jeg informere om at min nye midlertidige samboer er en firbent herremann (også kjent som Bordeaux dogge) ved navn Johnny.  Pippi satte ikke like stor pris på å få en ny beboer i starten, men virker nå fornøyd med å ha gjort ham til en skikkelig tøffelhelt som finner seg i å bli kommandert rundt etter hennes ønske.  Johnny er stort sett en veldig rolig og bedagelig type, men kommer i sitt rette element når han får springe løs på tur.  Dette gjør Johnny til ett fantastisk fotoobjekt, da ingen bilder blir det samme på grunn av hans mange lag med rynker og lepper som danser når han springer;

Tur på Hellestø

Endelig har godværet begynt å komme tilbake til vestlandet, og jeg måtte derfor legge ut noen bilder av det flotte været vi hadde da jeg og Ingrid var på tur på Hellestø med Pippi og min deltidshund Thea 

Vi var bare LITT misunnelig på hun som red langs stranden

Var såvidt Thea klarte å stå stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett bilde