Prosjekt "Snill Kira"

Som nevnt i tidligere innlegg har vi på instruktørkurset fått i oppgave å finne en hund med problematferd og lage ett treningsopplegg.  Jeg jobber med mine foreldres dvergschnauzer Kira, som er redd for mennesker.  Når hunder oppfatter noe som farlig, har de fire valg i forhold til hvordan de skal reagere, det vi kaller for de fire F’ene: flight, fight, freeze og fool around.  På godt norsk vil dette si at hunden kan velge å flykte, bruke aggresjon som å utagere eller sloss, fryse til, og å gjøre noe annet, som for eksempel å vise lekeadferd eller å snuse i bakken.  En hund som velger å flykte kan være like redd som en hund som velger å bruke aggresjon, men det er ofte når hunder velger å bruke aggresjon at det skaper størst problem for eierne.  
Kira reagerer tidvis med å flykte, som oftest ved å dra i båndet for å komme unna mennesker eller barn når det blir for mye for henne, men dessverre reagerer hun som oftest med aggresjon.  Hun reagerer med å bjeffe, og hun kan også nappe i bukseben.  Hun er redd de fleste typer mennesker bortsett fra unge jenter, og hun er spesielt redd for barn og menn.  Bjeffingen skjer hjemme i hagen, på terrassen og inne når det passerer folk eller det er folk utenfor.  På tur bjeffer/utagerer hun både på kloss hold og på avstand, avhengig av menneskene som passerer.  


Film av Kiras utagering mot mennesker på tur

Kira har vært redd for mennesker siden hun kom i hus ved åtte ukers alder, og det tok flere besøk av meg før hun fant ut at jeg ikke var farlig.  Dette er ikke normal valpeadferd, da valper flest springer rett bort til fremmede for å slikke dem i ansiktet.  Dette gir oss en indikasjon på om valpen er trygg på mennesker, og det at valper hopper på mennesker er derfor det jeg vil kalle ett ”luksusproblem.”  Det er mye lettere og raskere å lære en hund å slutte å hoppe på mennesker enn å fjerne en hunds redsel for mennesker. 

Det er likevel fullt mulig å redusere hunds redsel for mennesker, og til det kan vi bruke flere metoder; gradvis tilnærming, motbetinging, og flooding.  Gradvis tilnærming (desensitisering) går ut på å utsette hunden for det som er skummelt, men med så liten styrke at redselen raskt reduseres, og hunden slutter å bry seg om det som var skummelt.  Motbetinging vil si å belønne hunden hver gang hunden ser mot det som er skummelt (”kindereggøvelsen”), for slik å erstatte hundens redsel med en forventning om å få belønning.  Den siste metoden er flooding.  Denne metoden anbefales ikke da den går ut på å utsette hunden for det som er skummelt frem til den ikke lengre bryr seg, og det er veldig lett å få motsatt effekt, nemlig at hunden blir enda mer redd.  


Film av Kiras utagering i nærheten av huset: 

Kira utagerer mer og kraftigere i nærheten av huset, noe som kan tyde på at hun tør å bruke kraftigere signaler når hun er der hun føler seg tryggest.  Med andre ord betyr det at hun ikke viser like mye aggresjon ute på tur ikke nødvendigvis at hun er mindre redd, men at hun kanskje ikke tør å vise det i like stor grad.

I treningen av Kira brukes gradvis tilnærming i tillegg til motbetinging for å få en mest mulig effektiv trening. (Se gjerne film om gradvis tilnærming og motbetinging i tidligere innlegg)   Eierne har fått i oppgave å å trene på kinderegg både ute i passering og hjemme, trene på å springe vekk dersom de havner i en situasjon Kira ikke takler, kontaktlyd, og på å gå pent i bånd.  De har også trent på kontakt, sittøvelser, håndtering, og target på post-it lapp som kan brukes til å feste på mennesker.  Disse øvelsene står beskrevet på ett utdelt skjema, hvor det skal krysses av hvor mange økter de har trent på øvelsene.  Jeg har i tillegg laget en liten  treningsdagbok hvor de skal notere ned hva som har blitt gjort og når det ble gjort.

I løpet av treningsopplegget vil hun i tillegg til treningen også gå på iharmoni, for å se om det kan ha effekt.  Iharmoni er ett naturpreparat som visstnok skal ha samme effekt som legemiddelet clomicalm.