Spontant ferskspor og max belønning!

I dag var vi på jobb i Sørmarka og traff tilfeldigvis på ett par rådyr langs stien. Jeg har planer om å gå opp til fersksporprøve med Pippi og Lucy og så en mulighet til å få trent litt. Jeg hentet derfor Pippi og gikk tilbake til marka for å se om hun tok opp sporet. Etter en liten runde tok hun opp sporet, og når hun først kom på sporet gikk det fort i svingene! Jeg kunne se på henne at sporet var veldig ferskt da hun etterhvert ble så ivrig at hun begynte å pipe mens hun sporet. 

Hun sporet knallbra på tross av varmt vær og vanskelig terreng, og fikk belønning med det som hun synes er verdens kuleste leke; liten tennisball. 

Jeg kunne se på henne at hun var veldig sliten og varm da hun ikke lekte like intensivt med ballen som vanlig, jeg og bestemte meg derfor for å gi henne en skikkelig jackpot-belønning. Jeg visste nemlig at det like ved lå en skikkelig gjørmedam, noe som Pippi ELSKER å bade i...!

Vi lekte med ballen bort til dammen, og resultatet kan sees her...

Pippi måtte til slutt grave gjørme ut av øynene for å kunne se igjen, men var veldig fornøyd med sin lille "spa- behandling"!

Jeg hadde håpet på at hun ville tørke litt i bilen på vei hjem, men gjørmen klumpet seg bare og hun endte opp med å se ut som en puli...

Ikke store forskjellen?

Nå er Pippi nyvasket og pen, og jeg må vaske badet og klærne mine... 

Herlig! 

Terapikatt

I fjor utvidet vi vårt tilbud, og vi fikk ett nytt firbent tilskudd til bedriften. Vi er stolt av å presentere Firbent Terapi's terapikatt; Gizmo.  

Gizmo antas å være rundt 10 år gammel, og er en veldig spesiell omplasseringskatt med en unik historie. Hun kom til sitt nåværende hjem i 2003 etter å ha bodd i ett hjem hvor hun ikke hadde det så bra. Hun var avmagret, hadde lite pels, og nesen hennes var så trang at hun ikke kunne puste gjennom den.  Oppdrettet hun kom fra ble stengt ned da Gizmo var den eneste i kullet som overlevde.  Heldigvis ble det en lykkelig slutt for Gizmo, og hun lever nå livets glade dager i sitt "nye" hjem. 

På tross av en lite hyggelig fortid er hun en utrolig stødig liten dame. Hun har blant annet vært med på hundekurs hvor hun har vært rundt bjeffende og utagerende hunder uten å bry seg det minste. Hun egner seg veldig godt til terapiarbeid ettersom hun er svært rolig, kjærlig, takler uvante situasjoner og uforsiktig håndtering. 

Gizmo på hundekurs (i bakgrunnen)

Fra arrangementet Miljøsøndag i Stavanger sentrum, hvor Gizmo nøt kos og klapp av mange mennesker, og var spesielt populær blant barna

Gizmo er blant annet en del av vårt tilbud til barn og voksne som er redd for hunder og katter. Hun er vant til å ha på seg sele og til å gå i line, noe som brukes for å gi personen som er redd en ekstra forsikring om at katten ikke kan bevege lengre enn linen tillater. Vårt tilbud innebærer en gradvis tilnærming til dyret man er redd for, og det er derfor viktig at dyret som brukes forholder seg rolig, er lett å jobbe med og er forutsigbar. Som alle våre terapidyr er hun helsesjekket og har alle vaksiner. 

Gizmo er glad så lenge hun kan få litt kos, da maler hun fornøyd!

Vi er veldig takknemlig for at vi får låne denne søte frøkna og ser frem til å jobbe videre med henne!

Terapigeit

Det siste året har vi vært så heldige å få "låne" en geit ved navn Guttorm som bor på Gausel Fritidsgård. Han skulle opprinnelig være en del av ett eksperiment i hvordan det er å klikkertrene geiter, men endte til slutt opp med å også arbeide som vår "terapigeit".

Bakgrunnen for ønsket om å klikkertrene geit kommer av at jeg tidligere har trent hunder, katter, akvariefisk, samt delfiner, og jeg ville nå prøve mine kunnskaper på gårdsdyr. Gausel Fritidsgård var så snille å la meg få prøve meg på å trene lille Guttorm, som ved prosjektets start bare var en liten killing. Han hadde blitt flaskeforet av de ansatte på gården, og var derfor veldig tam rundt mennesker, noe som ga ett godt utgangspunkt for treningen. Uten spesielle forkunnskaper om geiter startet vi treningen, og vi fant fort ut forskjellene ved å trene geiter kontra å trene hunder. Da vi startet treningen var Guttorm fremdeles veldig liten, og han var naturlig nok veldig knyttet til moren. I tillegg er geiter flokkdyr, så å ta ham med vekk fra flokken fungerte kun i en kort stund før han ville tilbake. Å trene ham inne i innhegningene sammen med resten av flokken fungerte ikke, da alle de andre geitene også ville ha mat, så vi fant en "gyllen middelvei"som bestod av korte treningsøkter i en innhegning ved siden av den som flokken var i. 

Kontakttrening

For de av dere som følger vår facebookside har dere kanskje fått med dere linkene vi har lagt ut til forskning som viser hvordan mange tusen år med domestisering har fått hunder til å være ekstremt tilpasset til oss mennesker, og hvor dyktige de er til å lese vårt kroppsspråk, plukke opp på våre sinnstemninger og til søke kontakt med oss. 
Det er ikke geiter. 

Å få øyekontakt med en geit er en utfordring ettersom de i større grad enn hunder vil følge med hendene våre eller på godbitlommene (det er jo der de har en forventning om maten kommer fra) og de har også annerledes øyne, noe som i starten gjorde det litt vanskelig å se nøyaktig hvor de så. Vi startet likevel treningen med å trene på øyekontakt, noe som etterhvert fungerte overraskende bra! 

Film av Guttorm som blir trent i øyekontakt

Vi fortsatte treningen med å trene på øvelser som forsterket kontakt med oss, som å følge etter når vi gikk og på å komme til oss på kommando (innkalling). 

Film av Guttorm som trenes i å "følge etter"

En annen utfordring vi kom over når vi trente var at det er lite man kan gjøre for å hindre en geit i å finne på andre ting mens vi trente. Med hunder kan vi alltids holde dem i bånd slik at de ikke får muligheten til å tusle av gårde og finne på andre ting, men Guttorm likte IKKE å bli holdt igjen i bånd. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på å trene når han selv valgte å komme tilbake og tok initiativ til treningen.

Viktig med pauser i treningen!

Metoden vi bruker til å trene Guttorm heter klikkertrening, og bygger på 4 prinsipper; 

1. Fokus på å belønne riktig atferd
2. Dyret skal tilby atferden frivillig
3. Bruk av en betinget forsterker 
4. Fokus på observerbar atferd

Fokus på å belønne riktig atferd
Dette vil med andre ord bety at vi har fokus på å belønne riktig/ønsket atferd, og ignorerer feil/uønsket atferd. Vi leter hele tiden etter de små tingene dyret gjør riktig, belønner disse og får en økning i forekomsten av de ønskelige atferdene. For å få vekk eventuell uønsket atferd kan vi lære dyret en uforenelig atferd som den kan gjøre i stedet, for eksempel så kan man lære en hund som hopper på mennesker til å sitte i stedet. 

Dyret skal tilby atferden frivillig
Vi vil at dyret skal tilby atferden frivillig, uten bruk av press, tvang eller lokking. Ved å gjøre dette får vi ett dyr som bruker hodet og får en bedre forståelse av øvelsene i stedet for å "blindt" følge etter en godbit eller å bli ledet til riktig atferd. Vi kan gjøre dette ved å ta dyret "på fersken" i å gjøre en atferd vi ønsker; en geit kan for eksempel allerede springe, hoppe og dytte med snuten, og vi kan "fange" denne atferden ved å belønne den ("capturing"). Ved å belønne atferden vil dyret gjenta atferden oftere, og vi kan om vi ønsker sette en kommando på den. Vi kan også gradvis forme dyrets naturlige atferd til å bli en atferd/øvelse som dyret kanskje ikke ville gjort av seg selv. Dette kalles "shaping", som forenklet forklart er en "tampen brenner"- lek hvor vi deler atferden/øvelsen opp i mindre deler og belønner ett hvert steg i "riktig retning" mot den ferdige atferden.  

Bruk av en betinget forsterker 
Vi bruker også en betinget forsterker, også kalt en belønningslyd. Dette er en lyd som signaliserer til dyret at en belønning er på vei. Når belønningslyden er innlært gir den ett klart signal til dyret om nøyaktig hvilken atferd vi vil at den skal utføre. I hundetrening bruker jeg både klikker og ordet "Bra", og vi bruker hovedsaklig klikker i treningen av Guttorm. 

Fokus på observerbar atferd
Vi fokuserer også på hva vi ser, uten å prøve å overanalysere hvorfor dyret gjør hva den gjør. Det er umulig for oss å vite nøyaktig hva dyret tenker, og vi bruker derfor ikke tid på dette når vi trener. Vi fokuserer i stedet på å observere situasjonen rundt treningen, atferden dyret gjør, konsekvensen av atferden, timingen, forsterkningsfrekvensen og forsterkningskvaliteten. 

Les gjerne mer om klikkertrening i denne artikkelen fra Canis

Før vi begynte treningen måtte vi finne noen gode forsterkere (belønninger) som Guttorm ville jobbe for å få. I hundetrening bruker vi mye mat og lek, men med Guttorm var lek temmelig utelukket, så vi fokuserte på belønninger av mat. Vi forsøkte forskjellige belønninger som gulrøtter, diverse blader, brød og brokkoli, men vi fant ut at det stort sett er kraftforet som står høyest i verdi. 

Største utfordringen her var ikke å finne noe som Guttorm ville jobbe for, men at han bokstavelig talt stod med alle bena i matfatet og han valgte heller å spise av gresset og bladene på bakken enn av maten vi ga ham. Etterhvert som han ble eldre forsvant dette problemet, da kraftfor og grønnsaker fikk høyere verdi enn gress og andre planter. 

Guttorm er nå over ett år gammel, og han har vist seg å være en særdeles menneskekjær geit som har blitt veldig lett å trene. Vi fant tidlig ut at dette måtte være en veldig kjekk aktivitet for våre kunder, og riktig nok så ble det veldig populært! 

Guttorm har blitt vant til å bli trent av flere mennesker (han har til og med tatt del i en naturfagstime) og han har nå blitt riktig så flink! 

Film av Guttorm som kommer på innkalling

I neste blogginnlegg om Guttorm: Target trening!

Valpetest

Som jeg har skrevet om tidligere er mentaltester en viktig del i å kartlegge hundens mentalitet og egnethet til å arbeide som besøks- eller terapihund.
Mange skaffer seg valp i håp om å bruke hunden innen terapi, men sålenge hunden er ung er det ikke lett å si med sikkerhet om den vil egne seg til denne typen arbeid ettersom valper og unge hunder er i stadig utvikling. En viktig faktor for hundens mentalitet er arv, og det er derfor viktig å velge valp av mentalt gode foreldredyr for å få en valp med best mulig forutsetninger. Miljø spiller også en veldig viktig rolle i hvordan hundens mentalitet vil utvikle seg, og spesielt i hundens sosialiseringsperiode fra rundt 5-12/14 uker. Tidlig miljøtrening og sosialisering på mennesker i alle aldre og med forskjellig utseende er derfor viktig for å gi hunden en best mulig start på livet og i treningen mot å bli besøks- eller terapihund.

Stella 

Vi har nylig fått en ny terapihund-aspirant i "stallen" vår, i form av Rhodesian Ridgeback valpen Stella. Hun ble valgt ut blant de andre valpene i kullet på grunnlag av sosialitet mot mennesker og på reaksjon på enkle tester hos oppdretter. Ved 9 ukers alder gjennomgikk hun en valpetest som er en "lettere" utgave av en terapihundtest. Målet med testen er å kartlegge hundens sosialitet mot mennesker, og hundens reaksjoner under ulike momenter. Stella vil testes igjen når hun er rundt 6 måneder, 1 år og ved 2 års alder. Vi ønsker med dette å undersøke hvor mye av hundens mentalitet som kan vises i ung alder, og undersøke stabiliteten i atferd gjennom hundens utvikling. 

Testen ble filmet for å dokumentere hundens reaksjoner på de ulike momentene og til senere sammenligning. 

Film av momentet: lek med ukjent figurant i nytt miljø

Valpetest "Lek"

Film av momentet; reaksjon på ukjente objekter, i dette tilfellet ett par krykker

Valpetest "Reaksjon på ukjente objekter"

Dyreassisterte vinteraktiviteter

Nå som vinteren har sluppet taket og det virker som at sommeren (ihvertfall våren) har inntatt landet er det på tide med ett blogginnlegg om noen av aktivitetene vi i Firbent Terapi har hatt i vinter. Noen av våre vanlige aktiviteter som agility har måttet utgå på grunn av snø og frossen bakke, men snø og is gir også andre og minst like morsomme aktiviteter!

Våre oppdrag denne vinteren har vært veldig varierte og våre hunder har blant annet vært i arbeid som skolehunder i grunnskolen, demohunder på "Barn og hund"- kurs, demohunder på foredrag/oppvisninger, besøkshunder på institusjon, trekkhunder, og sist men ikke minst; turkamerater!

Tur til Steinkjerringa

Hundekjøring:

Man trenger ikke stor trekkhund for å drive med hundekjøring, man trenger bare akebrett, barn, og to trekkvillige hunder!

Full fart fremover til stor glede for passasjeren!

Skolehunder:

Naturfagstime utendørs med tema "Spor i skog og mark"!

 Vi startet med å studere ulike dyrespor i snøen, og lot så hundene gå spor etter meg og eleven

Mac går godbitspor

Lucy er med å leker "gjemmeleken"; idspor!

"Barn og hund" kurs:

Demonstrasjon av spor

Mac demonstrerer gjerne hvordan man kan bruke skanken som belønning i enden av blodsporet

Lucy demonstrerer trikset "stå på to"

"Slalåm"

Foredrag:

Demohund på foredrag for barn på Sola og Sandnes bibliotek 

Foredrag på "Ståvå"

Demohund på foredraget på "Ståvå"

Lek med snø og is:

Is kan være ett utrolig kjekt leketøy- i form av isklump-curling! Mac synes dette var utrolig gøy, spesielt når han kunne knuse i stykker "is-puck'ene" (eller hva nå curlinggreiene heter)

 Mac vet å underholde på tur, her har han funnet en frossen hanske som var ett ypperlig leketøy!

Snø og is er veldig gøy, men vi fryder oss over at sommeren er på vei og gleder oss til mange kjekke sommer-aktiviteter på jobb!

Instruktørhelg januar 2013

Noen bilder fra årets første instruktørhelg ved Siddis hundeskole. 
Tema denne helgen var effektiv trening innen lydighet, på forstyrrelser og redsler.

Dagen startet med teori om effektiv trening etterfulgt av praktisk trening

Jeg gikk for å legge ett blodspor, men mens jeg holdt på å legge det var jeg så heldig å få øye på 3 rådyr på vei over jordet ett stykke unna. Jeg la ferdig blodsporet og hentet Pippi for å prøve hennes første ferskspor

Til å aldri ha gått ferskspor før var jeg virkelig imponert over hvor fort hun forstod hva hun skulle gjøre!

Jeg var ikke 100% sikker på hvor rådyrene hadde gått, men Pippi jobbet sakte men sikkert i retning hvor jeg hadde sett rådyrene hoppe inn i skogen. Hun datt litt av halvveis, men det var tydelig at hun vår på sporet igjen da vi nærmet oss skogen, og jeg fikk belønnet henne akkurat i det hun var på vei inn dit hvor de hadde hoppet inn.

En veldig fornøyd Pippi med verdens beste lekebelønning; pipeball!

Crate games trening

Jeg har trent en del crate games med Lucy hjemme, og det var på tide å trene det i nye miljøer slik at hun kunne overføre betydningen av buret til å gjelde alle steder

Marius trener avlevering av apport med fantastiske lekebelønninger!

Hilde og Twist trener utgangsstilling 

Mac og Hilde trener target

På slutten av dagen fikk også Lucy gå fersksporet etter rådyrene.  Det var ikke lett å se om hun var på sporet, og hva hun sporet; om det var oss eller rådyrene. Jeg valgte å la henne fortsette å gå sporet selv om hun stoppet flere ganger, og jeg fikk belønnet henne da hun tydeligvis var på ferten der hvor rådyrene hadde hoppet inn i skogen

Søndag morgen startet vi med blodsporet jeg hadde lagt ut dagen før. Sporet gikk over frostmark, grus, åker, og jord, og det var tydelig at det var vanskeligere for Pippi å gå spor på dette underlaget i forhold til spor i skogen

Markering av sårleie

Kontakt og sitt-trening med Mac i nytt miljø

Crategames trening med fokus på å få vekk piping i buret 

Jeg testet Lucy's verdi for å bli i buret ved å ta på bånd og prøve å dra henne ut, men hun strittet imot- flink jente!

Slitne hunder!

Takk til Siri og Arne (og resten av Siddis-gjengen) for en lærerik og produktiv helg!

Treningen går ikke alltid som planlagt...

Jeg og Pippi har nylig startet å trene mer aktivt med mål om å konkurrere i ikke så altfor fjern fremtid. Vi har frem til nå ikke hatt veldig stor fremgang i trening på apport, da Pippi alltid har vært lite villig til å ta ting i munnen, og hun holder veldig dårlig. De få gangene hun holder lenge nok til at jeg kan slippe gjenstanden er hun veldig rask til å slenge den av gårde eller slippe den, noe som gjør trening på avlevering en smule frustrerende. For min egen motivasjons skyld har vi derfor lagt apport-treningen litt til side, og trent på andre momenter som er lettere for oss begge. 

I det siste har vi fokusert på dekkmarkering på gjenstander. Vi startet treningen med noen repetisjoner av dekk, før jeg la gjenstanden (pinnen) ned mellom bena hennes når hun gikk ned i dekk, klikket og belønnet. Etter noen repetisjoner flyttet jeg pinnen gradvis lengre vekk fra meg, og på forskjellige sider av meg. Pippi forstod raskt at hun måtte oppsøke pinnen og legge seg foran den for å få belønning, og jeg begynte å belønne for at hun la seg med pinnen mellom bena. Neste steg var å legge pinnen enda lengre unna meg for at Pippi skulle lære å dekkmarkere lengre unna. 

Pippi hadde derimot andre tanker om hva som skulle gjøres...

Hun hadde frem til nå fått belønning for å dekkmarkere på pinnen i en armlengdes radius fra meg, og det hadde hun tenkt til å fortsette med! 
Hun springer derfor bort til pinnen, plukker den opp, og bærer den bort til meg hvor hun slipper den ned og dekkmarkerer på den.

I en slik situasjon kan jeg ikke annet enn å le, og å bli forbløffet over hvordan det lille hodet hennes fungerer!

Trening med Pippi er sjeldent kjedelig, og hun lærer meg stadig noe nytt om hunder og hundetrening!