Hvordan lage klorebrett til hund

Mange hunder forbinder klosaksen med noe skummelt eller ubehagelig, og kloklipp kan være ett ukentlig mareritt for både hund og eier. Ved å lære hunden din å selv file neglene sine kan du aktivisere hunden din på en morsom måte, samtidig som neglene holdes korte uten å bruke tvang eller ubehag for hunden! 

"Oppskriften" er veldig enkel,  og alt du trenger er:

1. stk planke, gjerne behandlet slik at den ikke fliser. (Bruk gjerne deler fra gamle hyller slik som jeg har gjort)

1 (eller 2 avhengig av størrelse) sandpapirark. Jeg har valgt en litt grov variant, da neglene fortere slipes ned

Superlim eller sterk trelim

Når du så har alle materialene er det bare å sette i gang! Lim sandpapiret på planken og legg noe tungt oppå sandpapiret til limet tørker. 

Etter limet har tørket er klorebrettet klart til bruk! 

Så gjenstår det å lære hunden å klore på brettet. Dette kan trenes inn på flere måter, blant annet ved bruk av target og shaping. Følg med på bloggen for neste innlegg med beskrivelse av hvordan dette kan trenes!

Lykke til!

Besøkshunden Isa

Dette blogginnlegget er en del av en serie hvor vi presenterer ekvipasjene som har gått kurs hos oss. Dette innlegget handler om besøkshunden Isa, og teksten er skrevet av Isas eier og besøkshundfører Kristine Høyland. 

Navn på besøkshund: Isa

Alder: 3 år

Rase: Staffordshire Bull Terrier

Fører: Kristine Høyland

Isa elsker kos og nærhet, gir mye av seg selv, og er tålmodig. Det synes jeg gjør henne godt egnet som besøkshund. Jeg har alltid blitt fortalt at hun er noe for seg selv, noe jeg er helt enig i (hehe)

Da jeg så annonsen om Besøkshund-utdannelsen, følte jeg at dette var noe vi bare måtte gjøre. Dette var midt i blinken for oss. Selv er jeg sykepleier, å jobbe med folk har alltid stått mitt hjerte nært. Det å kunne bidra til å gjøre noens hverdag litt bedre er utrolig givende. Tenk å få gjør dette, samtidig som jeg har med meg Isa. Fantastisk!

Ønsket mitt med denne utdannelsen, er å få gjøre en liten forskjell i hverdagen til folk som bor på institusjoner. Det er ikke alltid de kommer seg ut for å få nye impulser. Å bringe Isa inn i denne settingen, har vist seg å være noe som blir satt pris på. Hun sjarmerer de fleste i senk, selv skeptikere har hun vunnet hjertet til. Hun viser triks som å vinke, high 5, krype og å gi kos på kommando (selv om hun også gjør dette frivillig er det litt stas å kunne si «kos», så kommer hun opp og gir deg en klem) Hun sitter ved siden av folk både på gulvet og i sofa. Hun søker etter hånden på dem hun koser med. Tar snuten under hånden og «hiver» den opp. På denne måten sier hun kos med meg :) Dette faller i god jord. «Se hun vil jo kose med meg!», får jeg høre ofte. Det får den personen Isa koser med til å føle seg spesiell. Vinking er utrolig sjarmerende synes de vi besøker. At hun vinker når vi skal gå, fører til mye latter :)

Under utdannelsen syntes jeg det var utrolig lærerikt å lære mer om hundens språk. Jeg visste litt fra før, men fikk meg noen aha opplevelser. Etter kurset føler jeg at jeg kan lese hundene mine bedre, og vi har fått en dypere gjensidig respekt. Positiv innlæring var også utrolig spennende å lære mer om. Lærte mange nyttige tips til både hverdagslydighet samt for innlæring av triks. Jeg ble overrasket over hvor fort Isa tok de ulike nye øvelsene. Noen øvelser var litt mer vrine enn andre, som for eksempel å få henne til å ligge i bur uten å lage lyd. DET var en tålmodighetsprøve ;) Isa er som Staffer flest, en energibunt uten like som elsker godbit. Noen dager var det mer utfordrende enn andre å få henne til å gjør det jeg ønsket. Godbiten var mer interessant enn øvelsene ;) Da var det en utfordring å «hente henne inn» igjen.

Fra besøkshundkurset, her trenes det på øvelsen "hake i hånd"

Vi får oppleve mange flotte folk på våre besøk. Personlig synes jeg det er en ære å få lov til å gjøre dette. Tenk å få lov til å komme så nær folk, at de forteller om seg selv og livet de har hatt. Har blitt noen rørende møter. Ved det siste besøket vi var på, traff vi på en eldre dame som hadde hatt hund i mange år før hun kom på sykehjem. Hun lyste opp da vi kom inn i rommet. Isa gikk straks bort til henne og søkte kos. Damen bøyde seg ned for å kose. Det så litt slitsomt ut for henne å sitte så fremover lent  at jeg spurte om hun ville ha Isa opp på siden av henne i sofaen. (spurte selvfølgelig personalet først) Klart ville hun det, fikk jeg beskjed om. Jeg la ned teppet til Isa, slik at hun ikke lå direkte på sofaen. Isa la seg rett i fanget på damen. Da begynte damen å fortelle om hunden hun hadde hatt, og at den også hadde ligget slik hver dag. Det savnet hun, og hun syntes det var utrolig godt å ha Isa så nær. Damen kysset og klappet på Isa, sang for henne og kalte henne for «badene sitt» ("Barnet sitt" på jær-dialekt). De satt sånn i 15 min og bare koste. Personal som kom inn, smilte fra øre til øre. Dette var tydelig noe denne eldre damen satte pris på. 

Det var bare en av historiene jeg kunne ha fortalt. (Denne var friskest i minnet) Flere blir det garantert :) Noen ganger er det vanskelig å holde tilbake tårene, når jeg hører og ser reaksjonen til dem vi besøker. Vi er heldige som har fått denne muligheten :)

Isa og hennes eier og fører Kristine

Les gjerne mer om Isa i artikkelen "Kamphund skal glede eldre" i Stavanger Aftenblad 

og se innlegget om Isa og Viper på TvVest (spol frem til 0.13.12)

Kveldsagility

Noen bilder fra en liten agility-treningsøkt i 2 x 2 (slalåmtrening) i Vennesla etter besøkshundkurset i Kristiansand

Sanna: "-De skal stå nærmere!"

Vi er fremdeles i starten av å trene 2x2, og trener her på at Mac skal springe gjennom ett sett med påler

"Sauen" Lucy ville heller spise gress enn å trene

Litt lek for å få opp motivasjonen for å trene i stedet for å gresse

Når leken kom frem var det vel verdt å gjøre som Sanna ville!

Mac var litt for opptatt av å følge med på Sanna og sprang på pålen i stedet for mellom dem

  

Men tok heldigvis poenget etterhvert 

Bare pittelitt ubehagelig når Mac "stempler" forlabbene i låret under lek...

  

"-Trene mer?"

  

Lek 

  

Mer lek

Enda mer lek: vi har i det siste jobbet med at Mac skal holde fast i leken og dra i den i stedet for å skifte grep og "tygge" på leken

Pene gutten!

  

Blinkskudd:
Ett lite øyeblikk så det ut som Mac synes det var skikkelig ekkelt å trene agility

Slik ser han egentlig ut når vi trener, veldig fornøyd og glad 99,9 % av tiden

Terapigeit

Det siste året har vi vært så heldige å få "låne" en geit ved navn Guttorm som bor på Gausel Fritidsgård. Han skulle opprinnelig være en del av ett eksperiment i hvordan det er å klikkertrene geiter, men endte til slutt opp med å også arbeide som vår "terapigeit".

Bakgrunnen for ønsket om å klikkertrene geit kommer av at jeg tidligere har trent hunder, katter, akvariefisk, samt delfiner, og jeg ville nå prøve mine kunnskaper på gårdsdyr. Gausel Fritidsgård var så snille å la meg få prøve meg på å trene lille Guttorm, som ved prosjektets start bare var en liten killing. Han hadde blitt flaskeforet av de ansatte på gården, og var derfor veldig tam rundt mennesker, noe som ga ett godt utgangspunkt for treningen. Uten spesielle forkunnskaper om geiter startet vi treningen, og vi fant fort ut forskjellene ved å trene geiter kontra å trene hunder. Da vi startet treningen var Guttorm fremdeles veldig liten, og han var naturlig nok veldig knyttet til moren. I tillegg er geiter flokkdyr, så å ta ham med vekk fra flokken fungerte kun i en kort stund før han ville tilbake. Å trene ham inne i innhegningene sammen med resten av flokken fungerte ikke, da alle de andre geitene også ville ha mat, så vi fant en "gyllen middelvei"som bestod av korte treningsøkter i en innhegning ved siden av den som flokken var i. 

Kontakttrening

For de av dere som følger vår facebookside har dere kanskje fått med dere linkene vi har lagt ut til forskning som viser hvordan mange tusen år med domestisering har fått hunder til å være ekstremt tilpasset til oss mennesker, og hvor dyktige de er til å lese vårt kroppsspråk, plukke opp på våre sinnstemninger og til søke kontakt med oss. 
Det er ikke geiter. 

Å få øyekontakt med en geit er en utfordring ettersom de i større grad enn hunder vil følge med hendene våre eller på godbitlommene (det er jo der de har en forventning om maten kommer fra) og de har også annerledes øyne, noe som i starten gjorde det litt vanskelig å se nøyaktig hvor de så. Vi startet likevel treningen med å trene på øyekontakt, noe som etterhvert fungerte overraskende bra! 

Film av Guttorm som blir trent i øyekontakt

Vi fortsatte treningen med å trene på øvelser som forsterket kontakt med oss, som å følge etter når vi gikk og på å komme til oss på kommando (innkalling). 

Film av Guttorm som trenes i å "følge etter"

En annen utfordring vi kom over når vi trente var at det er lite man kan gjøre for å hindre en geit i å finne på andre ting mens vi trente. Med hunder kan vi alltids holde dem i bånd slik at de ikke får muligheten til å tusle av gårde og finne på andre ting, men Guttorm likte IKKE å bli holdt igjen i bånd. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på å trene når han selv valgte å komme tilbake og tok initiativ til treningen.

Viktig med pauser i treningen!

Metoden vi bruker til å trene Guttorm heter klikkertrening, og bygger på 4 prinsipper; 

1. Fokus på å belønne riktig atferd
2. Dyret skal tilby atferden frivillig
3. Bruk av en betinget forsterker 
4. Fokus på observerbar atferd

Fokus på å belønne riktig atferd
Dette vil med andre ord bety at vi har fokus på å belønne riktig/ønsket atferd, og ignorerer feil/uønsket atferd. Vi leter hele tiden etter de små tingene dyret gjør riktig, belønner disse og får en økning i forekomsten av de ønskelige atferdene. For å få vekk eventuell uønsket atferd kan vi lære dyret en uforenelig atferd som den kan gjøre i stedet, for eksempel så kan man lære en hund som hopper på mennesker til å sitte i stedet. 

Dyret skal tilby atferden frivillig
Vi vil at dyret skal tilby atferden frivillig, uten bruk av press, tvang eller lokking. Ved å gjøre dette får vi ett dyr som bruker hodet og får en bedre forståelse av øvelsene i stedet for å "blindt" følge etter en godbit eller å bli ledet til riktig atferd. Vi kan gjøre dette ved å ta dyret "på fersken" i å gjøre en atferd vi ønsker; en geit kan for eksempel allerede springe, hoppe og dytte med snuten, og vi kan "fange" denne atferden ved å belønne den ("capturing"). Ved å belønne atferden vil dyret gjenta atferden oftere, og vi kan om vi ønsker sette en kommando på den. Vi kan også gradvis forme dyrets naturlige atferd til å bli en atferd/øvelse som dyret kanskje ikke ville gjort av seg selv. Dette kalles "shaping", som forenklet forklart er en "tampen brenner"- lek hvor vi deler atferden/øvelsen opp i mindre deler og belønner ett hvert steg i "riktig retning" mot den ferdige atferden.  

Bruk av en betinget forsterker 
Vi bruker også en betinget forsterker, også kalt en belønningslyd. Dette er en lyd som signaliserer til dyret at en belønning er på vei. Når belønningslyden er innlært gir den ett klart signal til dyret om nøyaktig hvilken atferd vi vil at den skal utføre. I hundetrening bruker jeg både klikker og ordet "Bra", og vi bruker hovedsaklig klikker i treningen av Guttorm. 

Fokus på observerbar atferd
Vi fokuserer også på hva vi ser, uten å prøve å overanalysere hvorfor dyret gjør hva den gjør. Det er umulig for oss å vite nøyaktig hva dyret tenker, og vi bruker derfor ikke tid på dette når vi trener. Vi fokuserer i stedet på å observere situasjonen rundt treningen, atferden dyret gjør, konsekvensen av atferden, timingen, forsterkningsfrekvensen og forsterkningskvaliteten. 

Les gjerne mer om klikkertrening i denne artikkelen fra Canis

Før vi begynte treningen måtte vi finne noen gode forsterkere (belønninger) som Guttorm ville jobbe for å få. I hundetrening bruker vi mye mat og lek, men med Guttorm var lek temmelig utelukket, så vi fokuserte på belønninger av mat. Vi forsøkte forskjellige belønninger som gulrøtter, diverse blader, brød og brokkoli, men vi fant ut at det stort sett er kraftforet som står høyest i verdi. 

Største utfordringen her var ikke å finne noe som Guttorm ville jobbe for, men at han bokstavelig talt stod med alle bena i matfatet og han valgte heller å spise av gresset og bladene på bakken enn av maten vi ga ham. Etterhvert som han ble eldre forsvant dette problemet, da kraftfor og grønnsaker fikk høyere verdi enn gress og andre planter. 

Guttorm er nå over ett år gammel, og han har vist seg å være en særdeles menneskekjær geit som har blitt veldig lett å trene. Vi fant tidlig ut at dette måtte være en veldig kjekk aktivitet for våre kunder, og riktig nok så ble det veldig populært! 

Guttorm har blitt vant til å bli trent av flere mennesker (han har til og med tatt del i en naturfagstime) og han har nå blitt riktig så flink! 

Film av Guttorm som kommer på innkalling

I neste blogginnlegg om Guttorm: Target trening!

Instruktørhelg januar 2013

Noen bilder fra årets første instruktørhelg ved Siddis hundeskole. 
Tema denne helgen var effektiv trening innen lydighet, på forstyrrelser og redsler.

Dagen startet med teori om effektiv trening etterfulgt av praktisk trening

Jeg gikk for å legge ett blodspor, men mens jeg holdt på å legge det var jeg så heldig å få øye på 3 rådyr på vei over jordet ett stykke unna. Jeg la ferdig blodsporet og hentet Pippi for å prøve hennes første ferskspor

Til å aldri ha gått ferskspor før var jeg virkelig imponert over hvor fort hun forstod hva hun skulle gjøre!

Jeg var ikke 100% sikker på hvor rådyrene hadde gått, men Pippi jobbet sakte men sikkert i retning hvor jeg hadde sett rådyrene hoppe inn i skogen. Hun datt litt av halvveis, men det var tydelig at hun vår på sporet igjen da vi nærmet oss skogen, og jeg fikk belønnet henne akkurat i det hun var på vei inn dit hvor de hadde hoppet inn.

En veldig fornøyd Pippi med verdens beste lekebelønning; pipeball!

Crate games trening

Jeg har trent en del crate games med Lucy hjemme, og det var på tide å trene det i nye miljøer slik at hun kunne overføre betydningen av buret til å gjelde alle steder

Marius trener avlevering av apport med fantastiske lekebelønninger!

Hilde og Twist trener utgangsstilling 

Mac og Hilde trener target

På slutten av dagen fikk også Lucy gå fersksporet etter rådyrene.  Det var ikke lett å se om hun var på sporet, og hva hun sporet; om det var oss eller rådyrene. Jeg valgte å la henne fortsette å gå sporet selv om hun stoppet flere ganger, og jeg fikk belønnet henne da hun tydeligvis var på ferten der hvor rådyrene hadde hoppet inn i skogen

Søndag morgen startet vi med blodsporet jeg hadde lagt ut dagen før. Sporet gikk over frostmark, grus, åker, og jord, og det var tydelig at det var vanskeligere for Pippi å gå spor på dette underlaget i forhold til spor i skogen

Markering av sårleie

Kontakt og sitt-trening med Mac i nytt miljø

Crategames trening med fokus på å få vekk piping i buret 

Jeg testet Lucy's verdi for å bli i buret ved å ta på bånd og prøve å dra henne ut, men hun strittet imot- flink jente!

Slitne hunder!

Takk til Siri og Arne (og resten av Siddis-gjengen) for en lærerik og produktiv helg!

Treningen går ikke alltid som planlagt...

Jeg og Pippi har nylig startet å trene mer aktivt med mål om å konkurrere i ikke så altfor fjern fremtid. Vi har frem til nå ikke hatt veldig stor fremgang i trening på apport, da Pippi alltid har vært lite villig til å ta ting i munnen, og hun holder veldig dårlig. De få gangene hun holder lenge nok til at jeg kan slippe gjenstanden er hun veldig rask til å slenge den av gårde eller slippe den, noe som gjør trening på avlevering en smule frustrerende. For min egen motivasjons skyld har vi derfor lagt apport-treningen litt til side, og trent på andre momenter som er lettere for oss begge. 

I det siste har vi fokusert på dekkmarkering på gjenstander. Vi startet treningen med noen repetisjoner av dekk, før jeg la gjenstanden (pinnen) ned mellom bena hennes når hun gikk ned i dekk, klikket og belønnet. Etter noen repetisjoner flyttet jeg pinnen gradvis lengre vekk fra meg, og på forskjellige sider av meg. Pippi forstod raskt at hun måtte oppsøke pinnen og legge seg foran den for å få belønning, og jeg begynte å belønne for at hun la seg med pinnen mellom bena. Neste steg var å legge pinnen enda lengre unna meg for at Pippi skulle lære å dekkmarkere lengre unna. 

Pippi hadde derimot andre tanker om hva som skulle gjøres...

Hun hadde frem til nå fått belønning for å dekkmarkere på pinnen i en armlengdes radius fra meg, og det hadde hun tenkt til å fortsette med! 
Hun springer derfor bort til pinnen, plukker den opp, og bærer den bort til meg hvor hun slipper den ned og dekkmarkerer på den.

I en slik situasjon kan jeg ikke annet enn å le, og å bli forbløffet over hvordan det lille hodet hennes fungerer!

Trening med Pippi er sjeldent kjedelig, og hun lærer meg stadig noe nytt om hunder og hundetrening!

Instruktørhelg høst 2012

Noen bilder fra høstens instruktørhelg med Siddis hundeskole. 

Tema for helgen var effektiv trening, øvelser fra Chicken Camp, BAT og teori om medisinering og atferd. 

Øvelse i å belønne; på hver av lappene står ett tall som vi skulle legge godbit på når tallet ble ropt opp. 

Det gikk ikke lite fort, så jeg bomma litt på nr. 3 og 4

Shaping; snute i pappeske

Shaping: Luna i pappeske

Shaping: Pippi i pappeske

I neste økt gikk kriteriet fra å være 4 ben i esken til å bli snutetarget i begge hjørnene.
I økten etterpå økte jeg kriteriet til snutetarget kun i høyre hjørne

Dekk og bli

Utgangsstilling på klossen

Håndteringstrening

Kontakttrening i nytt miljø med mange forstyrrelser

Bli-trening med Pippi
Startet med 1 skritt, 2 skritt, 3 skritt osv...

Utvidet gradvis med flere skritt

Og enda flere skritt...

Kine låner Pippi og trener utgangsstilling på klossen med omvendt lokking

Trening på ett skummelt feiebrett

 

Kontakttrening med forstyrrelser

(Saga tror sikkert at det har rabla helt for "matte")

Tur på Hellestø etterpå- as always

Takk til Siri og Arne for en kjekk og lærerik helg!