Besøkshunden Isa

Dette blogginnlegget er en del av en serie hvor vi presenterer ekvipasjene som har gått kurs hos oss. Dette innlegget handler om besøkshunden Isa, og teksten er skrevet av Isas eier og besøkshundfører Kristine Høyland. 

Navn på besøkshund: Isa

Alder: 3 år

Rase: Staffordshire Bull Terrier

Fører: Kristine Høyland

Isa elsker kos og nærhet, gir mye av seg selv, og er tålmodig. Det synes jeg gjør henne godt egnet som besøkshund. Jeg har alltid blitt fortalt at hun er noe for seg selv, noe jeg er helt enig i (hehe)

Da jeg så annonsen om Besøkshund-utdannelsen, følte jeg at dette var noe vi bare måtte gjøre. Dette var midt i blinken for oss. Selv er jeg sykepleier, å jobbe med folk har alltid stått mitt hjerte nært. Det å kunne bidra til å gjøre noens hverdag litt bedre er utrolig givende. Tenk å få gjør dette, samtidig som jeg har med meg Isa. Fantastisk!

Ønsket mitt med denne utdannelsen, er å få gjøre en liten forskjell i hverdagen til folk som bor på institusjoner. Det er ikke alltid de kommer seg ut for å få nye impulser. Å bringe Isa inn i denne settingen, har vist seg å være noe som blir satt pris på. Hun sjarmerer de fleste i senk, selv skeptikere har hun vunnet hjertet til. Hun viser triks som å vinke, high 5, krype og å gi kos på kommando (selv om hun også gjør dette frivillig er det litt stas å kunne si «kos», så kommer hun opp og gir deg en klem) Hun sitter ved siden av folk både på gulvet og i sofa. Hun søker etter hånden på dem hun koser med. Tar snuten under hånden og «hiver» den opp. På denne måten sier hun kos med meg :) Dette faller i god jord. «Se hun vil jo kose med meg!», får jeg høre ofte. Det får den personen Isa koser med til å føle seg spesiell. Vinking er utrolig sjarmerende synes de vi besøker. At hun vinker når vi skal gå, fører til mye latter :)

Under utdannelsen syntes jeg det var utrolig lærerikt å lære mer om hundens språk. Jeg visste litt fra før, men fikk meg noen aha opplevelser. Etter kurset føler jeg at jeg kan lese hundene mine bedre, og vi har fått en dypere gjensidig respekt. Positiv innlæring var også utrolig spennende å lære mer om. Lærte mange nyttige tips til både hverdagslydighet samt for innlæring av triks. Jeg ble overrasket over hvor fort Isa tok de ulike nye øvelsene. Noen øvelser var litt mer vrine enn andre, som for eksempel å få henne til å ligge i bur uten å lage lyd. DET var en tålmodighetsprøve ;) Isa er som Staffer flest, en energibunt uten like som elsker godbit. Noen dager var det mer utfordrende enn andre å få henne til å gjør det jeg ønsket. Godbiten var mer interessant enn øvelsene ;) Da var det en utfordring å «hente henne inn» igjen.

Fra besøkshundkurset, her trenes det på øvelsen "hake i hånd"

Vi får oppleve mange flotte folk på våre besøk. Personlig synes jeg det er en ære å få lov til å gjøre dette. Tenk å få lov til å komme så nær folk, at de forteller om seg selv og livet de har hatt. Har blitt noen rørende møter. Ved det siste besøket vi var på, traff vi på en eldre dame som hadde hatt hund i mange år før hun kom på sykehjem. Hun lyste opp da vi kom inn i rommet. Isa gikk straks bort til henne og søkte kos. Damen bøyde seg ned for å kose. Det så litt slitsomt ut for henne å sitte så fremover lent  at jeg spurte om hun ville ha Isa opp på siden av henne i sofaen. (spurte selvfølgelig personalet først) Klart ville hun det, fikk jeg beskjed om. Jeg la ned teppet til Isa, slik at hun ikke lå direkte på sofaen. Isa la seg rett i fanget på damen. Da begynte damen å fortelle om hunden hun hadde hatt, og at den også hadde ligget slik hver dag. Det savnet hun, og hun syntes det var utrolig godt å ha Isa så nær. Damen kysset og klappet på Isa, sang for henne og kalte henne for «badene sitt» ("Barnet sitt" på jær-dialekt). De satt sånn i 15 min og bare koste. Personal som kom inn, smilte fra øre til øre. Dette var tydelig noe denne eldre damen satte pris på. 

Det var bare en av historiene jeg kunne ha fortalt. (Denne var friskest i minnet) Flere blir det garantert :) Noen ganger er det vanskelig å holde tilbake tårene, når jeg hører og ser reaksjonen til dem vi besøker. Vi er heldige som har fått denne muligheten :)

Isa og hennes eier og fører Kristine

Les gjerne mer om Isa i artikkelen "Kamphund skal glede eldre" i Stavanger Aftenblad 

og se innlegget om Isa og Viper på TvVest (spol frem til 0.13.12)