Fra valp til terapihund: Valp eller voksen?

Du har kanskje bestemt deg for hva du vil bruke hunden til og hva slags rase/hundetype du ønsker. Men skal du velge valp eller voksen hund?

Valp
Dette er ikke lett å svare på, og det vil være helt avhengig av deg og dine ønsker da det er fordeler og ulemper med begge. Fordelene med å velge en valp er at du står fritt til å velge rase/blanding, linjer, oppdretter, ja til og med farge og utseende. Med en valp har du også muligheten til å «forme» valpen fra den er liten, og legge ned mye arbeid i sosialisering, miljøtrening og grunntrening. Hunder har en sosialiseringsperiode som varer frem til valpen er rundt 12-14 uker og hvor man da bør la valpen bli trygg på mennesker i forskjellige aldre og med forskjellige utseende, samt sosialiseres med andre voksne trygge hunder av forskjellige raser/blandinger. Man bør også la valpen bli trygg i nye miljø, og gjerne ta med valpen med på buss, tog, bysentrum (når det ikke er for mange mennesker), den lokale lekeplassen, utenfor en barnehage, i nærheten av butikker og lignende. 

Ved å sosialisere og trene valpen kan man også forebygge atferdsproblemer og uvaner. Ulempen med å velge valp er at det tar lang tid før hunden kan arbeide. I henhold til Svensk standard for utdanning av hund i helse og omsorg må hunden ha fylt ett år for å gå opp til egnethetstest i forkant av utdanningen. (-Vi har foreløpig ikke en tilsvarende offentlig standard her i Norge, og vi benytter oss derfor av den svenske standarden i våre utdanninger). For å gå opp til eksamen må hunden være to år.Dessverre er det også slik at kan man gjøre «alt rett» i valg av både hundetype, linjer og oppdretter samt gjøre "alt riktig" i trening og sosialisering fra valpen er liten, og det kan likevel vise seg når hunden blir eldre at den ikke egner seg for sosialt arbeid.

Voksen hund

Det er dette som er fordelen med å overta en voksen hund, at dersom forholdene ligger til rette kan man få testet hunden og undersøke om den kan egne seg mye tidligere enn man kan med en valp, og man kan også starte utdannelsen tidligere. Utfordringen er å finne riktig hund. Når man er på jakt etter en voksen hund til å benytte i sosialt arbeid har man dessverre ikke like mange valgmuligheter. Det kan være veldig vanskelig å finne en hund som er god nok til å arbeide som sosial tjenestehund. Man finner gjerne ikke hunder av den rasen man kunne tenke seg da mange som har en hund som kunne egnet seg naturlig nok vil beholde dem selv. 

Etter å ha lett lenge etter en hund som kan egne seg til sosialt arbeid er min erfaring er at slike hunder legges sjeldnere ut til omplassering i motsetning til hunder som ikke vil egne seg, og det er dessverre er en stor andel av hunder som man må bruke mye tid på å trene vekk unoter på eller som har atferdsproblemer. Med en voksen hund kan man unngå å risikere å legge inn to år med arbeid fra hunden er valp og at hunden ikke egner seg. Det man derimot kan risikere er at når man overtar en hund som man ikke kjenner og er at hunden kan ha med seg "bagasje", og at det kan dukke opp uventet atferd etter hvert som du blir kjent med hunden og etter hvert som hunden blir trygg på deg og sitt nye miljø. Hundens naturlige atferd kan ha blitt undertrykket, for eksempel ved at hunden har blitt straffet for atferden, for eksempel for å bjeffe eller knurre på mennesker, og denne atferden kan så "komme til overflaten" når hunden begynner å føle seg trygg i sitt nye hjem. Det kan derfor være lurt å ha hunden i prøvetid slik at du kan bli kjent med hunden og slik at den kan bli trygg på og kjent med deg før du tar en avgjørelse om å overta hunden. Uansett om du velger valp eller voksen kan det være lurt å starte trening tidlig, så ikke gå glipp av våre innlegg om sosialisering, miljøtrening og grunnleggende trening!

Følg med videre for mer tips om hvordan velge "rett hund"!

Fra valp til terapihund: Valg av linjer og oppdretter

Når du så har bestemt deg for hva slags arbeid hunden skal brukes til og du har funnet ut hva slags rase/hundetype du ønsker gjenstår det å finne en hund som kan egnes. Dersom du ønsker deg valp av en bestemt rase er det lurt å se på linjene i rasen. Hør gjerne med mennesker som har erfaring med rasen om hvilke linjer som har gode stabile hunder, og om hvilke oppdrettere som fokuserer på mentalitet og fysisk helse. For å kunne arbeide er det en forutsetning at hunden er frisk, og man kan i dag sjekke hvilke helsetester som er gjort på foreldredyr, søsken og hunder lengre bak i slekten via tjenester som Dogweb. Uansett om man velger rase eller blandingshund er det en fordel å kunne treffe foreldredyrene. Atferd og mentalitet, herunder usikkerhet/aggresjon er veldig arvelig og man kan derfor få en viss peiling på hvordan valpen din vil bli ved å se på foreldrene og gjerne eldre søsken. 

Oppdrettere har også ett stort ansvar for de første ukene av valpen din sitt liv, og det er derfor veldig positivt om oppdretter fokuserer på sosialisering og miljøtrening av valpene før de forlater oppdretter. Mange oppdrettere legger mye arbeid i å la valpene få utforske forskjellige miljøer, gjenstander, underlag, oppleve forskjellige lyder og treffe på andre hunder og mennesker i alle aldre og med ulikt utseende. De fleste tar valpene med på kjøretur til veterinæren for vaksiner og helsesjekk og mange gjør dette til en positiv opplevelse for valpene. Å gi valpene positive opplevelser med håndtering som børsting av pels og negleklipp kan også hjelpe deg senere når du skal gjøre det samme. Forskjellige former for håndtering av forskjellige mennesker er også noe en sosial tjenestehund må kunne takle, og det vil derfor være en fordel å gi valpen gode opplevelser med dette. Det kan også være en fordel om valpen vokser opp i en familie som har barn eller har oppdretter som sosialiserer valpene med barn dersom disse behandler valpene bra. Valg av gode linjer og oppdretter som gir valpen din en god start på livet kan gi valpen din gode forutsetninger for å utvikle seg til en trygg og harmonisk hund som vil kunne egne seg som en sosial tjenestehund.

En annen ting som kan være verdt å tenke på når det gjelder rase/hundetype og oppdretter er at både farge og pelskvalitet kan ha ulike ulemper og fordeler. Eldre mennesker for eksempel kan ha vanskelig for å lese helt svarte hunders øyne og signaler. Langhårede hunder kan lett bli lugget i pelsen, og en hund som røyter mye kan kanskje ikke arbeide i de verste røyteperiodene dersom arbeidsplassen legger stor vekt på hygiene. 

Fra valp til terapihund: Valg av rase

Foto: Eloise Willems

Valg av rase/hundetype

Som vi har nevnt tidligere er det i utgangspunktet ingen raser som egner seg bedre eller dårligere som besøks- eller terapihund. Når det er sagt så er det veldig lurt å velge hund etter hva du skal bruke den til. På generelt grunnlag er det lurt å se på hva rasen er avlet for, eller hvis du har blandingshund; hva de ulike rasene som den er blanding av er avlet for. Vi har over 400 raser som er avlet frem til forskjellige formål, noe som også gjenspeiles i hundenes atferd. Retrivere til eksempel er jakthunder som er avlet for å hente bytte som jegeren har skutt. Vi kan derfor til en viss grad forvente en hund som er glad i å apportere. En del små hunder har en tendens til å ha en del lyd, noe som kan være en ulempe. Noen av de små selskapshundene er avlet for å «bjeffe bort onde ånder» og mange terriere er avlet for å jage vilt, og man kan da forvente at hunden vil kunne ha en del lyd i seg. Samtidig er selskapshundene avlet nettopp for selskap med mennesker, og de kan ofte være veldig glad i kos og oppmerksomhet. En del mastiffer og andre større raser er avlet for å vokte hus og hjem, og vil derfor lettere kunne bjeffe eller knurre dersom den blir usikker på mennesker den ikke kjenner. Det sier seg selv at dette er en uønsket egenskap for sosiale tjenestehunder, da disse må like å omgås fremmede mennesker i alle størrelser og utseende.

Man bør også tenke på hva slags arbeid hunden skal benyttes til når man skal velge hundetype. Skal man ha en hund som skal ligge i seng og fang på sykehjem eller skal hunden brukes til fartsfylte aktiviteter som agility og lydighet sammen med barn og ungdom? Mange hunder kan benyttes til begge deler, men det er ikke alle hunder som passer like godt til alle aktiviteter. En del polare raser og andre hundetyper med mye pels kan ha lett for å bli veldig varme når de ligger i en seng eller i ett fang, og kan derfor ha problemer med å ligge slik over lengre tid. Store, tunge hunder kan egne seg dårlig til aktiviteter som agility, men egne seg veldig bra til andre aktiviteter som spor og søk. Hunder som er avlet for gjeting kan egne seg veldig bra til fartsfylte aktiviteter hvor hunden må ha fokus på fører. 

Størrelse har også noe å si når det gjelder hva hunden skal benyttes til og hvilken brukergruppe den skal arbeide med. Satt på spissen så egner en stor hund seg gjerne dårligere til å ligge på ett fang til eldre skjøre mennesker, mens en liten chiahuahua gjerne egner seg dårligere for arbeid med veldig impulsive, utagerende eller voldsomme brukergrupper da sjansen for at hunden kan bli skadet er større. Her er det selvfølgelig mulig å tilpasse situasjonen for hundene slik at de kan brukes uansett størrelse, men det er lurt å være klar over at det kan kreve mer av deg som hundefører.

Hilsen fra en hundeekvipasje

"Må få dele noe fint som jeg opplevde i går. En pasient som Moltas besøker i hjemmet har ligget på sykehuset i lengre tid på grunn av en operasjon. Han har lengtet mye etter Moltas så i går når Moltas var med på jobben gikk jeg inn for å spørre om han ville komme å leke. Ha ble så glad at han lå i sengen og skrek at han ville bli koblet fra alle drypp NÅ, personalet og hans pappa fulgte med og lykken var fullstendig. Personalet fra avdelingen syntes det var så fantastisk å se ham så glad. 

Etter en stund tar personalet kontakt via telefon og forteller at de har en jente som elsker hunder, hun har ligget på sykehus i 2 måneder etter en tragisk ulykke hvor hun mistet store deler av sin familie. De lurer på om hun også kan få komme inn å treffe Moltas. Det fikk hun selvsagt, så etter en times hvile for Moltas kom jenten, hennes mormor og personale.

Å se lykken i hennes øyne når hun (kom gående med en gåstol) fikk se Moltas går ikke an å beskrive med ord. Hun satt lenge ved siden av Moltas (han satt på en stol ved siden av henne) og bare klappet og nøt det. Hun pratet mye om sin egen hund og fikk Moltas til å gjøre noen kunster og spilte ett spill sammen med ham. Hun var så glad hele tiden!! Når hun skulle gå tilbake til sin avdeling spurte jeg henne om hun ville gå med Moltas i bånd, og hun gikk hele vegen (ca 50 meter) UTEN gåstol med Moltas i båndet! Det var i hennes egne ord den beste treningen hun hadde hatt hele dagen. Det er slike dager hvor man sovner med ett smil på leppene, tenk at min elskede hund har gjort en så flott innsats og gjort to veldig syke barn så lykkelige for en stund."

Moltas er en labradoodle og arbeider sammen med sin hundefører Anette Jirbäck arbeider med svært syke barn på Astrid Lindgrens Barnesykehus og innen hjemmesykepleien i Stockholm 

Hva er en egnethetstest?

Vi arrangerer egnethetstester i forkant av våre kurs for å kartlegge hund og førers forutsetninger for å kunne gjennomføre utdanningen og diplomeres som ekvipasje. Egnethetstesten er dermed også en opptaksprøve. Hunden må ifølge Svensk standard for utdanning i helse og omsorg ha fylt ett år for å gå opp til egnethetstest. (-Vi har foreløpig ikke en tilsvarende offentlig standard her i Norge, og vi benytter oss derfor av den svenske standarden i våre utdanninger).

Formålet med testen er å se om hunden takler de påkjenningene som hundene kan utsettes for i praktisk arbeid som sosial tjenestehund. Det er en egnethetstest hvor vi ser om hunden har tendens til å bli redd, aggressiv eller helt enkelt kan ta skade av å arbeide som sosial tjenestehund. Hundens velferd og sikkerheten for de menneskene som hunden vil møte i arbeid er vår hovedprioritet. Etter gjennomført test vil man få en tilbakemelding på hva man bør trene mer på, eller om man eventuelt må komme tilbake å gjøre en ny test. Enkelte momenter tillater vi ikke at hunden ikke består.

Testmoment
Når vi utfører egnethetstester ser vi på deg og din hunds hverdagslydighet. Hunden skal kunne sitt og bli sittende, ligg og bli liggende, gå pent i bånd og takle møte med en annen fremmed hund. Vi ser på hundens sosialitet, både sammen med deg som hundefører og alene med testleder. Vi ser på hundens evne til samarbeid, treningsvillighet, miljøfølsomhet, lek og håndtering. Vi ser også på hvordan hunden tar imot godbiter, hvordan den håndterer en person som beveger seg anderledes og som kan oppfattes som truende, røff håndtering samt flere andre momenter.

For hunder som skal arbeide med barn under 13 år

Ekvipasjer som skal arbeide med barn under 13 år må gjøre en ekstra egnethetstest med barn. Dette gjør vi for å sikre oss om at hunden trives og ønsker å være i nærheten av barn. Det kan iblant virke som om noen hundeeiere tenker at sålenge deres hund fungerer bra med deres egne barn vil den også egne seg til å arbeide med andre barn. Dette er dessverre ikke alltid tilfellet, og en del hunder er ikke interessert i andre barn foruten familiens barn. Her er det også fra ett dyrevelferdsperspektiv og av sikkerhetsgrunner at vi egnethetstester hundene. Hunden skal både trives med å arbeide med barn og vi skal være sikker på at risikoen er så liten som overhodet mulig for at hunden skal kunne skade ett barn. 

Vår vision
Når man utdanner sin hund hos oss i Norske Terapihundskolen gjør man en fantastisk reise. Å få utdanne seg og sin hund til en sosial tjenestehundekvipasje er ett privilegium. Vi som utdanningsarrangør er nøye med at hund og fører skal gjøre en god jobb. I hovedsak er vår prioritet gjennom egnethetstesten å sjekke om hunden vil trives i arbeid som sosial tjenestehund. Vi har ett ansvar fra ett dyrevelferdsperspektiv at hunden ikke mistrives eller står i fare for å bli skadet og at du som hundefører får med deg så mye kunnskap som mulig i "ryggsekken" under utdanningen. Vi ser på om hunden bygger på seg stress under momentene eller om den helt enkelt ikke ønsker å interagere med fremmede mennesker. Vi har også ett ansvar for å være ærlige og fortelle deg som hundefører hvilke forutsetninger du og din hund har for å kunne fullføre utdanningen. Ut ifra disse momentene baserer vi vårt bedømningsgrunnlag. 

Følg kalenderen for mer informasjon om hvordan vi utdanner besøks- og terapihunder!

Valg av hund til terapi

Hvilke egenskaper må en besøks/terapihund ha? Kan du hjelpe meg å finne rett hund? Hvilken rase bør jeg velge?

Nesten hver uke får vi spørsmål om vi kan hjelpe til å finne en hund til mennesker som ønsker å utdanne sin hund. Like ofte får vi spørsmål om vi tror at deres hund passer til å bli terapihund, eller om de har valgt riktig rase.

Jeg pleier å svare at det handler om individet. Det er umulig å si over telefon om en hund vil egne seg, på samme måte så er det ingen raser som egner seg bedre eller dårligere. Egenskapene som er viktige for denne typen tjenestehund er sosialitet. Hunden skal synes at det er kjekt å hilse på og være sosial med fremmede mennesker. Hunden må også ha lett for å slappe av og være passiv, kunne være rolig og arbeide uanstrengt i ulike miljø. Det er også viktig at hunden takler håndtering, herunder klem hvor hunden blir holdt fast. Når man arbeider med hunden skjer det ofte at hunden får en plutselig klem og at flere mennesker kommer bort til hunden og klapper på den samtidig. Dette kan oppleves som ganske ubehagelig for en hund som ikke er vant til det. Hunden vil også kunne utsettes for plutselige bevegelser og høye lyder, og i tillegg må hunden kunne ta imot godbiter på en fin måte.

Jeg pleier også å snakke om en slags trenbarhet og treningsnivå på ekvipasjen. Det er viktig at man har en interesse for å trene sin hund. Å være hundefører innebærer at man må kunne lese sin hunds signaler og må gjerne kunne trene inn nye momenter på kort tid dersom situasjonen krever det. Å ha forkunnskaper i hundetrening og hunders atferd (etologi) er derfor ett pluss da man lettere vil kunne gjennomføre utdanningen.

Følg med videre i kalenderen for første del av "Fra valp til terapihund" hvor vi vil utdype våre tanker om valg av rase/hundetype til bruk som besøks/terapihund

Skandinaviske Terapihundskolenes julekalender!

Hei og velkommen til Skandinaviske Terapihundskolenes julekalender! 

Med denne julekalenderen vil vi prøve å informere, beskrive og fortelle om vårt arbeid rundt utdanning av og arbeid med sosiale tjenestehunder.

Vi tenkte å begynne kalenderen med å forklare hva en sosial tjenestehund er.
Sosiale tjenestehunder er ett samlebegrep og det er viktig å notere at det er en distinkt forskjell mellom hunder som arbeider for sin fører og hunder som arbeider til sammen med sin fører mot en tredje person.

Servicehunder som arbeider mot sin fører
Servicehunder (eller assistansehunder som de også kalles) arbeider som ett hjelpemiddel for sin egen fører. Når en servicehund er i tjeneste eller under utdanning har den på seg ett tjenestetegn og følges av sin fører. 

Det finnes ulike typer servicehunder 

- blindehund

- servicehund for funksjonshemmede

- varslende servicehund/diabeteshund/epilepsihund

- signalhund

Sosiale tjenestehunder arbeider med sin fører mot en tredjeperson 

- besøkshunder

- terapihunder

- lesehunder

- skolehunder

- fadderhunder

Vi kommer til å forklare mer detaljert om de forskjellige typene av sosiale tjenestehunder senere i kalenderen

Ett tap for hundeverdenen

Våknet i dag til den triste nyheten om at Dr. Sophia Yin er død. Sophia var veterinær, applied animal behaviorist, forfatter og foredragsholder med en lidenskap for atferd og trening. I motsetning til andre kjente hundepersonligheter fra USA var hun veldig opptatt av dyrevelferd og kjempet for hundetreningsmetoder uten bruk av ubehag. Hun er kanskje mest kjent for hennes siste bok "Low Stress Handling, Restraint and Behavior Modification of Dogs & Cats” som brukes av veterinærer og annet dyrepersonell over hele verden. De fleste innen hundeverdenen har gjerne sett hennes informasjonsplakater om hund og hundehold som omhandler alt fra hunders språk til hvordan barn og voksne bør omgås hunder. 

Jeg traff Sophia på ett seminar hun holdt i regi av Hund I Fokus i juni i fjor og det var veldig interessant å høre hennes tanker blant annet om terapihunder og samhandling mellom hund og barn.  

Fra venstre: Marianne Eloise Willems, jeg, Sophia Yin, Siri Linnerud og Tess Erngren

Sophias død er ett tap for hundeverdenen, og mine tanker går til familie, venner og kolleger.
Les gjerne mer om Sophia her

Når hunden må være i bilen

Gjennom hele sommeren poster vi mange advarsler i sosiale medier om å ikke la hunden være i bil på sommeren og om hva man skal gjøre dersom man oppdager en varm hund i trøbbel (se gjerne gode råd i denne artikkelen og på bildet nederst i innlegget). Hundeeiere rådes til å la hunden være hjemme for å unngå at hunden må være alene i bilen, noe som selvfølgelig også er det beste, men det er dessverre ikke alltid mulig. For oss som arbeider med flere hunder er det noen ganger en nødvendighet å ha med flere hunder i bilen selv om vi kun benytter en hund av gangen i jobben. Mange av oss trener også aktivt med hundene våre innen ulike grener av hundesport, hvor det ofte er nødvendig å ha hunden i bilen i pausene under kurs og treninger. 

Så, hva kan vi gjøre for å holde temperaturen nede i bilen når hundene er inni?

Mac er klar for arbeid mens Lucy må vente i bilen til neste arbeidsøkt

Skygge
Dersom det er mulig, prøv å parkere bilen en plass hvor det er skygge, og gjerne hvor det er litt vind. Vær obs på at solen forflytter seg gjennom hele dagen, så der det var skygge for 20 minutter siden kan det nå være strålende sol. Se på solens posisjon og hvor den kommer til å forflytte seg i løpet av tiden du skal stå parkert. Luftfuktighet spiller også inn på hundens evne til å holde seg avkjølt, så jo høyere luftfuktighet jo lettere for hunden å bli overopphetet. Ikke la deg lure av overskyet vær, det kan fort bli varmt i bilen selv om ikke solen skinner!

Svarte og mørke biler blir fort veldig varme i sola

Det finnes også hjelpemidler til å forhindre solstrålene i å varme opp bilen, blant annet "solduker" slik som Silver Shade Mesh. Dette er en duk som ser ut som den er laget av aluminiumsfolie og som har små huller for å slippe eventuell vind gjennom. Vi har investert i en duk som dekker hele varebilen vår, og vi har i tillegg en liten duk som vi gjerne legger over bakdørene dersom vi ikke bruker den store duken. Dersom du trener ute kan duken gjerne legges over ett hundebur slik at hunden holder seg avkjølt og slipper å være i bilen. 
Obs: Duken og festene kan gi små skraper på bilen, så vær forsiktig og fest den godt, spesielt dersom det blåser. 

Lufting
Dette sier seg selv: vinduer åpne så mye som mulig. Det beste er selvsagt om du har mulighet til å oppholde deg i nærheten av bilen og slik kan ha alle vinduer og dører åpne. Dette er dessverre ikke alltid mulig, så heldigvis har vi noen triks på lur slik at vi kan gå fra bilen låst og relativt "innbruddsikker". Det er mulig å få kjøpt "gitter" til å ha i vinduene i bilen slik at vinduene kan stå delvis åpne, men de vi har vært borti er laget av plastikk, og vi kan ikke garantere at de vil holde eventuelle tyver unna dersom de skulle bestemme seg for å prøve å komme gjennom. 
For oss som ikke har vinduer som kan åpnes i lasterommet/bak i bilen finnes det en genial liten luftekrok som vi setter i låsen på bakdøren og som gjør at bilen kan låses selv om den har en ca 10 cm åpning. Obs! Åpningen er stor nok til at man kan få en arm gjennom, så ikke oppbevar verdisaker i nærheten av åpningen. Tenk også på at hundene ikke skal bli plaget av forbipasserende som for eksempel unger som kan få lyst til å klappe hundene. Vær også oppmerksom på at selv om vinduene er åpne er det absolutt ikke sikkert at det blir sirkulasjon i bilen! 

Vi bruker i tillegg vifter som både kan kobles til batteriet i bilen (veldig greit å ha når vi er ute på kjøretur i varmt vær) og gå på batterier. Viftene vi har kan også kobles til ett kjøleelement for å få kaldere luft. 

Vann
Også en selvfølge, hundene skal alltid ha tilgang til vann, både i bil og ellers. Vannskål bør være fast inventar i bilen, og i tillegg til "sølefrie" skåler man kan også få kjøpt noen praktiske vanndispensere til å feste i buret på bilen som heller ikke søler mye. Disse kobles til en vanlig halvliters flaske og ser ut som drikkeflasker som brukes til kaniner og andre gnagere.

På varme dager finnes det også en rekke andre hjelpemidler for å holde hundene avkjølt. Du kan få tak i kjølematter som hunden kan ligge på (både med og uten vann i), og kjøledekken
som hunden kan ha på seg. Det beste er naturlig nok å begrense tiden som hunden må ligge i bilen og gjerne la hunden få kjøle seg ned naturlig ved å la den få bade i en bekk eller vann under en luftetur. Bilen skal ikke være en oppbevaringsplass for hunden over lengre tid og spesielt ikke på varme dager, men dersom man tar riktige forhåndsregler kan bilen være en trygg og sikker plass for hunden å være når det er nødvendig.

Har du flere gode tips til hvordan å holde bilen kald på varme dager? Kommenter gjerne i kommentarfeltet! 

God sommer fra oss!

Det blir fort varmt i bilen selv om bilen står i skygge!

NAS Fagsamling og seminar i hunders atferd

Denne helgen har vært proppfull av hundefaglig innhold med både NAS- Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyrs fagsamling og "Hundens atferd" seminar med Tobias Gustavsson. Helgen startet med NAS fagsamling og foredrag om "Stress og arousal" med Tobias Gustavsson fra SWDI- Scandinavian Working Dog Institute. 

Fagdagen fortsatte med foredrag av Ruth Newberry om "Emotional development in dogs", etterfulgt av medlemsmiddag med de andre NAS medlemmene. Samtalene fortsatte etter middagen og det var en veldig trivelig kveld med mange faglige (og ikke fullt så faglige) diskusjoner 

På søndagen hadde Sola hundesenter leid inn Tobias til å holde seminar i hunders atferd og språk. Vi startet dagen med teori om hundens atferd før vi så på hunders atferd og språk i lek med fører. 

Når matmor fjernet leken ble publikum mer interessant

Tobias snakket også om sosialitet, redsel og aggresjon, samt om hvordan hundens sosialitet kan måles gjennom mentaltester for terapihunder og andre tjenestehunder 

Vi hadde også en praktisk øvelse hvor vi så på hundenes sosialitet. Øvelsen gikk ut på at figuranten går mot hund og eier og hilser på eier uten å interagere med hunden

Etter 30 sek-1 min oppmuntrer figuranten til kontakt med hunden 

Under denne øvelsen så vi blant annet på hundenes motivasjon til ta kontakt med figuranten, om den vil fortsette å prøve og få kontakt når hunden ikke får respons, og om den opprettholder kontakt med figuranten

Slitsomt å være på kurs!