Hunders språk- Vise tenner

I forrige uke skrev jeg ett innlegg om Hunders språk- Avstandsøkende og dempende signaler. Dagens innlegg handler om det som for mange gjerne forbindes med avstandsøkende signaler, nemlig det å vise/flekke tenner. Hunder kan blant annet flekke tenner for å øke avstanden til noe den synes er skummelt, og flekking av tenner kan ofte komme etter en rekke dempende signaler. Dersom en hund flekker tenner mot deg, gjerne kombinert med knurring og ett intenst blikk kan det være lurt å trekke seg unna.

 MEN- det er ikke alltid at hundene ønsker avstand når de viser tennene sine! Hunder kan nemlig smile! En del raser, deriblant dalmatinere, kan vise tennene i ett "smil" når de hilser som en kontaktsøkende atferd. Nedenfor kan dere se en billedserie av en herlig dalmatinerjente som jeg hadde på kurs, og som (tro det eller ei) er veldig glad for å treffe folk, selv om det kan se litt voldsomt ut:

Det kan se litt skremmende ut, eller hva?

Ser dere forskjellen på denne hunden...

...og denne hunden?

Den første hunden har store, stirrende øyne, "rynkete" nese, anspente ører, og dersom vi kunne sett resten av kroppen på bildet ville vi sett at den var veldig "stiv". Dalmatineren derimot, viser en rekke kontaktsøkende/dempende signaler, slik som smale øyne som ser litt vekk, avslappede ører, og resten av kroppen er "løs" og logrende. 

Dette er ett godt eksempel på at man må se "hele bildet" når man leser kroppsspråket til hunder, og ikke bare se på ett signal, slik som å vise tennene. Ved å se hele kroppsspråket til hundene kan vi letter "lese" dem, og unngå å misforstå smilende hunder!

Å være utdannet

Dette blogginnlegget er skrevet av vår kollega Sara Karlberg i Svenska Terapihundskolan, og innlegget er oversatt fra deres blogg 

I blant får jeg spørsmål om hvorfor man må utdanne seg og sin hund, og fremfor alt; hvordan kan vite at en ekvipasje er utdannet?

Den svenske bransjen for dyreassisterte intervensjoner er i startfasen, og er enn bransje som er på fremmarsj. Vi har nettopp fått publisert en standard for utdanningskrav til vårdhunder, hvor jeg Sara Karlberg har sittet med i komiteen for TK551 hos SIS (Swedish Standards Institut) som representant for Sandinaviska Vård- och Terapihundsforeningen. Standarden er nå publisert og heter: SS 8760000:2013

Denne standarden kan man kjøpe hos SIS. Det er en standard som er formet som krav til utdanning av vårdshundsekvipasjer innen eldreomsorg, demensomsorgen, og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Det innebærer nettopp dette. Det er med andre ord ikke en utdanning som retter seg til andre arbeidsområder. Dette er både bra og ikke så bra. Det er bra etter min mening da jeg anser at vårdhunden ikke skal arbeide med barn under 13 år dersom man ikke har utført en egnethetstest og tilpasset utdanningen med ett tillegg der man også gjennomgår arbeid med barn med forskjellige behov. Det er ikke så bra i den forstand at jeg skulle ønske at vi i dag hadde tydeligere retningslinjer og krav for hvordan terapihundsutdanningene skal se ut. 

De som går utdanning hos oss kan være førskolelærere, psykologer, samtaleterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter også videre. Avhengig av hvilken bakgrunn man har har man også ulike behov for utdanning av seg selv og egen hund. Her er det viktig at man har kunnskap om det området som hunden og føreren skal arbeide innom slik at de også får den kunnskapen de behøver med seg i ryggsekken. Det er bra at standarden finnes, og vi kommer til å benytte oss av denne når vi utdanner vårdhunder, samt benytte standarden som en bakgrunnsmal for våre besøks- og terapihundsutdanninger. Det vil  derimot være umulig å følge den til punkt og prikke da den kun er skrevet for tre spesifikke målgrupper, mens terapihunder arbeider med flere målgrupper. Vi arbeider for og vi vil virkelig at det skal finnes retningslinjer for utdanning av alle sosiale tjenestehunder, og vi håper at vi i nærmeste fremtid kommer i gang med standardiseringen av de andre yrkesretningene innen sosiale tjenestehunder. 

Når man utdannes gjennom oss får man ett idkort og ett tjenestedekken til sin hund. Dette er for at man når som helst skal kunne be om å få se identifikasjon, kunne verifisere at ekvipasjen er utdannet og hvor de har tatt utdanningen. Ekvipasjen skal gjøre en kvalitetstest hvor man viser at hunden fremdeles er arbeidsdyktig og like egnet for arbeidet som da den ble sertifisert. Dette skal gjøres hvert 2. år. På idkortet står det også utløpsdato som også gjelder som påminnelse for kvalitetstesten. 

Hvorfor gjør vi så dette?

Vi ser ganske ofte hunder som arbeider på arbeidsplasser/boliger/institusjoner som ikke trives. Vi vet at de hundene som utdanner seg hos oss holder en god kvalitet og har hundeførere som bryr seg om sine arbeidskolleger. For oss er sikkerheten veldig viktig, like viktig som dyrevelferden. 

Tips til vinterturen

Nå har vinteren endelig kommet til vestlandet, med snø, is og alt som hører til. For mange hunder er snø veldig kjekt og de kan leke i snøen hele dagen. For andre hunder (og eiere) betyr snøen hunder som fryser, masse klumper i pelsen og masse snø som dras inn i huset. Det kan derfor være greit med noen enkle triks som gjør vinteren kjekkere for både to- og firbente. 

Snøballer/klumper i pelsen

For å forhindre at hundene får en masse snøballer på bena og under magen (noe som kan være veldig ubehagelig for hundene) og for å forhindre at de drar med snøen inn i huset kan det være lurt å ta frem saksa. For å forhindre klumper under potene kan du klippe håret mellom tredeputene (se bilde). Bruk gjerne en tynn saks med butt ende slik at du kommer godt til og slik at du ikke stikker hunden dersom den beveger seg. 

Uklippet pote

Det kan også være lurt å klippe eller nappe ned pelsen på bena for å forhindre snøklumper på bena og i "armhulene", noe som kan gjøre det vanskelig for hunden å gå. Her er det noe forskjell fra rase til rase hvordan pelsen skal fjernes. På våre terriere napper vi noe og klipper resten. Jeg klipper/barberer dem også kort under magen slik at det ikke skal sette seg snø i pelsen. Tidligere lot jeg dem ha en del pels under magen da jeg tenkte at de ville bli veldig kalde om de ikke hadde godt med pels, men min erfaring er at sålenge snøen fester seg til pelsen under magen blir de kaldere med mye pels der enn uten. Dersom vi skal på lang tur eller det er veldig kaldt bruker jeg også dekken på dem som dekker godt på magen.

Mac klippes og nappes på bena og under magen

Klær

Det skal sies at jeg i utgangspunktet ikke så veldig glad i klær på hunder. Hunder trenger hverken kjoler, luer eller andre klær som ikke har noen funksjon foruten at vi synes at de ser søte ut. Hundene våre får en sjelden gang klær på seg i forbindelse med arrangementer på jobb, men våre hunder har som regel godt med pels og de klarer seg derfor fint uten så mye klær. 

MEN- noen ganger er det hensiktsmessig å bruke klær på hundene. Når det er veldig kaldt, mye snø, man har en rase med lite eller ingen pels, hundene er "nednappet", eller man er på langtur kan det være lurt å ha ett dekken eller to. Våre hunder har både ulldekken og regn/vinterdekken som vi benytter på vinterhalvåret. Vi bruker dem mest når hundene skal sitte i bil, og spesielt dersom de har vært ute på tur og er varme og så skal inn i en kald bil. Da tar jeg gjerne både ull- og vinterdekken på, samt at de har ullpledd og saueskinnsfell i burene i bilen. Lucy er en skikkelig "frossenpinn" og hun og Mac ligger derfor ofte sammen i buret når det er veldig kaldt slik at de holder varmen sammen. Lucy og Lilly kan jeg også ta vinterdekken på når vi er på tur og det er skikkelig kaldt og/eller snø, da de har mye tynnere pels enn de andre og fryser mye lettere. Mac har veldig tykk og god pels, i tillegg til at han springer som en tulling når vi er ute på tur, og han holder derfor varmen lettere. Pippi har som regel masse pels, og trenger sjeldent ekstra klær. Dersom vi er på langtur tar jeg gjerne på dem dekken når vi har pause, da de fort blir kalde når de ikke er i bevegelse. Mange bruker også såkalte "kondomdresser" på hundene som dekker både rygg, mage og bena, men min erfaring er at det er vanskelig å finne slike dresser som sitter godt på små hunder med korte ben.

Jeg tar også på dekken dersom vi er på trening og trener øvelser hvor hundene er mye i ro

Potekrem

Siste "kronen på verket" er å smøre hundene. Jeg har prøvd flere forskjellige typer potekremer som skal forhindre klumper og såre poter. Dette er spesielt lurt å tenke på dersom dere skal ut på skareføre, da dette veldig lett kan gi hunden såre poter. Dersom hunden først har fått såre poter bør den få hvile, men dersom dette skjer på langtur er det lurt å ha med en potesokk som du kan ta på. Potesokker kan du få tak i på nett og i dyrebutikk, eller du kan lage dem selv. Jeg har alltid med ett par potesokker i førstehjelpsposen når vi er på langtur i fjellet. 

De vanligste potekremene man får kjøpt på dyrebutikk er noe kliss som du vanskelig får av hendene dine, klærne eller parketten. Jeg foretrekker derfor å bruke kuldekrem eller en skikkelig fet krem. Jeg bruker Aloe Vera Propolis krem både på mine egne hender og på hundene, og den er også laget for å kunne brukes til begge. Mine hunder er så små at de går til magen i snøen nesten uansett, så jeg smører hundene både under potene, oppover bena, under "armhulene" og under magen. 

Dette var noen tips til hvordan du kan gjøre vinterturen kjekkere og enklere både for deg selv og for hunden. Kommenter gjerne dersom du har noen gode tips som fungerer for deg og din hund!

God tur!

Hvordan lage klorebrett til hund

Mange hunder forbinder klosaksen med noe skummelt eller ubehagelig, og kloklipp kan være ett ukentlig mareritt for både hund og eier. Ved å lære hunden din å selv file neglene sine kan du aktivisere hunden din på en morsom måte, samtidig som neglene holdes korte uten å bruke tvang eller ubehag for hunden! 

"Oppskriften" er veldig enkel,  og alt du trenger er:

1. stk planke, gjerne behandlet slik at den ikke fliser. (Bruk gjerne deler fra gamle hyller slik som jeg har gjort)

1 (eller 2 avhengig av størrelse) sandpapirark. Jeg har valgt en litt grov variant, da neglene fortere slipes ned

Superlim eller sterk trelim

Når du så har alle materialene er det bare å sette i gang! Lim sandpapiret på planken og legg noe tungt oppå sandpapiret til limet tørker. 

Etter limet har tørket er klorebrettet klart til bruk! 

Så gjenstår det å lære hunden å klore på brettet. Dette kan trenes inn på flere måter, blant annet ved bruk av target og shaping. Følg med på bloggen for neste innlegg med beskrivelse av hvordan dette kan trenes!

Lykke til!

Besøkshunden Tamara

I dette innlegget kan du bli kjent med besøkshunden Tamara som gikk besøkshundkurset hos oss i vår. Teksten er skrevet av Tamaras eier og besøkshundfører Ove Obrestad som sammen med Tamara arbeider som besøkshundekvipasje for Hå frivillighetssentral

Navn: Tamara (Born at sea)

Alder: 7,5 år

Rase: Berner Sennenhund

Fører: Ove Obrestad

Tamara er en av familiens to Berner Sennenhunder, hun elsker kos og oppmerksomhet, noe som trigget interessen min til å finne ut av muligheten for å glede eldre og trengende med henne. Jeg er selv ikke i verken helsesektor eller noe sånt, men jeg så at dette måtte være noe for oss da Hå Frivilligsental skulle  ha frivillige. Nølte ikke og ble heldigvis en av de utvalgte. Vi koste oss på kurs, lærte mye nytt. Og i dag gleder vi oss stort når vi skal rundt på institusjoner i Hå Kommune. 

Hva mer givende er gledeshyl og at noen spretter opp av stolen når de ser oss kommer inn døren. Nylig fikk vi også bevist at det er ikke bare små hunder som kan være i fanget, Tamara var halvveis i fanget til sin favoritt og ble sunget vuggesanger til og holdt rundt. Du ser lang vei at både hund og bruker liker oppmerksomheten, noe som da gjør at jeg er bare enda mer sikker på at dette var det rette for oss ;-) 

Oppfordringen er: Ta kurset og kom deg ut på besøk, dette er kjempekjekt og givende.

Ett siste farvel

Denne historien er skrevet av Monica Vehus som gikk vårt besøkshundkurs i sommer sammen med den portugisiske vannhunden Lykke. 

Lykke begynte på besøkshundkurs da hun var 12 uker gammel. Før vi begynte på besøkshundkurset hadde hun vært med meg på jobb på sykehjem siden jeg fikk henne. Hun hadde en stor favoritt pasient som het Kari, og hos henne fikk hun bli med inn på rommet å være løs, klatre på fanget, tygge på rullestolen, slikke og være den hypre valpen som hun var. Hver gang vi nærmet oss rommet ble hun helt fra seg av begeistring. Kari husket ikke mye, men holdt helt kontroll på valpen hun hadde blitt kjent med helt fra jeg fikk de første bildene av oppdretter. Og hun snakket ikke om annet når jeg var tilstede. 

Jeg og Lykke tok ferie, og deltok på besøkshundkurset før vi måtte på jobb igjen på slutten av sommeren. Da vi kom tilbake var Kari blitt veldig dårlig, og hun lå for døden. Ingen hadde hatt kontakt med henne på flere dager. Pårørende tok tak i meg å spurte med en gang om jeg hadde hunden med meg. Det bekreftet jeg og de spurte om jeg kunne ta henne med inn i sengen hennes. Pårørende selv var redd hunder, men visste hvor glad Kari var i Lykke. Jeg tok med Lykke i bånd mot rommet og hun ble helt vill og hoppende glad når hun skjønte hvor vi skulle. Da jeg åpnet døren til rommet, ble hun helt helt rolig. Gikk rett forbi pårørende og bort til sengen og ventet på at jeg skulle løfte henne opp. Jeg gjorde det, og hun la seg forsiktig ned, helt inntil og nesten under knærne som lå litt bøyd. Hun la hodet helt flatt i fanget og slikket forsiktig Kari på hendene som lå der helt livløs. Av og til snudde hun seg mot meg med pirajatennene og beit i mine hender, snudde seg tilbake og slikket hendene til Kari. Vi stod alle der med stor klump i halsen og tårer i øyekroken... Vi kjente nemlig alle den hoppende glade Lykke som ikke lot seg stoppe av noe som liten valp. 

Så at hundene forstår mer enn vi aner, er jeg ikke i tvil om.......

Historien er gjengitt med tillatelse fra pårørende

Hundens språk- Avstandsøkende og dempende signaler

Noe av det viktigste en hundeeier kan tilegne seg av kunnskap når det gjelder hund er kunnskap om hunders språk. Som mange vet så "snakker" hunder mye gjennom kroppsspråk, og ved å være oppmerksom på dette kan vi "lese" hunden og lettere forstå hundens atferd. Som besøks- og terapihundfører er det veldig viktig å ha kompetanse om hunders språk for å kunne gjenkjenne tegn på at hunden ikke er komfortabel, at den er trøtt eller at de har ubehag. Dette er viktig både for å sikre hundens velferd på jobb, samt for sikkerheten til menneskene rundt hunden og dette emnet er derfor en sentral del av besøkshundutdanningen. Hunder "snakker" hele tiden, og de sender mange signaler i møte med både oss mennesker og andre hunder. Hunder bruker ofte det vi kaller for "dempende" eller kontaktsøkende signaler for å signalisere at de ønsker kontakt og at de ikke vil ha noen konflikt, mens de kan benytte det vi kaller for "avstandsøkende" signaler når hunden er usikker i situasjonen og vil ha andre hunder eller mennesker på avstand. Denne bildeserien er av to hannhunder som blir usikre (les: redde) i møte med andre ukjente hunder. 

Den sorte hunden kom veldig brått på den terrieren, og ut i fra dette bildet kan man lett anta at dette kan føre til en konflikt. Legg merke til alle de avstandsøkende signalene i form av flekking av tenner, "harde" og stirrende øyne, "høye" ører, høy og stiv hale og stivt kroppsspråk. Det var også en god del knurring i tillegg til kroppsspråket

Her kan vi se en endring i kroppsspråket til terrieren. Den sorte hunden er fremdeles ganske lik i kroppsspråket, men terrieren viser ikke lengre tenner, øynene er "mykere", halen er mer avslappet, ørene er ikke så høye, hodet er vendt litt vekk fra den sorte hunden og hunden er ikke like stiv i kroppen 

Her kan vi se at den sorte hunden også har sluttet å vise tenner, og kroppsvekten er ikke lengre fremover. Nå kan vi også se at blikket til terrieren er vendt litt vekk fra den sorte hunden, og at tungen stikker ut, noe som også er ett dempende signal.

Dersom dere har gode øyne kan dere se at den sorte hunden også stikker tungen ut

Nå har terrieren gått fra å stirre på den andre hunden i det første bildet, til å se litt vekk, og så til å snu hodet enda mer vekk og "myse" med øynene 

Her kan vi se at begge slikker seg om munnen igjen, samt at terrieren snur hodet enda mer vekk og begynner å bevege seg bort fra den sorte hunden

Som vi kan se av kroppsspråket til terrieren så har den enda "ett øre til" den andre hunden, men han er på vei ut av situasjonen

Til slutt går også den sorte hunden vekk og de går hver sin vei

OBS: Merk at disse hunden er begge løse (i langline), noe som kan ha veldig stor betydning på hvordan hundene takler møter med andre hunder. I bånd har ikke hundene den samme muligheten til å trekke seg unna dersom den havner i en ubehagelig situasjon og sannsynligheten er derfor mye større for at det blir mer "bråk". 

Det som dessverre mange hundeeiere gjør når slike situasjoner oppstår, er å gripe inn i forsøk på å skille hundene. Dette er også ofte en refleks fra vår side da vi selvsagt ikke ønsker at hunden skal havne i trøbbel. Det er nettopp i slike situasjoner hvor man griper inn at det er størst fare for bitt, ved at hunden som blir grepet fatt i er så anspent at den skvetter til og biter den andre hunden eller eieren i ren refleks. Som man kan se av disse bildene løste det hele seg veldig fort uten noen form for inngripen, og begge hundene viste flere dempende signaler for å komme seg ut at situasjonen. Selvsagt kan noen situasjoner være mer alvorlige hvor man er nødt til å gripe inn for å forhindre skader, men i de fleste tilfeller ordner hundene det best opp selv uten vår inngripen.  

Jeg vil anbefale alle hundeeiere å lære seg om hunders språk for å ha bedre kunnskap om hva man bør gjøre i slike situasjoner, og for å bli flinkere til å "lese" sin egen hund også i andre situasjoner.  Jeg kan anbefale å lese om de dempende signalene i boken "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, og i hennes artikkel "Kunsten å overleve- de dempende signalene" på Canis.no. Dersom du har en hund som har problemer med andre hunder vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en atferdskonsulent som har erfaring med problematferd og som arbeider med gradvis tilnærming og/eller motbetinging. Jeg vil også anbefale boken "100% Problemløsning" av Arne Aarrestad og Siri Linnerud som omhandler problematferd i forhold til blant annet andre hunder og mennesker. 

Denne bildeserien kan analyseres enda mer og hundene sender også flere signaler enn de jeg har beskrevet her, så kommenter gjerne dersom dere ser dem!

Egnethetstest besøkshundkurs

Vi får veldig mange spørsmål om hvordan man går frem for å få hunden godkjent som besøks- eller terapihund, og målet med dette innlegget er å forhåpentligvis svare på en del av spørsmålene dere har. Det er mye man bør tenke på, alt fra valg av rase, valg av oppdretter, miljøtrening og sosialisering, noe som vi vil vil skrive mer om i senere innlegg. Dette innlegget handler om veien videre når du har kommet så langt at du har en hund som du tror kan egne seg, og du ønsker å starte på selve utdanningen. 

Vi i Norske Terapihundskolen har en trinnvis utdanning hvor første trinn i utdannelsen er besøkshundutdanningen. I forbindelse med besøkshundkurset har vi en egnethetstest i forkant av kurset som også fungerer som en opptaksprøve. Det er mange som lurer på hvor mye hunden må kunne for å bli tatt opp til kurs, og mange er gjerne nervøse for at hunden ikke skal gå gjennom. Grunnen til at vi holder egnethetstester før kursstart er for å undersøke hund og førers forutsetninger for å kunne utdannes og sertifiseres som besøks- og terapihundsekvipasje. Les gjerne mer om hvorfor vi egnethetstester hunder i innlegget "Egnethetsteste eller ikke?"

Det er med andre ord ikke en ferdighetstest av hunden hvor den må kunne x antall øvelser for å se hvor lydig den er og hvor flink du er til å trene hund. Hunden bør derimot kunne grunnleggende "hverdagslydighet", det vil si øvelser som sitt, ligg, bli liggende, gå fint i bånd, og håndtere møte med andre hunder. Dersom hunden ikke skulle bestå alle testmomentene som går på lydighet (som for eksempel at den tar godbiter litt for hardt eller at hunden reiser seg når du har bedt den om å sitte og å bli) kan hunden fremdeles tas opp på kurset mot at dette trenes på og at du kan vise at hunden kan dette før eksamen.

Fra en tidligere egnethetstest; her ser vi på hvordan hunden går i bånd

Testen er utarbeidet for at vi skal kunne kartlegge hvordan hunden takler de påkjenninger som hundene kan utsettes for i arbeid som besøks- eller terapihund. Det er en grunnleggende mentaltest hvor vi ser om hunden har en tendens til å slå over og bli redd, aggressiv, eller om den kan ta skade av å jobbe som besøks- eller terapihund. Hundens velferd er med andre ord vår hovedprioritet. Etter gjennomført test får man en tilbakemelding på hva man bør trene på videre. Dersom hunden ikke skulle gå gjennom til kursstart kan man i mange tilfeller komme tilbake og ta testen igjen. Enkelte momenter tillater vi imidlertid ikke om hunden ikke består, blant annet dersom hunden viser aggresjon under momentene.                                                                                

Noen av momentene som det testes for er hvordan hunden takler:

- Å hilse på en vennlig fremmed

- Tilgjengelighet, hvor sosial er hunden, en fremmed roper- hva gjør hunden?
Små hunder: hvordan takler hunden å bli plassert i ett fang

Disse momentene går på hundens sosialitet, og på hvordan hunden takler å samhandle med fremmede mennesker i ulike situasjoner. Det er en forutsetning at hunder som skal arbeide med mennesker må være glad i å være rundt mennesker, både kjente og ukjente. Dersom en hund ikke er komfortabel med å være rundt mennesker er det heller ikke rettferdig eller dyrevelferdsmessig ansvarlig ovenfor hunden at den skal være nødt til å arbeide med mennesker.

- Berøring, en eller flere personer klapper på hunden
- Håndtering, løfte på poter, flytte tyngdepunkt, se på tenner
- Hard klem, hvordan takler hunden å bli holdt fast i en klem

Her er det stor forskjell på hunders "intimsone" og hvor glad de er i å få kos. Noen vil aller helst sitte oppi fanget eller ligge inni armkroken, mens andre foretrekker å stå på bakken å bli klødd bak øret.

Det er ikke mange hunder som synes at det er veldig kjekt bli håndtert på alle rare måter, men en besøkshund må kunne tolerere det

Her gir vi hunden en fast klem hvor hunden blir holdt slik at den ikke kan trekke seg unna. Dette er det noen hunder som synes er ubehagelig, men det er en helt nødvendig øvelse da dette er noe både eldre og barn kan finne på å gjøre mot hunden når den er på jobb

- Reaksjon på ukjente forstyrrelser, en visuell og en lyd

- Reaksjon på provokasjon, hvordan reagerer hunden dersom noen oppfører seg truende mot fører

Disse momentene er for å se på eventuell fryktreaksjon hos hunden. Den visuelle forstyrrelsen kan være ett sjal, en hette, ett teppe eller en poncho som en figurant har over hodet for å skjule ansiktet. Det er ikke ønskelig at hunden reagerer med aggresjon under dette momentet, da man gjerne kan treffe på mennesker med både sjal og hette ute på arbeidsplassen.

Visuell forstyrrelse i form av en poncho

Forstyrrelsen i form av lyd er ett skrammel som lager en høy lyd når hunden passerer. På sykehjem er det mange ting som kan lage mye lyd, en tralle eller ett bekken som faller i gulvet kan bråke og skremme hunden, og vi må derfor se om hunden takler en slik forstyrrelse, om den avreagerer og om den kan fortsette uten å bære preg av hendelsen.

Hunden får undersøke skrammelet, og vi sørger for at hunden har avreagert og er "ferdig" med skrammelet før vi går videre

- Gå pent i bånd
- Godbiter, hvordan tar hunden imot godbiter
- Førers lek med hunden

"Ta pent"

- Møte med fremmed hund

Det skjer at vi treffer på andre hunder når vi er på jobb med hundene våre, og hundene må derfor takle å treffe fremmede hunder som både er løse og som er i bånd

Egnethetstesten kan være veldig slitsom for hundene, men vi er veldig bevisst på hundens velferd gjennom hele testen. Dersom hunden skulle vise tegn til at den ikke klarer å avreagere eller at den ikke blir "ferdig" med noen av momentene avbryter vi testen slik at hund og eier kan få muligheten til å trene før hunden går opp til ny test. Vi avslutter alltid med noe positivt for hunden slik at hunden skal ha en positiv assosiasjon til oss, lokalet og til momentene i testen. Denne testen utføres tidligst på hunder som er 1 år, da vi ikke mentaltester valper og yngre hunder. 

Dette er litt om hvordan vi tester hunder som skal arbeide som sosiale tjenestehunder, men dette er ikke hele grunnlaget for bedømming av hund og ekvipasje som potensiell besøks-eller terapihundsekvipasje. Vi blir også kjent med både hund og fører gjennom kurset og baserer endelig bedømming på både testen, ekvipasjens arbeid gjennom kursets forløp og endelig eksamen. Vi kan derfor være trygge på at ekvipasjene som utdannes gjennom oss oppfyller kravene til kvalitet, kompetanse og sikkerhet både for brukere, personal, hund og fører.

Se facebooksiden til Firbent Terapi og Norske Terapihundskolen for mer informasjon

Mer informasjon om andre aspekter av "veien til en besøks/terapihund" kommer senere i bloggen!

Kommenter gjerne om du har spørsmål til egnethetstesten som ikke er besvart i dette innlegget!

En praktikants historie

Hei! 

Det er meg, Julie. Jenta i praksis. Jenta som får oppleve mer enn hun hadde trodd. Jenta som nå ser hvor mye to små hunder kan hjelpe. 

Nå har jeg fått være med på en del besøk til mennesker som gjerne trenger en hjelpende hånd. Selv om jeg har fått vært med mange ganger, så blir jeg like sjokkert hver gang jeg ser reaksjonen på de to små hundene; Lucy og Mac.
Ett besøk husker jeg spesielt godt: 

Det første møte jeg ble mest rørt av, var en eldre dame som for det meste lå i en stol. Hun hadde mistet taleevnen sin, og så svært så ulykkelig ut da vi kom. Sykepleierne hadde sagt at hun som regel ikke laget så veldig mye lyd, noe som jeg kan forstå. Det er når jeg tenker over mennesker som har det slik, at jeg føler en dyp sorg. Er det ingenting noen kan gjøre? Det var så vidt jeg trodde hva jeg så, når Lucy kom spankulerende inn i rommet. Kvinnen dro på smilebåndet, lo og sparket med bena av glede. Hun gestikulerte til at hun ville ha Lucy på fanget, og hun fikk det som hun ville. Mens hun klappet på Lucy, så pratet hun som bare det. Vi kunne ikke forstå hva hun sa, men vi er tross alt mennesker, og vi trenger ikke alltid ord for og se hva et medmenneske føler. Vi følte en ny energi som strømmet gjennom rommet, og satte smil på både oss og sykepleierne. Jeg ble varm i kinnene, og kjente en tåre samle seg i øynene mine. Hvor utrolig viktig det er og se det lyse i livet! 

Det kan være tungt og se på de menneskene som sliter, og noen mennesker takler det kanskje ikke, men de vakreste smil får du som regel fra de ulykkeligste menneskene. Jeg klarer ikke en gang og beskrive følelsen; følelsen du får av og se stoltheten og gleden deres. Blikket deres som fylles av lykke, hjertene som fylles av varme, hendene som stryker over myk hundepels. Noen av dem husker kanskje ikke at vi har vært der etter vi har gått, men jeg nekter og tro at godfølelsen forsvinner med en gang. Jeg er ikke en forsker, men de små øyeblikkene må da bety noe for livskvaliteten? 

Hjertelig hilsen Julie :)