"Kjemi" mellom hund og menneske

Noen ganger kan man bli skikkelig overrasket over "kjemien" mellom hund og menneske, og hvordan noen mennesker bare "klikker"med hundene våre... 

 Vi er så heldig å ha flere hunder i vår tjeneste som utfyller hverandre veldig godt. Lucy, vår eldste terapihund er rolig, avbalansert og trent til å ikke ta kontakt med mennesker dersom de ikke tar kontakt med henne. Sønnen hennes Mac er mye yngre til sinns, mer leken og selv om han også er en svært forutsigbar hund har han ett kroppsspråk som ofte kan minne om en unghund/valp, da han viser stor glede av å være rundt mennesker. Når vi arbeider med mennesker som er redd for hunder begynner vi derfor som oftest med å introdusere dem for Lucy. Når de har blitt trygg på henne og vi ønsker å generalisere dette introduserer vi Mac. 

For en tid tilbake jobbet jeg med en ung jente som var redd for hunder, og vi begynte som vanlig med å introdusere henne for Lucy. Vi begynte med å stå på avstand til "hundebilen" vår, mens Lucy var inne i buret i bilen. Vi jobbet oss sakte videre ved at Lucy kunne være utenfor buret (i dobbelt bånd hvor jeg også holdt fast i "håndtaket" på selen), og til at vi kunne gå tur hvor jenta gikk ett lite stykke ved siden av oss med meg mellom henne og Lucy. Etterhvert turde hun å holde i båndet mens vi var ute å gikk. 

Når det nå gikk så bra som det gjorde spurte jeg på slutten av timen om hun hadde lyst til å se Mac som lå i ett bur på den andre side av bilen. Hun hadde veldig lyst til å prøve, så vi tok Lucy inn i buret, og jeg åpnet sidedøren slik at hun kunne få se Mac. Responsen hennes var ikke som forventet, da hun reagerte med ett "-Ååååååhh!", og det første hun gjør er å ta fingrene inn mellom sprinklene for å ta på nesen og potene hans. Dette hadde hun aldri gjort før, selv ikke med Lucy, så selv om timen egentlig var over, spurte jeg om hun ville at jeg skulle ta ut Mac fra buret slik at hun kunne se ham skikkelig. Det ville hun, og i det øyeblikket jeg tok ham ut var hennes spontane reaksjon å bøye seg over ham og gi ham en klem.

Jeg ble veldig overrasket over hennes reaksjon, og hun ble også veldig overrasket over seg selv, men det var tydelig at det var ett eller annet med Mac som gjorde at hun øyeblikkelig fikk tillit til ham. Mac selv overrasket med å være mye roligere og saktere i bevegelsene enn det han pleier, så for meg som kjenner Mac og hvordan han er "til vanlig" var det som om de to hadde en gjensidig forståelse. Når hun så innså at hun satt og klappet og klemte på ham kom hun plutselig på at dette måtte jo dokumenteres! Jeg ble utstyrt med hennes mobil og fikk beskjed om å ta bilder som hun kunne vise til vennene hennes, og da faren også kom ut og så hva datteren gjorde med ett dyr som hun tidligere var redd for, kom også kameraet hans frem. 
Stoltheten lyste i øynene hennes og det var tydelig at dette møtet betydde mye for selvtilliten!