Terapihunden- kilde til ro og avslapning

Ofte når vi er på jobb oppmuntrer hundene våre til samtale, glede og latter, og de motiverer til å utføre forskjellige aktiviteter. Andre ganger fungerer hundene våre som beroligende, angstdempende og som en kilde til ro og avslapning. Vi ser at ikke bare kan hundene fungere som beroligende og avslappende når vi er der, men at denne effekten også varer etter vi har gått, og at menneskene vi arbeider med opplever generelt en større ro ellers i hverdagen.

Denne uken var vi på besøk til en av våre faste besøksvenner, en eldre mann som er veldig glad i dyr og som er en ivrig og kjekk samtalepartner. Da vi kom inn døra denne dagen så jeg at han virket veldig trøtt, men på spørsmål om han ville ha besøk var han veldig ivrig etter å hilse på Lucy igjen. Lucy fikk som vanlig komme opp i senga og hun la seg godt til rette i armkroken hans. Vi pratet litt om Lucy slik som vi alltid gjør, men jeg merket fort at praten ikke gikk like lett og ivrig som vanlig og at han var mer opptatt av å klappe Lucy. Vi holdt samtalen gående en stund, men etter hvert var det tydelig at det ble slitsomt å holde praten gående, og han ble liggende å se på Lucy mens han rolig strøk henne over pelsen. Det kom noen spørsmål og kommentarer i ny og ne, men ganske snart begynte også øyelokkene å falle ned. Han fortsatte å klappe Lucy selv om øynene ikke ville holde seg oppe lengre, og det virket som de begge lå avslappet og nøt kosen. Etter en stund sovnet han og sluttet å klappe, hvor Lucy da diskret tok nesen bort til hånden hans, som for å oppmuntre til at han skulle fortsette å klappe. Han fortsatte å stryke henne som før, uten noe tegn til å være mer våken av den grunn. 

Etter hvert ble klappingen saktere før den til slutt stoppet helt, og det ble tydelig at han sov tungt. Ikke lenge etter merket jeg også på pusten til Lucy at også hun sov søtt der hun lå. De ble liggende slik en lang stund begge to, før jeg til slutt måtte vekke Lucy da vi skulle gå. Han våknet i det vi skulle gå og sa en kort takk for besøket til meg, og han takket Lucy varmt for «formiddagsluren». Før vi var kommet ut av rommet kunne jeg høre at han på nytt hadde sovnet og lot til å sove veldig tungt.

I vårt arbeid jobber vi ofte med mennesker som av ulike grunner har problemer med å sove, enten det er på grunn av generell uro, sykdom eller skade. Da er det veldig godt å vite at vi ved hjelp av hundene kan gi disse menneskene en fredfylt stund som forhåpentligvis også «sitter igjen» i kroppen etter at vi har vært der. 

Gullkorn fra jobben

Vi er så heldige å få veldig mange fine tilbakemeldinger når vi er på jobb. Det er mange som uttrykker stor glede og takknemlighet for våre besøk, og det er ikke sjeldent at det kommer noen skikkelige gullkorn som får smilet og latteren frem. 

Her er noen utvalgte gullkorn:

Vi var på vårt første besøk hos en eldre mann og jeg spurte ham om han syntes at Lillegutt var fin? Svaret kom kontant: "-Ja, kan skjønna det! Ellers hadde eg jo ikkje spurt etter han!" 

"-Kan dokk ikje bli her en eller to ukers tid? Hu kan få sove på mitt rom!" En eldre dame som mer enn gjerne ville ha flere besøk av Lucy!

Vi har i flere år arbeidet med en mann som da vi møttes var veldig glad i hunder, men ikke så veldig glad i terriere. Da vi var hos ham her om dagen ble han stille, og jeg kunne se at han grublet på noe før han sa; "-De terrierne dine er de vakreste eg noen gang har sett! Ett veldig godt kjøp!" Kommentaren ble ikke mindre sjarmerende når han etterpå betrodde at han alltid gleder seg til vi kommer, og at dagen sammen med "Helle og hundene" er den beste dagen i uken!

"-Du kan bare gå du!" var kommentaren jeg fikk da Lucy nektet å gå av fanget når det var på tide å gå hjem fra sykehjemmet. Kommentaren ble etterfulgt av rå latter og ett lurt smil, før han fortalte at Lucy kunne få ligge på fanget hans neste uke også. 

Miljøtrening og passitivitetstrening

Tidligere denne måneden skrev vi om viktigheten av miljøtrening, og spesielt for hunder som skal trenes til å bli besøks- og terapihunder. En terapihund må takle å bli tatt med på mange forskjellige steder med nye mennesker, inntrykk, og forstyrrelser. Det er derfor viktig at hunden er trygg i nye miljø, både for å kunne fungere til ønsket formål, men også for at det ikke skal være en unødig belastning for hunden. Også for "vanlige familiehunder" er det veldig viktig med miljøtrening, da våre hunder i dagens samfunn må kunne forholde seg til veldig mange forskjellige gjenstander og miljø. Tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering fra tidlig alder kan også forebygge mange utfordringer når hunden blir voksen. 

Miljøtrening på Sola flyplass

Jeg har fokusert mye på miljøtrening av våre hunder, og jeg har tatt dem med meg på alle tenkelige plasser med forskjellige forstyrrelser, både utendørs, og på plasser hvor det er lov til å ta med hunder inn. Vi har blant annet tatt turen til Stavanger sentrum, vi har gått på cafe, vært hos fotograf, vært på hundetreningsplassen, på flyplassen, på skole, dagsenter og sykehjem (under praksis), på diverse forelesninger, og jeg har tatt dem med på besøk i forskjellige hjem.

I Stavanger sentrum

Når vi arbeider med miljøtrening er det viktig å se etter tegn på stress og tegn på at hunden er ukomfortabel i miljøet.  Tegn på dette kan være pesing, mye snusing, skvetting av høye/uventede lyder/bevegelser, mye trekking i båndet, og generell uro. Med andre ord tegn på at hunden ikke klarer å slappe av.  Det kan derfor være lurt å sette seg ned for å se om hunden roer seg ned eller om den er for forstyrret av omgivelsene til å kunne slappe av.

I treningen har jeg også satt meg som mål at sålenge jeg forholder meg passiv skal hunden legge seg ned og slappe av.  Jeg har derfor fokusert på å trene "ro"/passitivitet, som kort fortalt går ut på å belønne hunden for å legge seg ned, og for å bli liggende. Det er også veldig gunstig for hundenes del at de kan slappe av i nye og forskjellige miljø, og ikke lett blir stresset eller sliten

Lucy slapper av på flyplassen i Stockholm mens jeg sjekker rutetabellen

Når man så skal starte miljøtreningen av en valp/voksen hund vil jeg anbefale å starte med ro/passitivitetstrening. Ta med deg valpen/hunden på forskjellige steder, slik som lekeplassen, flyplassen (når det er lite folk!), på utecafe, på kontoret, på den lokale hundetreningsplassen, og lignende. Sett deg ned ett stykke unna folk/hunder/andre forstyrrelser og la hunden få sitte å kikke. Dersom du ser at hunden ikke klarer å roe seg og gjerne blir oppgiret av å være der kan du trekke deg lengre unna forstyrrelsene. Når hunden roer seg og gjerne legger seg ned kan du belønne hunden med en godbit. Hunden vil da gjerne se på deg for å prøve å få flere godbiter, men da ignorerer du hunden til den legger seg ned og slapper av igjen. På denne måten får vi belønnet hunden for å ligge i ro og slappe av, samt at den får gode assosiasjoner med miljøet. 

Passitivitetstrening under foredrag

I tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også kunne generalisere øvelser til nye miljøer mye lettere. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen. Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter deres leker. I tillegg synes barna at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med i bloggen for flere artikler om miljøtrening og "veien til en terapihund"

Nisselue til hunden

Vi liker å gjøre litt ekstra stas på jobb i julen, og benytter anledningen til å spre litt ekstra glede og latter. Tidligere denne måneden tok vi en runde på våre arbeidsplasser og delte ut våre julekort, og i anledning det siste besøket før jul kledde vi opp hundene i nisselue. Å feste en nisselue på hodet til hundene er bortimot umulig (ihvertfall for små hunder) og det kan også være veldig forstyrrende for hundene når de er på arbeid. Jeg gjorde derfor noen små enkle endringer på luene, slik at de skulle passe dem bedre og sitte godt på.

Du trenger:

-Nisselue

-Saks

-Tråd

-Bjeller (hvis ønskelig)

Fremgangsmåte:

Kutt ett snitt i luen langs den hvite kanten (se bilde)

Tilpass hullet etter størrelsen på hundens hals og sy inn kantene. Du kan også velge om du vil sy fast toppen av luen eller "dusken" fast til luen slik at den ikke beveger seg for mye når hunden går og er forstyrrende. Jeg valgte å feste enden av luen (det tynne partiet før dusken) på kobbelet til ringen på selen. Festemåte vil være avhengig av størrelsen til hunden, så prøv deg gjerne frem.

Her kan du se hvordan jeg festet "dusken" fast i ringen til selen ved bruk av kobbelet

Luen forfra, den hvite kanten fungerer som ett brystbånd som holder luen fast. Dersom den sklir eller beveger seg mye kan du gjerne feste den fast i sele eller halsbånd. Fordi jeg bruker luen når hundene er i arbeid som terapihunder sørger jeg for at den veldig lett kan tas av dersom en bruker skulle dra i eller holde fast i luen og ikke ville slippe

Større hunder kan gjerne bruke luen som ett skjerf, men dette blir upraktisk på små hunder da den drar med seg mye smuss fra gulvet og er i veien for hunden

Jeg har også festet bjeller langs den hvite kanten av luen, slik at beboerne skulle høre oss i gangen når vi var på vei. Dette fungerte veldig bra, og en eldre dame lurte på om det var nissens reinsdyr som var på vei da hun hørte oss i gangen. 

Vi fikk veldig positiv respons på at hundene hadde nisselue på, det var mange som syntes de var "fryktelig søte!" og flere som syntes det var utrolig morsomt at også hundene hadde pyntet seg. Spesielt morsomt var det for beboerne når Mac ikke klarte å holde seg lengre og bare MÅTTE bite litt i "ballen" i enden av lua. Han fikk masse sympati for at han hadde holdt seg så lenge fra å ikke ta den, og en av mannfolka oppmuntret og heiet på ham med kommentarer som; "Ja, kom igjen! Ta den du!" Alt i alt en stor suksess!

Hunder til motivasjon og refleksjon

Besøks- og terapihunder er ett mektig verktøy til både motivasjon og refleksjon. Vi kan blant annet benytte hundene for å motivere til å gjøre livsstilsendringer i forhold til trening, kosthold og generell helse og velvære. Ved å benytte hunden som eksempel eller ved å diskutere hundens "tanker", følelser og atferd kan vi få brukerne til å reflektere over egne tanker, følelser og handlinger.

Monica som har gått vår besøkshundutdanning arbeider på sykehjem for eldre med demens, hvor hun har med hunden hennes Lykke. Lykke er til stor glede for mange, og hun har også fått en av beboerne til å forandre kostholdet ved å slutte å spise store mengder marsipan. 

Monica forteller: "Han ville gi marsipan til Lykke, men jeg sa at hun ikke kunne spise det da hun kan bli dårlig i magen. Da fant han ut at han mest sannsynlig også kunne få dårlig mage av marsipan, så da sluttet han. Nå kjøper han heller snop til oss på kontoret, så vi kommer til å trille når jula kommer! Det er fascinerende hvordan demente pasienter kan gå rundt å huske på hunden som ligger på kontoret hele dagen, men de husker ikke det de har spist for 5 minutter siden."

"Kjemi" mellom hund og menneske

Noen ganger kan man bli skikkelig overrasket over "kjemien" mellom hund og menneske, og hvordan noen mennesker bare "klikker"med hundene våre... 

 Vi er så heldig å ha flere hunder i vår tjeneste som utfyller hverandre veldig godt. Lucy, vår eldste terapihund er rolig, avbalansert og trent til å ikke ta kontakt med mennesker dersom de ikke tar kontakt med henne. Sønnen hennes Mac er mye yngre til sinns, mer leken og selv om han også er en svært forutsigbar hund har han ett kroppsspråk som ofte kan minne om en unghund/valp, da han viser stor glede av å være rundt mennesker. Når vi arbeider med mennesker som er redd for hunder begynner vi derfor som oftest med å introdusere dem for Lucy. Når de har blitt trygg på henne og vi ønsker å generalisere dette introduserer vi Mac. 

For en tid tilbake jobbet jeg med en ung jente som var redd for hunder, og vi begynte som vanlig med å introdusere henne for Lucy. Vi begynte med å stå på avstand til "hundebilen" vår, mens Lucy var inne i buret i bilen. Vi jobbet oss sakte videre ved at Lucy kunne være utenfor buret (i dobbelt bånd hvor jeg også holdt fast i "håndtaket" på selen), og til at vi kunne gå tur hvor jenta gikk ett lite stykke ved siden av oss med meg mellom henne og Lucy. Etterhvert turde hun å holde i båndet mens vi var ute å gikk. 

Når det nå gikk så bra som det gjorde spurte jeg på slutten av timen om hun hadde lyst til å se Mac som lå i ett bur på den andre side av bilen. Hun hadde veldig lyst til å prøve, så vi tok Lucy inn i buret, og jeg åpnet sidedøren slik at hun kunne få se Mac. Responsen hennes var ikke som forventet, da hun reagerte med ett "-Ååååååhh!", og det første hun gjør er å ta fingrene inn mellom sprinklene for å ta på nesen og potene hans. Dette hadde hun aldri gjort før, selv ikke med Lucy, så selv om timen egentlig var over, spurte jeg om hun ville at jeg skulle ta ut Mac fra buret slik at hun kunne se ham skikkelig. Det ville hun, og i det øyeblikket jeg tok ham ut var hennes spontane reaksjon å bøye seg over ham og gi ham en klem.

Jeg ble veldig overrasket over hennes reaksjon, og hun ble også veldig overrasket over seg selv, men det var tydelig at det var ett eller annet med Mac som gjorde at hun øyeblikkelig fikk tillit til ham. Mac selv overrasket med å være mye roligere og saktere i bevegelsene enn det han pleier, så for meg som kjenner Mac og hvordan han er "til vanlig" var det som om de to hadde en gjensidig forståelse. Når hun så innså at hun satt og klappet og klemte på ham kom hun plutselig på at dette måtte jo dokumenteres! Jeg ble utstyrt med hennes mobil og fikk beskjed om å ta bilder som hun kunne vise til vennene hennes, og da faren også kom ut og så hva datteren gjorde med ett dyr som hun tidligere var redd for, kom også kameraet hans frem. 
Stoltheten lyste i øynene hennes og det var tydelig at dette møtet betydde mye for selvtilliten!

Viktigheten av miljøtrening

Det er ikke alltid like lett å være terapihund. En terapihunds hverdag kan bestå av både høye rop og skrik, røff/uheldig klapping og håndtering, samt tidvis utagering fra brukere. Det er derfor veldig viktig at hundene er miljøsterke og ikke blir lett berørt av det som skjer rundt dem. Det er også derfor vi egnethetstester alle hunder som skal arbeide som sosiale tjenestehunder for å sikre oss at hundene vil kunne takle og trives i jobben (du kan lese mer om hvorfor vi egnethetstester her, og om selve egnethetstesten her). Det ligger mye arbeid i å miljøtrene en terapihund, og du vil fort merke hvor viktig denne treningen er når du og din hund kommer ut i praksis etter endt kurs. 

For ett par uker siden hadde Mac (også kjent som Lillegutt) en krevende dag på jobb. Dagen startet noe uheldig med da vi var på oppdrag på ett av våre faste sykehjem, og en eldre dame var så uheldig å treffe Mac med rullatoren hennes da hun bøyde seg ned for å klappe ham. Mac "ristet det av seg" og vi fortsatte "runden" til de andre avdelingene. En dame som er veldig glad i Mac ble i ekstra godt humør denne dagen da vi kom på besøk. Vi ble forhindret fra å komme direkte bort til henne med en gang, og det ble mye rop til vi kom bort. Når vi så kom bort til henne og hun fikk Mac på fanget var gleden stor, og hun både lo og ropte høyt. På grunn av hennes entusiasme blie klappingen ganske voldsom. Jeg hjalp henne med å fortelle hvor og hvordan Mac liker å bli klappet og klødd, mens Mac lå der temmelig uanfektet over både lyd og harde klapp. Så skvetter plutselig både jeg og denne damen til, da det viser seg å være brannøvelse, og brannalarmen plutselig går av. Dette er en høy lyd og en situasjon som Mac aldri har vært i før, så jeg var derfor  spent på om han ville klare å holde fokus på jobben etter alt bråket. Mac derimot, lå med hodet i fanget til damen og kikket opp på oss som om han lurte på hva vi skvatt sånn av. 

Jeg tenkte med meg selv at denne gutten er en fornøyelse å arbeide med, og at ingenting vil kunne "vippe ham av pinnen" når han er på jobb. Jeg hadde såvidt tenkt tanken før jeg ser at han plutselig blir veldig opptatt av noe i vinduet. Jeg tenkte meg at han så en fugl eller lignende utenfor vinduet, og klarte ikke å forstå hvorfor han plutselig mistet fokus. Da peker damen på noe som ligger i vinduskarmen; en porselenskatt! 

Av alle tingene som skjedde den dagen var det en liten porselenskatt som klarte å stjele fokus fra Mac. Dette var selvsagt veldig morsomt, og damen lo av hjertets lyst når jeg løftet ham ned slik at han fikk sjekke ut denne merkelige lille "skapningen" i vinduet. Etter at katten var klarert ville han opp på fanget igjen til enda mer kos og klapp. 

Denne lille historien illustrerer viktigheten av å ha miljøsterke hunder som kan tolerere uventede og noen ganger ubehagelige hendelser som kan skje på jobb. I treningen av kommende besøks- og terapihunder er det derfor veldig viktig å trene i ulike miljø og med ulike forstyrrelser.

Følg med videre i bloggen, hvor vi vil komme med konkrete tips til hvor og hvordan du kan miljøtrene din hund eller valp, både for "familiehunden" og for trening mot besøks- og terapihundsarbeid. 

Å være utdannet

Dette blogginnlegget er skrevet av vår kollega Sara Karlberg i Svenska Terapihundskolan, og innlegget er oversatt fra deres blogg 

I blant får jeg spørsmål om hvorfor man må utdanne seg og sin hund, og fremfor alt; hvordan kan vite at en ekvipasje er utdannet?

Den svenske bransjen for dyreassisterte intervensjoner er i startfasen, og er enn bransje som er på fremmarsj. Vi har nettopp fått publisert en standard for utdanningskrav til vårdhunder, hvor jeg Sara Karlberg har sittet med i komiteen for TK551 hos SIS (Swedish Standards Institut) som representant for Sandinaviska Vård- och Terapihundsforeningen. Standarden er nå publisert og heter: SS 8760000:2013

Denne standarden kan man kjøpe hos SIS. Det er en standard som er formet som krav til utdanning av vårdshundsekvipasjer innen eldreomsorg, demensomsorgen, og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Det innebærer nettopp dette. Det er med andre ord ikke en utdanning som retter seg til andre arbeidsområder. Dette er både bra og ikke så bra. Det er bra etter min mening da jeg anser at vårdhunden ikke skal arbeide med barn under 13 år dersom man ikke har utført en egnethetstest og tilpasset utdanningen med ett tillegg der man også gjennomgår arbeid med barn med forskjellige behov. Det er ikke så bra i den forstand at jeg skulle ønske at vi i dag hadde tydeligere retningslinjer og krav for hvordan terapihundsutdanningene skal se ut. 

De som går utdanning hos oss kan være førskolelærere, psykologer, samtaleterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter også videre. Avhengig av hvilken bakgrunn man har har man også ulike behov for utdanning av seg selv og egen hund. Her er det viktig at man har kunnskap om det området som hunden og føreren skal arbeide innom slik at de også får den kunnskapen de behøver med seg i ryggsekken. Det er bra at standarden finnes, og vi kommer til å benytte oss av denne når vi utdanner vårdhunder, samt benytte standarden som en bakgrunnsmal for våre besøks- og terapihundsutdanninger. Det vil  derimot være umulig å følge den til punkt og prikke da den kun er skrevet for tre spesifikke målgrupper, mens terapihunder arbeider med flere målgrupper. Vi arbeider for og vi vil virkelig at det skal finnes retningslinjer for utdanning av alle sosiale tjenestehunder, og vi håper at vi i nærmeste fremtid kommer i gang med standardiseringen av de andre yrkesretningene innen sosiale tjenestehunder. 

Når man utdannes gjennom oss får man ett idkort og ett tjenestedekken til sin hund. Dette er for at man når som helst skal kunne be om å få se identifikasjon, kunne verifisere at ekvipasjen er utdannet og hvor de har tatt utdanningen. Ekvipasjen skal gjøre en kvalitetstest hvor man viser at hunden fremdeles er arbeidsdyktig og like egnet for arbeidet som da den ble sertifisert. Dette skal gjøres hvert 2. år. På idkortet står det også utløpsdato som også gjelder som påminnelse for kvalitetstesten. 

Hvorfor gjør vi så dette?

Vi ser ganske ofte hunder som arbeider på arbeidsplasser/boliger/institusjoner som ikke trives. Vi vet at de hundene som utdanner seg hos oss holder en god kvalitet og har hundeførere som bryr seg om sine arbeidskolleger. For oss er sikkerheten veldig viktig, like viktig som dyrevelferden. 

Besøkshunden Tamara

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Tamara som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Tamaras eier og besøkshundfører Ove Obrestad som sammen med Tamara arbeider som besøkshundekvipasje for Hå frivillighetssentral

Navn: Tamara (Born at sea)

Alder: 7,5 år

Rase: Berner Sennenhund

Fører: Ove Obrestad

Tamara er en av familiens to Berner Sennenhunder, hun elsker kos og oppmerksomhet, noe som trigget interessen min til å finne ut av muligheten for å glede eldre og trengende med henne. Jeg er selv ikke i verken helsesektor eller noe sånt, men jeg så at dette måtte være noe for oss da Hå Frivilligsental skulle  ha frivillige. Nølte ikke og ble heldigvis en av de utvalgte. Vi koste oss på kurs, lærte mye nytt. Og i dag gleder vi oss stort når vi skal rundt på institusjoner i Hå Kommune. 

Hva mer givende er gledeshyl og at noen spretter opp av stolen når de ser oss kommer inn døren. Nylig fikk vi også bevist at det er ikke bare små hunder som kan være i fanget, Tamara var halvveis i fanget til sin favoritt og ble sunget vuggesanger til og holdt rundt. Du ser lang vei at både hund og bruker liker oppmerksomheten, noe som da gjør at jeg er bare enda mer sikker på at dette var det rette for oss ;-) 

Oppfordringen er: Ta kurset og kom deg ut på besøk, dette er kjempekjekt og givende.

Egnethetstest besøkshundkurs

Vi får veldig mange spørsmål om hvordan man går frem for å få hunden godkjent som besøks- eller terapihund, og målet med dette innlegget er å forhåpentligvis svare på en del av spørsmålene dere har. Det er mye man bør tenke på, alt fra valg av rase, valg av oppdretter, miljøtrening og sosialisering, noe som vi vil vil skrive mer om i senere innlegg. Dette innlegget handler om veien videre når du har kommet så langt at du har en hund som du tror kan egne seg, og du ønsker å starte på selve utdanningen. 

Vi i Norske Terapihundskolen har en trinnvis utdanning hvor første trinn i utdannelsen er besøkshundutdanningen. I forbindelse med besøkshundkurset har vi en egnethetstest i forkant av kurset som også fungerer som en opptaksprøve. Det er mange som lurer på hvor mye hunden må kunne for å bli tatt opp til kurs, og mange er gjerne nervøse for at hunden ikke skal gå gjennom. Grunnen til at vi holder egnethetstester før kursstart er for å undersøke hund og førers forutsetninger for å kunne utdannes og sertifiseres som besøks- og terapihundsekvipasje. Les gjerne mer om hvorfor vi egnethetstester hunder i innlegget "Egnethetsteste eller ikke?"

Det er med andre ord ikke en ferdighetstest av hunden hvor den må kunne x antall øvelser for å se hvor lydig den er og hvor flink du er til å trene hund. Hunden bør derimot kunne grunnleggende "hverdagslydighet", det vil si øvelser som sitt, ligg, bli liggende, gå fint i bånd, og håndtere møte med andre hunder. Dersom hunden ikke skulle bestå alle testmomentene som går på lydighet (som for eksempel at den tar godbiter litt for hardt eller at hunden reiser seg når du har bedt den om å sitte og å bli) kan hunden fremdeles tas opp på kurset mot at dette trenes på og at du kan vise at hunden kan dette før eksamen.

Fra en tidligere egnethetstest; her ser vi på hvordan hunden går i bånd

Testen er utarbeidet for at vi skal kunne kartlegge hvordan hunden takler de påkjenninger som hundene kan utsettes for i arbeid som besøks- eller terapihund. Det er en grunnleggende mentaltest hvor vi ser om hunden har en tendens til å slå over og bli redd, aggressiv, eller om den kan ta skade av å jobbe som besøks- eller terapihund. Hundens velferd er med andre ord vår hovedprioritet. Etter gjennomført test får man en tilbakemelding på hva man bør trene på videre. Dersom hunden ikke skulle gå gjennom til kursstart kan man i mange tilfeller komme tilbake og ta testen igjen. Enkelte momenter tillater vi imidlertid ikke om hunden ikke består, blant annet dersom hunden viser aggresjon under momentene.                                                                                

Noen av momentene som det testes for er hvordan hunden takler:

- Å hilse på en vennlig fremmed

- Tilgjengelighet, hvor sosial er hunden, en fremmed roper- hva gjør hunden?
Små hunder: hvordan takler hunden å bli plassert i ett fang

Disse momentene går på hundens sosialitet, og på hvordan hunden takler å samhandle med fremmede mennesker i ulike situasjoner. Det er en forutsetning at hunder som skal arbeide med mennesker må være glad i å være rundt mennesker, både kjente og ukjente. Dersom en hund ikke er komfortabel med å være rundt mennesker er det heller ikke rettferdig eller dyrevelferdsmessig ansvarlig ovenfor hunden at den skal være nødt til å arbeide med mennesker.

- Berøring, en eller flere personer klapper på hunden
- Håndtering, løfte på poter, flytte tyngdepunkt, se på tenner
- Hard klem, hvordan takler hunden å bli holdt fast i en klem

Her er det stor forskjell på hunders "intimsone" og hvor glad de er i å få kos. Noen vil aller helst sitte oppi fanget eller ligge inni armkroken, mens andre foretrekker å stå på bakken å bli klødd bak øret.

Det er ikke mange hunder som synes at det er veldig kjekt bli håndtert på alle rare måter, men en besøkshund må kunne tolerere det

Her gir vi hunden en fast klem hvor hunden blir holdt slik at den ikke kan trekke seg unna. Dette er det noen hunder som synes er ubehagelig, men det er en helt nødvendig øvelse da dette er noe både eldre og barn kan finne på å gjøre mot hunden når den er på jobb

- Reaksjon på ukjente forstyrrelser, en visuell og en lyd

- Reaksjon på provokasjon, hvordan reagerer hunden dersom noen oppfører seg truende mot fører

Disse momentene er for å se på eventuell fryktreaksjon hos hunden. Den visuelle forstyrrelsen kan være ett sjal, en hette, ett teppe eller en poncho som en figurant har over hodet for å skjule ansiktet. Det er ikke ønskelig at hunden reagerer med aggresjon under dette momentet, da man gjerne kan treffe på mennesker med både sjal og hette ute på arbeidsplassen.

Visuell forstyrrelse i form av en poncho

Forstyrrelsen i form av lyd er ett skrammel som lager en høy lyd når hunden passerer. På sykehjem er det mange ting som kan lage mye lyd, en tralle eller ett bekken som faller i gulvet kan bråke og skremme hunden, og vi må derfor se om hunden takler en slik forstyrrelse, om den avreagerer og om den kan fortsette uten å bære preg av hendelsen.

Hunden får undersøke skrammelet, og vi sørger for at hunden har avreagert og er "ferdig" med skrammelet før vi går videre

- Gå pent i bånd
- Godbiter, hvordan tar hunden imot godbiter
- Førers lek med hunden

"Ta pent"

- Møte med fremmed hund

Det skjer at vi treffer på andre hunder når vi er på jobb med hundene våre, og hundene må derfor takle å treffe fremmede hunder som både er løse og som er i bånd

Egnethetstesten kan være veldig slitsom for hundene, men vi er veldig bevisst på hundens velferd gjennom hele testen. Dersom hunden skulle vise tegn til at den ikke klarer å avreagere eller at den ikke blir "ferdig" med noen av momentene avbryter vi testen slik at hund og eier kan få muligheten til å trene før hunden går opp til ny test. Vi avslutter alltid med noe positivt for hunden slik at hunden skal ha en positiv assosiasjon til oss, lokalet og til momentene i testen. Denne testen utføres tidligst på hunder som er 1 år, da vi ikke mentaltester valper og yngre hunder. 

Dette er litt om hvordan vi tester hunder som skal arbeide som sosiale tjenestehunder, men dette er ikke hele grunnlaget for bedømming av hund og ekvipasje som potensiell besøks-eller terapihundsekvipasje. Vi blir også kjent med både hund og fører gjennom kurset og baserer endelig bedømming på både testen, ekvipasjens arbeid gjennom kursets forløp og endelig eksamen. Vi kan derfor være trygge på at ekvipasjene som utdannes gjennom oss oppfyller kravene til kvalitet, kompetanse og sikkerhet både for brukere, personal, hund og fører.

Se facebooksiden til Firbent Terapi og Norske Terapihundskolen for mer informasjon

Mer informasjon om andre aspekter av "veien til en besøks/terapihund" kommer senere i bloggen!

Kommenter gjerne om du har spørsmål til egnethetstesten som ikke er besvart i dette innlegget!

Besøkshundekvipasjen Kira & Kjersti

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Kira som gikk besøkshundkurset hos oss i vår (må ikke forveksles med tidligere innlegg om besøkshunden med samme navn). Teksten er skrevet av Kiras eier og besøkshundfører Kjersti Reiestad som sammen med Kira arbeider som besøkshundekvipasje for Hå frivillighetssentral

Navn på besøkshund: Kira

Alder: 6 år

Rase: Shetland sheepdog

Fører: Kjersti Reiestad

Kira er mi flotte Shetland sheepdog tispe på 6 år. Siden hun var 6 mnd har hun vært med meg på jobb en gang i uken. Jeg er utdannet helsefagarbeider og jobber med psykisk utviklingshemmede i Sandnes kommune ved ett dagsenter. Mange av brukerne er utagerende og har mange fysiske problemer. Kira elsker å sitte i fanget og kose, spesielt er det når vi går tur i skog og mark med en autist som før han møtte Kira var redd for dyr. Nå kan han gå med henne i bånd. Dette gir mestring og masse gode følelser for han... Masse latter blir det også når Kira snurrer, står på to ben og får noe godt. 

2 ganger i måneden er vi på besøk på forskjellige institusjoner i Hå kommune under Hå frivillighetssentral. De gamle lyser opp når Kira tripper nedover gangen mot dem. Mange vil ha henne i fanget, klemmer og gir henne godbiter, og det er i slike stunder de gode historiene kommer frem. De forteller om oppveksten og det som vekker gode minner... Mange har hatt hund og både rase og navn kommer frem, da er ikke hukommelsen ett hinder. Jeg blir rørt når tårene strømmer og fjeset til de gamle er bare ett stort smil. Er takknemlig for å få dele en slik nydelig hundepersonlighet med så mange medmennesker ute i samfunnet

Kira og Kjersti

Besøkshunden Kira

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Kira som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Kiras eier og besøkshundfører Jorunn Wiig som sammen med Kira arbeider som besøkshundekvipasje for Klepp frivillighetssentral

Navn på besøkshund: Kira

Alder: 6 år

Rase: Blanding

Fører: Jorunn Wiig

Kira er ei blanding tispe på 6 år. Selv så er jeg utdannet førskolelærer og har jobbet i barnehage i 20 år. Før og under studietiden jobba jeg på et sykehjem i ferier og helger. De som arbeider på sykehjem/institusjoner har en travel hverdag og  har ikke alltid tid til å gi beboerne den stimulien de trenger.  Dette har jeg tenkt en del på og ikke klart å gjøre noe med før nå. Den kosen og trøsten min hund har gitt meg har jeg lenge hatt lyst til å dele med andre.  Hun er en rolig og tillitsfull hund som elsker oppmerksomhet og kos.

Vi går 2 til 3 ganger i måneden på en fast avdeling på et sykehjem.

Det å se hvor stor glede beboerne har av besøket betyr så mye for meg. Flere av beboerne har sagt at de skulle ønske at hunden bodde sammen med dem og hun har fått tilbud om at de har plass til henne i sengen sin.

En av de ivrigste kommer alltid i full fart med rullatoren inn i stua og kan ikke få hunden fort nok i armkroken. Kira hopper alltid opp i sofaen og setter seg ved siden av han. Han blir så rørt av dette at tårene hans renner,"-Tenk at hunden kjenner meg igjen" sier han. En av de som jobber der har fortalt meg at den samme beboeren smiler på en spesiell måte når han koser med Kira. "Jeg har aldri sett han smile på den måten" sa hun til meg en dag jeg var på besøk.

En dag fikk vi besøke en beboer som ikke var i form og som lå i senga. Jeg satt meg i en stol ved siden av senga og Kira hoppet opp i fanget mitt. Hun gikk fra fanget og opp i senga. Der lå hun i armkroken og både hund og beboer slappet godt av. Vi pratet og det var tydelig at vi ble satt pris på. Senere i uka ser jeg i avisa at denne personen døde den dagen vi var innom på besøk. Dette må være en god avslutning på livet. Tanken på at vi fikk være med på dette gjorde meg ganske rørt.

En annen beboer var i stua sammen med datteren. Vi gikk bort og den gamle dama sier" -Å for en fin hund". Hun ler og får klappe hunden. Overhører litt senere en telefonsamtale dattera har der hun sier "-Det en besøkshund her og vet du hva mor sa....." Har sett flere tilfelle at vårt besøk rusker litt liv i seilet både når det gjelder språk og humør.

Trikset som har slått best an er kose trikset vårt. Da legger Kira labbene rundt halsen min og hodet inn til mitt. Kos generelt er vi best på.

 Det jeg har hatt mest nytte av på besøkshundkurset er øvingen med hunden og den tilbakemeldingen jeg har fått når vi trente. Har hatt utbytte av teorien vi lærte på kurset, spesielt det vi lærte om hundens kroppspråk.

Jorunn og Kira