Firbent Terapi

fredag 13. august 2010

Telttur

Ettersom jeg i den siste tiden har vært sykemeldt på grunn av vond fot har jeg dessverre ikke hatt like god mulighet til å komme meg ut på tur. Jeg grep derfor sjansen da jeg ble invitert med på telttur til en øy i en innsjø, hvor det var mindre enn 10 meter å gå fra bilen til båten og fra båten til campen. Dette viste seg å stemme, og sammen med min venninnes border collie Sara fikk Pippi seg en fin tur rundt øya på oppdagelsesferd.

Pippi slo seg raskt til ro med guttene i campen mens vi hogget ved

Trening på gang

Pippi så sitt snitt til å stikke da hun forstod vi skulle i båten på vei hjem

Kommunetopptur Tinghaug

Vond fot og krykker er ingen grunn for å ikke dra på kommunetopptur. Heldigvis har vi i dette fylket noen topper som ikke akkurat kan beskrives som veldig krevende. Jeg fikk lånt meg en bil med automatgir (som forøvrig er genialt for mennesker med vond fot) og turen bar til Tinghaug i Klepp kommune. Vi kjørte opp så langt det gikk, og endte med å tilbakelegge en distanse på rundt 50 meter. Akkurat passe for en på krykker!

Må ha det litt gøy med krykkene

torsdag 12. august 2010

Kommunetopptur i Sauda

I forbindelse med hjelpekorpsets kommunetoppturkonkurranse ble det arrangert tur til Sauda for å dra opp Kyrkjenuten. Kyrkjenuten er rogalands nest høyeste kommunetopp på 1602 moh, og i følge noen den mest krevende på grunn av de bratte partiene. Pippis ben har vært betennelsesfrie en god stund nå, men ettersom vi begge har vært syke har hverken hun eller jeg komt oss helt i form etter flere uker med ro. Jeg hadde derfor regnet med å måtte bære henne deler av turen i sekken. Det viste seg å vært bortimot unødvendig, Hun var den som sprang først hele turen og selv på de partiene hun ikke klarte å komme seg opp, fant hun alltids en vei rundt. Jeg hadde henne litt i sekken på vei ned for min egen samvittighets skyld, noe jeg mistenker var unødvendig ettersom det ikke virket som hun syntes det var like kjekt.

Jeg var veldig positivt overrasket over hvor flink hun var, all bekymring i forhold til henne var unødvendig, for det var jeg som endte opp med å skade meg. På siste partiet klarte jeg å forstue foten, og etter mye om og men endte jeg opp med å bli hentet av luftambulansen. Jeg slapp heldigvis å bli flydd inn til stavanger og fikk derfor komme tilbake til hytten på krykker etter en liten tur til legevakten i Sauda.

Pippi fikk raskt nye venner

Ett forfriskende bad i varmen

Lunsjpause

Snø!

Pippi tok seg en velfortjent hvil når vi kom til toppen

Lufttaxi

Snorkling i Dirdal

Pippi er ikke så veldig begeistret for det våte element (hvis det ikke er gjørme), men det er ingen grunn til å ikke ta henne med på snorkletur. Så mens vi var i vannet passet Pippi på tingene våre på land- iført redningsvest selvfølgelig!

Solnedgang i Dirdal

Ådnøy

Ådnøy er den beste plassen på jord. Og tilfeldigvis der familien min har hytte og hvor jeg har tilbrakt hver sommer så lenge jeg kan huske. Turen inn i år ble dessverre altfor kort på grunn av jobb og bryllup, men noen få fine dager ble det. Både Pippi, Kira og Elmer elsker å være på hytten, og tilbringer stort sett mestepartet av døgnet på å springe rundt hytta å jage spissmus.

Tur til kaien

Bryggen vår lengst til høyre, bilde tatt fra kaien

Tatt fra terrassen på hytten

Ser du Elmer?

mandag 12. juli 2010

Telttur til Røssdalen

I helgen dro vi en liten gjeng på telttur til Røssdalen. Jeg passet Thea for helgen, og med Pippi og min venninnes border Sara hadde vi med oss tre hunder på turen. Jeg klarte selvfølgelig å glemme kameraet (i tillegg til en hel del andre ting) men har fått tilsendt noen bilder fra turen.

Fotograf Eilen Olsen med Thea på magen

tirsdag 6. juli 2010

Idsportrening

...er ikke like lett en tidlig lørdag morgen dagen derpå...

Heldigvis kommer Thomas beredt:

Så mens noen planlegger...

Kan andre hvile ut rusen... ;)

Ukeskurs i agility

Forige uke var det duket for sommerens ukeskurs i agility. Kurset ble holdt av Lene Kristin Wilhelmsen, og er ett videregående kurs med fokus på Greg Derett handling. Jeg vil ikke akkurat beskrive meg selv på ett videregående nivå i agility, selv om Pippi er det (min søster Sanna har trent og konkurrert med henne i ett år) og jeg ble derfor glad for at vi begynte med elementære øvelser som sirkelarbeid og "one jump". For alle som tror at det å springe agility bare er å springe rundt å peke på hindre som hunden hopper over tar feil... Veldig feil... Systemet til Greg Derett innebærer en hel haug fremforbytter, bakombytter, treadler, serpentiner, løpende felt og andre merksnodige begrep som krever litt tankegang for å komme inn i i begynnelsen. Heldigvis takket være flinke folk som Lene, Maia, Kine, Isabelle, Sanna og de andre deltakerne på kurset fikk jeg jammenmeg en viss forståelse for det hele.

Jeg var veldig spendt på hvordan Pippi ville takle en hel uke med agility ettersom hun nylig har fått klarsignal til å bedrive slike aktiviteter etter betennelsen i beina forsvant. Pippi elsker å drive med agility, men motivasjonen er tydelig fallende etter flere repetisjoner og utover dagen, spesielt på varme sommerdager, noe vi var så heldige med å få mye av uken. Det var derfor veldig positivt at mye av kurset bestod av tørrhandling og av handling med mennesker, men for meg som har en hund som ikke akkurat kan konkurrere med en border collie i hurtighet, og med mennesklige "hunder" å handle involverte dette en smule hurtigere føring enn jeg er vant til. Og det å tenke mens man springer, det går ikke alltid like bra... Men i løpet av uken fikk jeg etterhvert noenlunde kontroll på å huske banen og lage "checkpoints" i banen hvor man skulle bytte, treadle, eller gjøre andre piruettlignende bevegelser. Alt i alt en veldig kjekk og lærerik uke med kjekke mennesker og hunder!