Innimellom forrige ukes privattimer og kurs fikk jeg endelig trent litt på apportering med Lucy. Det er veldig nyttig for en terapihund å kunne apportere, da det kan brukes i terapi med pasienter som fysisk trening/opprettholdelse av muskler i armer, eller det kan brukes som en morsom aktivitet. Lucy liker å hente ball, (selv om vi må jobbe litt med at hun skal komme tilbake med den) så eg har jobbet med å øke interessen for andre gjenstander.
Jeg begynte med å presentere gjenstanden (en tauknute) for henne i håp om å kunne shape inn at hun skulle bite over den. Hun var overhode ikke interessert i knuten, men da jeg prøvde å kaste den ble den øyeblikkelig mer interessant. Jeg klikket da for at hun sprang bort til den og etterhvert klikket jeg for at hun bet i den.
Etter ett par repetisjoner var interessen for knuten mye større, og hun begynte også å plukke den opp. Jeg begynte etterhvert å kreve at hun måtte plukke den opp og holde den over lengre tid (og samtidig helst komme mot meg) før hun fikk klikket.
Jeg begynte med å presentere gjenstanden (en tauknute) for henne i håp om å kunne shape inn at hun skulle bite over den. Hun var overhode ikke interessert i knuten, men da jeg prøvde å kaste den ble den øyeblikkelig mer interessant. Jeg klikket da for at hun sprang bort til den og etterhvert klikket jeg for at hun bet i den.
Etter ett par repetisjoner var interessen for knuten mye større, og hun begynte også å plukke den opp. Jeg begynte etterhvert å kreve at hun måtte plukke den opp og holde den over lengre tid (og samtidig helst komme mot meg) før hun fikk klikket.
Jeg fikk også ett veldig smart tips fra en av mine instruktørkollegaer om å binde knuten til ett tau som jeg kunne dra mot meg etter at hun hadde plukket den opp, for slik å belønne henne for å komme med den mot meg.
Jeg har dessverre ikke hatt tid til å trene ferdig øvelsen enda, men skal prøve å ta meg tid denne uken. Fortsettelse følger...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar