Å omgås hunder er fantastisk! Men som dere kan se på bildet under er det også forbundet med en hel del risikoer for både pasienter, hunder og andre som er involvert i en virksomhet hvor man benytter hund. Hunden blir klappet fra mange hold, det finnes rullestoler som kan skade hunden, og hunden kan bli skremt og bite. Det er mye å tenke på og som må tas hensyn til.
De fleste mennesker har en eller annen form for relasjon til hunder, enten man er oppvokst med hund eller man har hatt ett annet dyr som har hatt en betydningsfull relasjon til når man vokste opp. I dag er det her Norden en god del hunder i eldreomsorgen og innen psykiatrien, på skoler og i sosialt arbeid. Det er mange positive effekter av å benytte hunder i skole og helse og omsorg, herunder smertelindring, økte sosiale evner, økt tillit, og en beroligende effekt. Mange har oppdaget hvor verdifullt det kan være og fremfor alt hvilke effekter hunden har i relasjon til barn, voksne og eldre. Det vi vil belyse i dette innlegget er viktigheten av at alt dette skjer i kontrollerte former.
Hvorfor skal det være så komplisert?
Min hund er jo så snill, den kan jeg vel ta med... Eller?
Faktum er at en del av de hundene som vi egnethetstester og som allerede har vært på besøk på sykehjem eller vært med på eiers arbeid siden den var valp viser tydelige tegn på at den unngår kontakt med fremmede mennesker. I våre egnethetstester ser vi blant annet på hvor interessert hunden er i å ha kontakt med fremmede mennesker, ettersom det er nettopp dette som kreves av hunden når den skal arbeide.
I socialstyrelsens (tilsvarende helsedirektoratet her i Norge) veiledning for hunder i helse og omsorg legges det stor vekt på hvor viktig det er at man involverer hundene i virksomhetens systematiske kvalitetsarbeid. Å involvere en besøks- eller terapihundsekvipasje likestilles som ett hvilket som helst annet prosjekt i virksomheten og det skal formuleres risikoanalyser, gjennomgås forebyggende tiltak, samt utarbeides hvilke rutiner som er viktig for kvaliteten på arbeidet.
Første steg i dette er å forstå at hunder som ikke er utdannet for arbeidet ikke hører hjemme på disse arbeidsplassene. Det er viktig at man tenker på hva som kreves for at hunden skal ha god dyrevelferd når den er i arbeid. Det er utrolig krevende for en hund å besøke for eksempel sykehjem hvor det stadig er nye personer, personal og brukere. Ikke nok med det så utsettes hunden for en rekke lyder og hendelser som kan være stressende, til eksempel utagering med høye rop og voldsomme bevegelser, maskiner, ledninger og instrumenter. Det finnes også andre risikoer som at det kan ligge medisin på gulvet som kan være dødelig om hunden får det i seg, og hunden kan bli skadet av rullestoler, rullatorer, krykker, slag fra hardhente brukere, og lignende.
I socialstyrelsens veiledning kan man lese dette sitatet:
" Det er upassende at en hund besøker ukontrollert i noen helse eller omsorgsvirksomhet, enten det skjer fast eller tilfeldig. En virksomhet som gjør dette på en kvalitetssikret måte benytter seg av en ekvipasje hvor hunden og dens fører sammen har gjennomgått adekvat utdanning for sin arbeidsoppgave. Det er også ønskelig at hundeføreren har utdanning og erfaring innen det virksomhetsområdet hvor ekvipasjen skal utføre sine oppgaver.
(Kilde: Socialstyrelsens hjemmeside)
I våre utdanninger lærer man strategier for hvordan man på en sikker måte tar ansvar for sin hund og trener hunden til å takle disse påkjenningene. For at hunden skal bli stabil og klare disse utfordringene må hunden miljøtrenes, noe man ikke begynner med i selve miljøet som hunden skal arbeide i, men på andre steder under kontrollerte former.
Se gjerne våre tidligere innlegg med tips om miljøtrening
Både besøkshund- og terapihundsutdannelsen er en omfattende utdanning som til sammen går over ett år. Hunden trenger med andre ord mye forberedelse for å trives i miljøene den skal arbeide i. Ett spørsmål man bør stille seg selv er om hunden virkelig ønsker dette. Noen hunder som blir med eier på arbeid viser tydelig at de ikke ønsker å være der. Alle hunder er rett og slett ikke egnet til å være med på arbeid, spesielt ikke de som ikke er egnethetstestet og utdannet for arbeidsoppgaven.
Det er ikke bare hunden som skal trives på jobb, man må også tenke på at pasientene/brukerne/elevene skal kunne omgås hunden uten å risikere å bli klort, nafset, glefset etter eller veltet overende av hunden. Spesielt eldre mennesker tåler svært lite og kan få sår eller store blåmerker av en uheldig plassert labb, eller få store skader av fall dersom hunden går i bena på dem. Foruten at hunden skal være egnet og utdannet bør både du og hunden også være forsikret, noe vi vil komme tilbake til nedenfor.
Det er ikke bare hund og bruker man må ta hensyn til, men også øvrig personale. Arbeidsmiljøet er veldig viktig og man må derfor kartlegge om det er noen som er allergisk eller redd for hund, noe som det igjen må tas hensyn til og utvikle gode rutiner for ett kvalitetssikret arbeid.
Slike rutiner kan variere fra helse og omsorgsinstitusjoner og andre arbeidsområder som skole og bibliotek. Noen skoler og biblioteker hvor hunder benyttes har gjerne en egen inngang for hunden eller ett eget rom hvor hunden arbeider. Noen skoler har til og med ett eget hus hvor elevene kan arbeide med hunden.
Man må også tenke på risiko for smitte. Smitte som kan overføres mellom dyr og mennesker kalles for zoonoser og det er viktig at man har utarbeidet retningslinjer for dette. Det svenske jorbruksverket har foreskrifter gjeldende dette som bør følges. Les mer om dette her
Hvem har ansvaret?
Dersom en hund skulle bite en bruker eller forårsake skade på eiendom er det lurt å på forhånd ha avklart hvem som står med ansvaret. Dersom ekvipasjen er ansatt på konsulentbasis er det hundeføreren som selv har ansvaret og som gjennom eget foretak bør ha en ansvarsforsikring som dekker personsskade. Er ekvipasjen ansatt av arbeidsplassen er det arbeidsgiveren som må dekke dette med egen ansvarsforsikring som dekker personskade. Arbeider man derimot som frivillig blir man ikke automatisk dekket og man må derfor på forhånd avklare med institusjonen eller organisasjonen man arbeider for hvem det er som dekker eventuelle skader.
Som dere sikkert forstår etter å ha lest dette innlegget legger hundeførerne ned utrolig mye arbeid i sin utdanning mot å bli en kompetent hundekvipasje. I samarbeid med institusjonene/arbeidsplassene utarbeides det rutiner, risikoanalyser og tiltaksplaner slik at arbeidet med hundeekvipasjen blir så bra som mulig både for pasienter/brukere/elever og personal, samt alle pårørende og andre som involveres ved å benytte hund i virksomheten.
For at vi skal kunne få benytte oss av våre egnede og fantastiske hunder/dyr er det viktig at man tar ansvar for de retningslinjene som finnes. En liten dør har åpnet seg på gløtt for denne type virksomhet her i Norden, og har man ikke tenkt nøye gjennom hva man gjør og eventuelle konsekvenser det kan ha og uhellet skulle være er ute kan døren rask stenges for alle som benytter dyr i sine virksomheter.
Så fra alle oss som benytter våre dyr i helsefremmende arbeid med mennesker- vær så snill å tenk på hva du gjør før du tar med deg en uutdannet hund på besøk på arbeidsplassen/institusjon!