Hva er en terapihund?

Det er dessverre en del forvirring når det gjelder ulike begreper innen området sosiale tjenestehunder. Terapihunden kalles for en sosial tjenestehund som sammen med sin fører arbeider for å øke brukerens motivasjon, velvære og helse. Terapihundsekvipasjen arbeider innen utdanning, helse og omsorg, og arbeider med fysisk, psykisk, sosial og kognitiv trening. Terapihundsekvipasjen arbeider enten selvstendig eller sammen med fagfolk som leger, sykepleiere, fysio- eller ergoterapeuter, lærere spesialpedagoger og lignende. Felles for denne typen arbeid er at oppdragene er målrettede, dokumenteres og evalueres. 

En del terapihundekvipasjer velger å videreutdanne seg til å arbeide med dyreassistert pedagogikk med barn under 13 år. Ettersom arbeid med barn er svært krevende for hundene utfører ekvipasjen en egen egnethetstest med barn under 13 år. Testen etterfølges av ett kurs i dyreassistert pedagogikk hvor man også kan bli sertifisert Lesehund (R.E.A.D) og Fadderhund. 

En terapihundsekvipasje kan gjerne få i oppdrag å øke pasientens:

- Verbale og sosiale interaksjon i gruppe
- Konsentrasjonsevne
- Minske kognitive forstyrrelser
- Utvikle reaksjonsevne
- Øke selvtillit og selvfølelse
- Minske angst og uro
- Lindre depresjon
- Forbedre langtids- og kortidshukommelse
- Forbedre eller øke ordforråd
- Forbedre forståelsen av konsepter som størrelse, form og farge
- Skape indre og ytre motivasjon
- Øke viljen til å være involvert i gruppeaktiviteter
- Øke viljen til å interagere med personal
- Forbedre styrke, bevegelse og balanse
- Forbedre finmotorikk
- Øke kondisjon
- Minske overvekt
- Forbedre rullestolshåndtering

Her er en video om hvordan man kan trene på ADL ferdigheter, og i videoen under kan dere se ekvipasjen Öystein og Othello som arbeider med terning

Hva kreves av deg som hundefører?

I går skrev vi om besøkshunden og dens arbeidsoppgaver, men hva kreves egentlig av deg som hundefører? 

I tidligere innlegg har vi skrevet om egnethetstestene og hva de innebærer. På disse testene ser vi som nevnt på hunden og dens atferd, men vi ser også på din relasjon med hunden din. En viktig del av arbeidet som hundefører er at du har en interesse av å trene hunden din. Vi pleier å si at man i selve det praktiske arbeidet arbeider 90% med brukeren og 10% med hunden, men hunden arbeider 100% med både deg og brukeren. Gjennom utdanningen vil du få opplæring i praktisk trening av hund og hvilke øvelser som hunden må kunne i arbeidet. Dessverre er det slik at en hund som er godkjent besøks- eller terapihund aldri blir ferdig trent. I praktisk arbeid skjer det ofte at hunden "avlæres" enkelte ferdigheter ettersom brukeren gjerne belønner hunden for feil atferd. Som hundefører er det viktig at du som fører kan rette på dette og lære hunden øvelsen på ny utenfor arbeidsplassen. Ett typisk eksempel på dette er at hunden er trent til å ikke ta godbiter før den får "versågod", men begynner å ta godbiten før ettersom brukeren har gitt hunden godbiten uten å si versågod først. På samme måte som en frisør må vedlikeholde og reparere sine sakser og utstyr må vi som hundeførere opprettholde gamle eller trene inn nye momenter. 

Vi har ingen krav om at man må være utdannet hundetrener eller hundeinstruktør for deltakelse på våre kurs, men man må være interessert i å lære seg å bli en god hundetrener. Vi arbeider utelukkende med positive metoder, noe som innebærer at vi ikke tolererer noen hardhendt håndtering eller straff av hunden. Vi aksepterer heller ikke struphalsbånd på våre kurs eller på hunder som er i praksis. Vi trener hovedsaklig ved å forsterke atferden vi ønsker og belønner med godbiter og leker. 

Som hundefører er det også viktig å tenke over om man har tid og kapasitet til denne typen utdanning. Både besøkshundkurset og ikke minst terapihundkurset krever at du trener hunden din utenom kurshelgene, samt er ute i praksis på en virksomhet. Terapihundutdanningen er vår "yrkesutdanning" for dem som ønsker å arbeide med dyreassisterte intervensjoner profesjonelt. Dette kurset er derfor mer omfattende både når det gjelder kurslitteratur, selvstudier og i å sette seg inn i gjeldende lover og retningslinjer for arbeid med hund innen skole, helse og omsorg. Det skal også føres loggbok for trening av hunden og for praksis på arbeidsplassen. 

Hundeføreren må kunne reflektere over eget arbeid og være interessert i å utvikle seg selv og sin hund. Det er ensomt å være hundefører selv om vi vil være til støtte under utdanningen. Vi oppfordrer derfor våre deltakere på det sterkeste om å danne ett godt nettverk og vi arbeider selv for å lage ett godt nettverk blant våre deltakere slik at man kan benytte seg av hverandres erfaring og kompetanse. 

Vår hensikt med dette innlegget er ikke å "skremme noen vekk" fra våre utdanninger, men vi vil tydeliggjøre hva kursene og det praktiske arbeidet innebærer slik at du som deltaker får avkastning for din investering. Vi anser at vi har ett ansvar som utdanningsarrangør å informere om våre kurs slik at alle vet hva kursene innebærer når de melder seg på. Vi ønsker engasjerte deltakere som vet hva de har meldt seg på, og vi vil gjøre vårt ytterste for at alle våre deltakere skal bestå utdanningen.

Hva er en besøkshund?

Første steget til å utdanne din hund til en sosial tjenestehund er å utdanne hunden din til besøkshund. Dette innebærer at hunden din blir egnethetstestet og dere deltar på kurs som til slutt ender i en praktisk eksamen. Under kurset får du lære om lover og regler som gjelder når man benytter hund innen skole, helse og omsorg. Vi har dessverre få offentlige dokumenter gjeldene dette i Norge, men Socialstyrelsen (tilsvarende helsedirektoratet i Sverige) har ett veiiledningsdokument som bør følges. Vi arbeider med dette dokumentet slik at deltakerne føler seg bekvemme med hvilke retningslinjer som bør følges både gjeldende arbeidsmiljø, dyrevelferd, smittefare, risikoanalyser og lignende. Les gjerne mer om Socialstyrelsens veiledning her. 

Besøkshundens arbeidsoppgaver er å være til støtte, motivasjon, oppmuntring, aktivitet og selskap. Effektene er gode og forskning viser at besøk av hundeekvipasje senker blodtrykk, samt minsker smerte og stress. Dette er bare noen eksempler på hvilke gode effekter dyreassisterte aktiviteter har på brukerne. Mange besøkshundekvipasjer arbeider som personal på institusjon eller omsorgsbolig og benytter hunden som ett verktøy i arbeidet. Besøkshunder kan til eksempel motivere en bruker til å stå opp om morgenen, eller å motivere en ungdom til å gå på skolen. Besøkshunden kan lett få frem smilet og latteren, være en god pels å gråte i, eller være til kos, klapp og samtale.

Besøkshunden arbeider med sin hundefører som skal være til støtte for hunden og se til at hunden og deltakeren ikke blir utsatt for risiko eller fare. Risikoer som ekvipasjen kan utsettes for er for eksempel hardhendte pasienter, medisiner på gulvet, utstyr og hjelpemidler som kan klemme og skade hunden. 

Besøkshundekvipasjens oppgaver er å gjøre enkle besøk som vanligvis ikke er målrettede eller behøver å dokumenteres. Hundeføreren har også alltid ansvar for å sørge for at hunden er frisk og ikke lider av noen sykdom eller smerte. Besøkshundutdanning med godkjent eksamen gir mulighet til å gå videre på vår terapihundsutdanning, samt søke til utdanningen i dyreassistert pedagogikk. 

Forarbeid og forhåndsregler

Det finnes en hel del regler og retningslinjer å forholde seg til. En sosial tjenestehundekvipasje må alltid passe på at hunden er frisk, smertefri, ikke har åpne sår og er ren. 

Frisk

En sosial tjenestehund skal være fri for smerter og åpne sår. Når vi arbeider på institusjoner er det veldig viktig at hunden ikke har noen sår. Åpne sår kan både bli verre av de bakteriene som finnes i miljøet, samt at hunden kan smitte og legge fra seg bakterier fra såret. Når det gjelder smerter er det viktig at man regelmessig sjekker over sin hund for å kunne sjekke om hunden har smerter. En hund med smerter kan i enkelte situasjoner føle behov for å måtte forsvare seg da den kanskje er redd for berøring der hvor den har vondt. Hunder som har åpne sår eller lider av smerter skal derfor sykemeldes. Dette gjelder også tisper med løpetid, både ettersom hunden kan legge fra seg blod, men også fordi mange tisper har ubehag under løpetiden. 

Ren

Det er viktig at man passer på å klippe hundens klør, men det er ikke alltid nok. Man bør ikke klippe klørne rett før hunden skal på arbeid da de vil ha kvasse kanter. Klørne bør gjerne files slik at de ikke er skarpe. Hunden bør også ha god munnhygiene og dårlig lukt kan være tegn på tannproblemer noe som igjen kan bety at hunden har smerter i munnen. 

Man tenker kanskje ikke at noe så enkelt som litt yr kan gjøre dagen utfordrende for en tjenestehundekvipasje. En korthåret hund har ofte ikke så mange problemer med regn ettersom du som hundefører lett kan ta med ett håndkle og tørke hunden din. En hund med lengre pels må beskyttes slik at pelsen ikke blir skitten og våt. Ettersom hundene ofte ligger i fanget eller i pasientenes senger er det viktig at man tar ansvar for hvordan hunden telles og ser ut. Har man en hund med lang pels bør man benytte en regndress når man lufter hunden før arbeidet.

På våren og i perioder med mye pollen i luften kan man gjerne tørke over hundens rygg og poter med en våtserviett for å unngå å dra med for mye pollen innendørs. Hunden skal også børstes før den går inn på arbeidsplassen.

Sikkerhet

Det er også viktig å bemerke at alle sosiale tjenestehunder skal ha ett såkalt sikkerhetshalsbånd eller sikkerhetssele for å unngå at hunden kan sitte fast og skades. Dette vil si at halsbåndet eller selen må ha festeklemmer som raskt kan frigjøre hunden fra båndet eller selen. På bildet ser dere Alvin i en såkalt sikkerhetssele som er spesialsydd for å oppnå de krav vi stiller til utstyr for våre tjenestehunder. 

Hvilke krav bør man stille til en utdanningsarrangør?

Kompetanse - Kvalitet - Sikkerhet

Det har den senere tiden blitt flere tilbydere  av besøks- og terapihundsutdanning i Skandinavia. Det finnes flere aspekter å ta i betraktning når man velger utdanningsarrangør. Her kommer noen spørsmål du kan stille deg selv før du melder deg på kurs.

- Følger utdanningen noen krav eller retningslinjer? Har arrangøren egne retningslinjer, følger man en nasjonal standard eller følger man bransjeorganisasjoners krav og retningslinjer?
- Følger man Socialstyrelsens veiledning? (Socialstyrelsen er tilsvarende det norske helsedirektoratet)
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund relevant utdanning?
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund egen praktisk erfaring fra arbeid med dyreassisterte intervensjoner?
- Hvor mange kurstimer med instruktør inneholder utdanningen?
- Hvilken støtte får du som deltaker hos utdanningsarrangøren?
- Innebærer din utdanning at du har mulighet til å bli medlem i en bransjeorganisasjon?
- Arbeider man for en felles og kvalitetssikret bransje?
- Utføres det egnethetstester?

Du får var du betaler for

Mange tar med sin uutdannede hund på arbeid og dette resulterer ofte i at hunden finner egne strategier på å håndtere situasjonen på arbeidsplassen. Ett scenario som vi håper aldri oppstår er om en hund skulle bite eller klare å velte en bruker. Noe så enkelt som en risp fra en uslipt klo kan gi skade på brukere. Alle ønsker å komme i arbeid så snart som mulig, men faktum er at du får hva du betaler for. Ett kort kurs innebærer ofte en lavere pris, men prisen du må betale er at du ikke får de verktøyene som du trenger for å arbeide på en sikker og trygt måte.

Dette vil kunne påvirke hele bransjens rykte og underbygge dens troverdighet samt besøks- og terapihundsekvipasjenes arbeidsmuligheter. Vi arbeider for en utdanning som skaper en trygghet mellom hund og fører og en ekvipasje som profesjonelt kan arbeide i ulike miljøer som kan være krevende for den vanlige familiehunden. I utdanningen lærer man seg å gjøre risikoanalyser og skape ett sikkert miljø.  Dette er ikke noe man får til på kun ett helgekurs. 

Hvilke rettigheter gir utdanningen deg?

Flere og flere arbeidsplasser og kommuner krever i dag at både hund og fører skal ha en solid utdanning for å kunne benytte hunden i arbeid. Våre utdanninger legger også vekt på at ekvipasjen skal være klar over dens ansvarsforhold, slik at det er avklart mellom ekvipasjen og arbeidsplassen dersom ett uhell skulle skje. 

Klarer dere diplomeringen?

Som hundefører må du også tenke over om din hund er egnet. Mange utdanningsarrangører utfører ikke egnethetstester eller utfører tester men slipper inn uegnede hunder for å tjene mer penger. Spørsmålet du bør stille deg selv er- kommer jeg til å bestå eksamen? Kommer du til å få avkastning på investeringen din? Hos oss i både Norske Terapihundskolen og Svenska Terapihundskolan tenker vi at egnethetstesten er ett verktøy for oss for å kartlegge hund og førers forutsetninger for å bestå utdanningen. Når vi egnethetstester en hund og fører og tar dem opp på kurs har vi også gjort en evaluering om at denne ekvipasjen har de forutsetningene som kreves for å kunne bli godkjent. 

Kvalitetssikring / krav til utdanning

Vi vil gjerne fortelle litt om hvordan vi tenker om kvalitetssikring og hvordan vi arbeider med Svensk Standard för utbildning av vårdhundsteam (SS 8760000:2013). Vi har per dags dato ikke ett tilsvarende offentlig dokument her i Norge, og vi har derfor valgt å arbeide etter den svenske standarden. 

Svensk Standard för vårdhund er ett dokument som setter krav og anbefalinger for utdanning av vårdhunder som skal arbeide innen eldreomsorg, demensomsorg og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Dette er en standard som ble laget for å holde ett høyt kvalitativt nivå på ekvipasjene som arbeider innen disse brukergruppene. Standarden beskriver krav til forkunnskaper, utdanningsplan og kravspesifikasjon for teoretisk og praktisk prøve.  Standarden er ett bra dokument å følge men kan tolkes ulikt, og vi vil derfor tydeliggjøre hvordan vi ser på standarden og hvordan vi har valgt å bruke den som styrelsesdokument i alle våre utdanninger. 

Når man utdanner seg hos oss begynner man med:

Steg 1

• – Egnethetstesten. En test hvor vi ser på hund og førers forutsetning for å gjennomføre utdanningen. Vi ser på hvordan hunden klarer de påkjenninger som den vil bli utsatt for i arbeid innen utdanning, helse og omsorg. Egnethetstestene er tilpasset kursene og vil variere noe avhengig om du tenker å utdanne deg til besøks- eller terapihund, eller om du ønsker å utdanne din hund til å arbeide med barn under 13 år.   

Steg 2

• - Besøkshundutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å kunne besøke institusjoner innen helse og omsorg. Dette er også første delen av terapihundsutdanningen. Besøkshundekvipasjen gjør enkle besøk som ikke er målrettede og som ikke krever dokumentasjon og evaluering. Besøkshunden kan være en personalhund som er med den ansatte for å blant annet motivere beboere/deltakere til sosialt samspill eller aktivitet. Mange som velger denne utdanningen ønsker også å arbeide som frivillig.

Steg 3

• - Terapihundsutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å arbeide profesjonelt med hundeassisterte intervensjoner. Hund og fører arbeider målrettet, dokumenterer og evaluerer intervensjonene. 

I våre utdanninger inngår disse emnene:

- Dyrevelferd og helse
- Hundens etologi (språk og atferd)
- Praktisk trening av hund
- Menneskers helse, etikk og verdier
- Kommunikasjon, hvordan vi møter og forholder oss til menneskene vi arbeider med
- Tjenestehundens intervensjoner skreddersydd til den enkelte
- Virksomhetsforlagt praksis 

Under besøkshundutdanningen får deltakerne en grunnkunnskap om disse emnene, mens vi under terapihundsutdanning går i dybden på disse emnene. Vi følger den svenske standarden både når det gjelder emner, studietimer og eksamenskrav. 

Hva kan man forvente seg av en ekvipasje?

Vi utdanner ekvipasjer til å arbeide som sosiale tjenestehundekipasjer. Som ekvipasje arbeider man enten selvstendig eller i samarbeid med fagfolk. Standarden beskriver hvilken kompetanse hund og fører skal ha ved eksaminering. Som arbeidsgiver er det viktig å være bevisst på hvilken øvrig kompetanse man ønsker av fører. Noen arbeidsgivere ønsker en spesifikk kompetanse hos fører som for eksempel sykepleier, ergoterapeut, pedagog og lignende. 

I standarden for vårdhund må man ha minst to års videregående utdanning samt to års yrkeserfaring innen helse og omsorg. Vi har valgt å avvike fra dette punktet på vår terapihundsutdanning ettersom vi har deltakere som har kompetanse innen andre områder, slik som pedagoger og andre ansatte innen oppvekst og utdanning. Dette innebærer ikke at vi har lavere krav til kvalitet eller kompetanse hos hundefører.

Det andre punktet som vi har valgt å avvike fra standarden på er kravet om å ha en etolog med minst ett år praktisk arbeid med sosiale tjenestehunder tilstede ved testsituasjonene. Vi har søkt lenge og grundig og fått beskjed av organisasjonen Sveriges Akademiska etologer at det ikke finnes noen etologer i Sverige som har denne kompetansen. Vi arbeider med å utdanne og skape kontakter som på sikt vil gi oss mulighet til å ta inn en etolog med kompetansen vi søker etter. 

Vi hever kvaliteten!

Vi har også valgt å ta stilling til de som velger å benytte hunder i arbeid med barn under 13 år. Standarden gjelder for arbeid med voksne mennesker og for å få arbeide med barn under 13 år krever vi at man skal utføre en egnethetstest for arbeid med barn, samt fullføre vår 6 dagers utdanning. Arbeid med barn er enormt krevende for hundene og det er få hunder som egner seg til å arbeide med barn. 

Vi er en stor familie - Videreutdanning

Vi ønsker å holde kontakten med våre ekvipasjer. Nettverk er veldig viktig ettersom man er alene i sitt arbeid som hundefører. Vår dialog med de som arbeider aktivt ute i forskjellige virksomheter gir oss mulighet til å kontinuerlig oppdatere og utvikle våre utdanninger i takt med at bransjen utvikles og nye områder må tas hensyn til. Vi vil etterhvert arrangere både utviklingstreff og workshops innen ulike tema. 

Fra valp til terapihund: Miljøtrening- Trening i nye miljø

I forrige innlegg skrev vi om hvordan vi kan begynne miljøtrening ved å trene på passivitet. tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen helt "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også lettere kunne generalisere øvelser i nye miljøer. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen.

 Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter dem når de leker. I tillegg synes barna ofte at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! OBS! Involver aldri andres barn uten at du har en hund som er egnethetstestet for arbeid med barn. Noen hunder trigges av bevegelse og lyd og det kan lett skje ett uhell. Når det gjelder barn er det lurt å trene hunden til å ikke springe etter barna når de leker. Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge. Ta heller flere korte treningsøkter enn få lange, da er det lettere for hunden å holde på konsentrasjonen.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks- og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med videre for flere artikler om miljøtrening!

Fra valp til terapihund: Miljøtrening og passitivitetstrening

Mange spør oss hva man bør begynner å trene med valpen når man ønsker å trene den opp til å bli en besøks- eller terapihund. Jeg pleier å svare at det er ikke hundens ferdigheter som er det viktigste, men at hunden blir tilstrekkelig sosialisert og miljøtrent. Ved å sosialisere og miljøtrene ved tidlig alder kan man legge ett godt grunnlag for å få en trygg og miljøsterk hund. 

En terapihund må takle å bli tatt med på mange forskjellige steder med nye mennesker, fremmende hunder, mange inntrykk, og forstyrrelser. Det er derfor viktig at hunden er trygg i nye miljø, både for å kunne fungere til ønsket formål, men også for at det ikke skal være en unødig belastning for hunden. Også for "vanlige familiehunder" er det veldig viktig med miljøtrening, da våre hunder i dagens samfunn må kunne forholde seg til veldig mange forskjellige miljø. Tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering fra tidlig alder kan også forebygge mange utfordringer når hunden blir voksen. 

Miljøtrening på Sola flyplass

Jeg har fokusert mye på miljøtrening av våre hunder, og jeg har tatt dem med på alle tenkelige plasser med forskjellige forstyrrelser, både utendørs, og på plasser hvor det er lov til å ta med hunder inn. Vi har blant annet tatt turen til Stavanger sentrum, vi har gått på cafe, vært hos fotograf, vært på den lokale hundetreningsplassen, på flyplassen (der er det som regel ikke forbud mot å ta med hund inn), på skole, dagsenter og sykehjem (under praksis), på diverse forelesninger, og tatt dem med på besøk i forskjellige hjem.

I Stavanger sentrum

Når vi arbeider med miljøtrening er det kvalitet fremfor kvantitet, så målet er ikke å utsette hunden for så mange miljø som mulig, eller å være veldig lenge i nye miljø, men å la hunden få den tiden den trenger til å bli trygg i det nye miljøet. Det er derfor viktig å se etter tegn på stress og tegn på at hunden er ukomfortabel.  Tegn på dette kan være pesing, mye snusing, skvetting av høye/uventede lyder/bevegelser, mye trekking i båndet, og generell uro. Med andre ord tegn på at hunden ikke klarer å slappe av.  Det er derfor være lurt å sette seg ned for å se om hunden roer seg ned eller om den er for forstyrret av omgivelsene til å kunne slappe av. Dersom hunden ikke klarer å slappe av etter en liten stund er dere kanskje i ett for krevende miljø for hunden og bør trekke dere lengre vekk fra eventuelle forstyrrelser eller trene i ett lettere miljø.

I treningen har jeg også som mål at sålenge jeg forholder meg passiv skal hunden legge seg ned og slappe av.  Jeg har derfor fokusert på å trene "ro"/passitivitet, som kort fortalt går ut på å belønne hunden for å legge seg ned, og for å bli liggende. Det er også veldig gunstig for hundenes del at de kan slappe av i nye og forskjellige miljø, og ikke lett blir stresset eller sliten

Lucy ligger å slapper av på flyplassen i Stockholm mens jeg sjekker rutetabellen

Når man så skal starte miljøtreningen av en valp eller voksen hund vil jeg anbefale å starte med ro/passitivitetstrening. Ta med deg valpen/hunden på forskjellige steder, slik som lekeplassen, flyplassen (når det er lite folk!), på utecafe, på kontoret, på den lokale hundetreningsplassen, og lignende. Sett deg ned ett stykke unna folk/hunder/andre forstyrrelser og la hunden få sitte å kikke. Dersom du ser at hunden ikke klarer å roe seg og gjerne blir oppgiret av å være der kan du trekke deg lengre unna forstyrrelsene. Når hunden roer seg og gjerne legger seg ned kan du belønne hunden med en godbit. Hunden vil da gjerne se på deg for å prøve å få flere godbiter, men da ignorerer du hunden til den legger seg ned og slapper av igjen. På denne måten får vi belønnet hunden for å ligge i ro og slappe av, samt at den får gode assosiasjoner med miljøet. 

Passitivitetstrening under foredrag

Obs: Husk å tenke på kvaliteten på godbitene under denne typen trening. Her vil vi ikke belønne med godbiter som hunden synes er veldig gode ettersom hunde da kan begynne å pipe, mase eller tilby andre atferder for å få flere godbiter. Bruk derfor godbiter av "dårligste" kvalitet, det vil si godbiter som hunden gidder å spise men som ikke er gode nok til at hunden vil jobbe for å få dem. For de fleste hunder er dette tørrfor eller andre tørre godbiter, men for hunder som er veldig kresne kan man måtte bruke bedre godbiter. Vær også oppmerksom på om hunden ikke vil eller stopper å spise. Dette kan være ett tegn på at hunden er usikker/stresser eller at miljøet er for vanskelig. Tilpass derfor treningen og miljøet dere trener i etter hundens atferd. 

Etterhvert vil det bli en god vane for hunden å legge seg ned å slappe av når du setter deg ned eller forholder deg passiv, og godbitene trenes gradvis bort. 

Husk også at selv om hunden er veldig lite aktiv under treningen er dette likevel veldig slitsomt, og spesielt for valper eller unge hunder! Ta derfor gode pauser hvor dere trekker dere vekk fra forstyrrelsene og gå ett sted hvor hunden kan få lufte seg litt. Begrens også hvor lenge dere blir i miljøet, det er ikke hensikten å slite ut hunden, men at den skal kunne slappe av og være komfortabel i miljøet.

Lykke til med treningen!

Følg med i neste innlegg for flere tips om miljøtrening- denne gang om trening i forskjellige miljø!

Fra valp til terapihund: Hvordan velge "rett" hund

Dersom du har bestemt deg for å overta en voksen hund har du ofte ikke mange valgmuligheter når det gjelder rase/blanding, alder, kjønn eller utseende ettersom det er vanskelig å finne en voksen hund som vil egne seg som sosial tjenestehund og som skal omplasseres. Man må kanskje derfor sette ned kravene til de ovennevnte fysiske egenskapene og fokusere på å finne en hund som har de mentale kvalitetene som kreves. Når du så har funnet en hund som virker lovende og du snakker med nåværende eier kan det være lurt å vite hva man bør spørre om. Det mest åpenbare er å spørre om hunden er glad i mennesker, men dette er også ett spørsmål som de aller fleste hundeeiere vil svare ja på! Dette er ett spørsmål som er åpent for mye tolkning. Mens vi vil tenke at en sosial hund som er glad i mennesker er en hund som vil hilse på alle uansett alder og utseende, vil andre mene at hunden er glad og sosial selv om den kun ønsker kontakt med medlemmer av hundens egen familie og viser lite interesse for andre mennesker. Det er ikke nødvendigvis noe "feil" med å ha en hund som er lite interessert i andre mennesker, men den vil ikke kunne egne seg som en sosial tjenestehund.

Det er dessverre min erfaring at mange hundeeiere er lite objektive om egen hund (det er vi kanskje alle?) og mange har dessverre ikke kunnskaper nok til å tolke hundens språk og atferd. Jeg har flere ganger hørt hundeeiere si at hunden bjeffer av glede når det kommer folk på besøk, mens kroppsspråket til hunden tydelig viser at den bjeffer fordi den synes at det er skummelt. Fordi bjeffing kan være ett tegn på usikkerhet og stress kan det være lurt å spørre eier om hunden bjeffer og i hvilke situasjoner hunden bjeffer i. Noen hunder bjeffer av glede så dersom eier forteller at den kun gjør dette når det kommer folk på besøk eller under lek kan det være større sjanse for at det er "gledesbjeff" enn om eier forteller at den også bjeffer i vinduet/hagen når folk går forbi, på tur når den ser mennesker med regnfrakk/hatt/krykker/barnevogn, barn som springer forbi, presenninger som blafrer i vinden og lignende. Du bør selvsagt også treffe hunden, fortrinnsvis i dens hjemmemiljø hvor den føler seg trygg, og se på hvordan hunden oppfører seg mot deg. Hils på hunden og klapp den som du vanligvis ville hilse på en hund, men spør også eier om du kan få sette den på fanget (om den er liten nok til det) og om du kan få gi den en klem. Under egnethetstesten for besøkshunder er en fastholdende klem ett eget moment hvor vi ser på om hunden aksepterer dette. Dette gjør vi ettersom den vil få klemmer når den er på jobb. Se også gjerne på hvordan hunden takler å bli håndtert, synes den at det er greit å bli klappet litt "rart", bli klappet mot hårene, at du holder den i halen, ser på ørene, og lignende. Spør gjerne også eier om hunden synes det er greit å klippe klørne og hvordan den takler pelsstell. Noen hunder må nappes eller klippes veldig ofte og kan synes dette er såpass ubehagelig at den viser misnøye mot å bli håndtert.

Fastholdende klem under egnethetstesten til besøkshundkurset

Foto: Asta Photo

Som nevnt i forrige innlegg kan en del hunder ha med seg "bagasje" fra tidligere erfaringer og etter hvert som hunden blir trygg på deg og sitt nye miljø kan en annen atferd komme til syne. Mange "uvaner" og annen utfordrende atferd som å hoppe på folk, stjele mat og lignende kan trenes vekk, men det er dessverre ikke alt som er like lett å trene bort. Dersom hunden etter hvert skulle vise tegn på høyt stress og usikkerhet rundt mennesker eller i nye miljø kan det være en indikasjon på at denne hunden ikke vil egne seg for sosialt arbeid.  Det kan derfor være lurt å avtale med eier om å ha hunden i prøvetid i noen uker eller måneder dersom det er mulig slik at du kan bli kjent med hunden og slik at den kan bli trygg på deg og sitt nye miljø før du tar en avgjørelse om å overta hunden.

Følg med videre for informasjon om hvordan du kan miljøtrene din valp eller voksne hund!

Hilsen fra Dis- en besøkshund under utdanning

Tid for å jobbe, og i dag var matmor trøtt etter en veldig slitsom arbeidsuke. Men Dis har fast arbeidsdag på søndager og for en energi det ga meg!

I dag var Dis først ute på tur med en som er redd for hunder. Det gikk kjempebra! Senere arbeidet vi med en jente som har vært med hver gang vi er på jobb. Jenta har ikke gått utenfor rommet sitt på 4 dager og hun hadde hatt en forferdelig uke. Personalet stoppet opp når de så henne interagere med Dis. De lekte, trente hverdagslydighet, de trente på "fot", sitt og ligg for første gang, og det var helt magisk å se dem gjøre det så bra. Etter en stund setter hun seg ned i gresset og ber Dis legge seg ved siden av henne. Hun gir Dis kommandoen "kos" og Dis legger haken i hennes fang og legger seg til å kose til tross for at vi var utendørs med veldig mange forstyrrelser. Det virket som det bare var de to i hele verden. Personalet begynte nesten å gråte og sa at de aldri hadde sett henne så lykkelig. Jeg begynte også nesten å gråte når jeg så min fineste gå "all in" med jenta, Dis visste nøyaktig hva som ble forventet av henne og det fantes ingen andre enn denne jenta for Dis. 

Jenta spurte meg om jeg kunne tenke meg å komme å hilse på når Dis er ferdig med sin praksis. Hun fortalte at Dis gjør henne så glad og at hun ikke vil at hun skal forsvinne. Personalet sa til meg senere at hun hadde spurt etter Dis allerede dagen etterpå og at de kan se en stor forskjell på gruppen etter at Dis har vært på jobb.

Dis elsker jobben sin og jeg elsker å se hvilken forskjell hun kan gjøre!
Hilsen Denice og Dis

Fra valp til voksen: Valg av valp

Du har bestemt deg for at du ønsker deg en valp, og du har gjerne funnet veldig lovende foreldredyr, linjer og oppdretter. Valpene er født og har kanskje blitt noen uker gamle, og foran deg har du en flokk av søte små nøster. Så- hvordan velge hvilken valp du skal ta med hjem?

Hvor mye valpens atferd kan vise hvordan hunden vil bli som voksen er mye omdiskutert. Noen taler for både valpetester og analyser av valper fra ung alder, mens andre har konkludert med at dette er lite pålitelig for å forutse hundens mentalitet som voksen. Uansett er det enkelte ting som man kan være oppmerksom på. Mange faller kanskje lett for en liten stakkarslig valp som sitter alene i ett hjørne og som i motsetning til sine søsken ikke tør å komme frem å hilse. Dersom målet med anskaffelse av valpen er å kunne benytte den som sosial tjenestehund er det en selvfølge at hunden må være sosial og trygg på mennesker, også mennesker som er fremmende for hunden. Det kan derfor være uklokt å velge en valp som allerede fra den er så ung ikke viser tegn til å ønske kontakt med mennesker eller som virker «reservert» og kun ønsker kontakt med noen mennesker. De fleste valper er heldigvis nesten «oversosiale» mot folk og virker å elske både kjente og ukjente. 

Det kan også være en fordel å velge en valp som reagerer med nysgjerrighet og ikke redsel på nye ukjente objekter. Mange tar "nøkkeltesten", hvor man rasler med ett nøkkelknippe og ser hvilke av valpene som trekker seg unna, og hvilke som kommer frem for å undersøke. Det er også lurt å se på hvordan valpene avreagerer; noen valper vil kanskje bli litt skremt og holde seg unna kilden til lyden, mens andre vil reagere med å undersøke lyden også «riste det av seg». En del valper vil også begynne å leke med nøkkelknippet når den først har konstatert at det ikke var farlig. I mange tilfeller vil også oppdretter være til stor hjelp i å velge riktig hund. Oppdretter bor tross alt med valpene i de første ukene av valpenes liv og kan etter hvert som valpene bli eldre se forskjeller i valpenes atferd og personlighet. Ha derfor gjerne en god dialog med oppdretter om hvilke kvaliteter du er ute etter og hva du ønsker å bruke hunden til.

Følg med videre i bloggen for en historie fra virkeligheten, hvor Denise forteller om sitt arbeid med hunden Dis- en besøkshund under utdanning