Besøkshunden Kira

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Kira som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Kiras eier og besøkshundfører Jorunn Wiig som sammen med Kira arbeider som besøkshundekvipasje for Klepp frivillighetssentral

Navn på besøkshund: Kira

Alder: 6 år

Rase: Blanding

Fører: Jorunn Wiig

Kira er ei blanding tispe på 6 år. Selv så er jeg utdannet førskolelærer og har jobbet i barnehage i 20 år. Før og under studietiden jobba jeg på et sykehjem i ferier og helger. De som arbeider på sykehjem/institusjoner har en travel hverdag og  har ikke alltid tid til å gi beboerne den stimulien de trenger.  Dette har jeg tenkt en del på og ikke klart å gjøre noe med før nå. Den kosen og trøsten min hund har gitt meg har jeg lenge hatt lyst til å dele med andre.  Hun er en rolig og tillitsfull hund som elsker oppmerksomhet og kos.

Vi går 2 til 3 ganger i måneden på en fast avdeling på et sykehjem.

Det å se hvor stor glede beboerne har av besøket betyr så mye for meg. Flere av beboerne har sagt at de skulle ønske at hunden bodde sammen med dem og hun har fått tilbud om at de har plass til henne i sengen sin.

En av de ivrigste kommer alltid i full fart med rullatoren inn i stua og kan ikke få hunden fort nok i armkroken. Kira hopper alltid opp i sofaen og setter seg ved siden av han. Han blir så rørt av dette at tårene hans renner,"-Tenk at hunden kjenner meg igjen" sier han. En av de som jobber der har fortalt meg at den samme beboeren smiler på en spesiell måte når han koser med Kira. "Jeg har aldri sett han smile på den måten" sa hun til meg en dag jeg var på besøk.

En dag fikk vi besøke en beboer som ikke var i form og som lå i senga. Jeg satt meg i en stol ved siden av senga og Kira hoppet opp i fanget mitt. Hun gikk fra fanget og opp i senga. Der lå hun i armkroken og både hund og beboer slappet godt av. Vi pratet og det var tydelig at vi ble satt pris på. Senere i uka ser jeg i avisa at denne personen døde den dagen vi var innom på besøk. Dette må være en god avslutning på livet. Tanken på at vi fikk være med på dette gjorde meg ganske rørt.

En annen beboer var i stua sammen med datteren. Vi gikk bort og den gamle dama sier" -Å for en fin hund". Hun ler og får klappe hunden. Overhører litt senere en telefonsamtale dattera har der hun sier "-Det en besøkshund her og vet du hva mor sa....." Har sett flere tilfelle at vårt besøk rusker litt liv i seilet både når det gjelder språk og humør.

Trikset som har slått best an er kose trikset vårt. Da legger Kira labbene rundt halsen min og hodet inn til mitt. Kos generelt er vi best på.

 Det jeg har hatt mest nytte av på besøkshundkurset er øvingen med hunden og den tilbakemeldingen jeg har fått når vi trente. Har hatt utbytte av teorien vi lærte på kurset, spesielt det vi lærte om hundens kroppspråk.

Jorunn og Kira