Men min hund er jo så snill...

Å omgås hunder er fantastisk! Men som dere kan se på bildet under er det også forbundet med en hel del risikoer for både pasienter, hunder og andre som er involvert i en virksomhet hvor man benytter hund. Hunden blir klappet fra mange hold, det finnes rullestoler som kan skade hunden, og hunden kan bli skremt og bite. Det er mye å tenke på og som må tas hensyn til. 

De fleste mennesker har en eller annen form for relasjon til hunder, enten man er oppvokst med hund eller man har hatt ett annet dyr som har hatt en betydningsfull relasjon til når man vokste opp. I dag er det her Norden en god del hunder i eldreomsorgen og innen psykiatrien, på skoler og i sosialt arbeid. Det er mange positive effekter av å benytte hunder i skole og helse og omsorg, herunder smertelindring, økte sosiale evner, økt tillit, og en beroligende effekt. Mange har oppdaget hvor verdifullt det kan være og fremfor alt hvilke effekter hunden har i relasjon til barn, voksne og eldre. Det vi vil belyse i dette innlegget er viktigheten av at alt dette skjer i kontrollerte former.

Hvorfor skal det være så komplisert?

Min hund er jo så snill, den kan jeg vel ta med... Eller?

Faktum er at en del av de hundene som vi egnethetstester og som allerede har vært på besøk på sykehjem eller vært med på eiers arbeid siden den var valp viser tydelige tegn på at den unngår kontakt med fremmede mennesker. I våre egnethetstester ser vi blant annet på hvor interessert hunden er i å ha kontakt med fremmede mennesker, ettersom det er nettopp dette som kreves av hunden når den skal arbeide.

I socialstyrelsens (tilsvarende helsedirektoratet her i Norge) veiledning for hunder i helse og omsorg legges det stor vekt på hvor viktig det er at man involverer hundene i virksomhetens systematiske kvalitetsarbeid. Å involvere en besøks- eller terapihundsekvipasje likestilles som ett hvilket som helst annet prosjekt i virksomheten og det skal formuleres risikoanalyser, gjennomgås forebyggende tiltak, samt utarbeides hvilke rutiner som er viktig for kvaliteten på arbeidet.

Første steg i dette er å forstå at hunder som ikke er utdannet for arbeidet ikke hører hjemme på disse arbeidsplassene. Det er viktig at man tenker på hva som kreves for at hunden skal ha god dyrevelferd når den er i arbeid. Det er utrolig krevende for en hund å besøke for eksempel sykehjem hvor det stadig er nye personer, personal og brukere. Ikke nok med det så utsettes hunden for en rekke lyder og hendelser som kan være stressende, til eksempel utagering med høye rop og voldsomme bevegelser, maskiner, ledninger og instrumenter. Det finnes også andre risikoer som at det kan ligge medisin på gulvet som kan være dødelig om hunden får det i seg, og hunden kan bli skadet av rullestoler, rullatorer, krykker, slag fra hardhente brukere, og lignende.

I socialstyrelsens veiledning kan man lese dette sitatet:

" Det er upassende at en hund besøker ukontrollert i noen helse eller omsorgsvirksomhet, enten det skjer fast eller tilfeldig. En virksomhet som gjør dette på en kvalitetssikret måte benytter seg av en ekvipasje hvor hunden og dens fører sammen har gjennomgått adekvat utdanning for sin arbeidsoppgave. Det er også ønskelig at hundeføreren har utdanning og erfaring innen det virksomhetsområdet hvor ekvipasjen skal utføre sine oppgaver. (Kilde: Socialstyrelsens hjemmeside)

I våre utdanninger lærer man strategier for hvordan man på en sikker måte tar ansvar for sin hund og trener hunden til å takle disse påkjenningene. For at hunden skal bli stabil og klare disse utfordringene må hunden miljøtrenes, noe man ikke begynner med i selve miljøet som hunden skal arbeide i, men på andre steder under kontrollerte former. Se gjerne våre tidligere innlegg med tips om miljøtrening

Både besøkshund- og terapihundsutdannelsen er en omfattende utdanning som til sammen går over ett år. Hunden trenger med andre ord mye forberedelse for å trives i miljøene den skal arbeide i. Ett spørsmål man bør stille seg selv er om hunden virkelig ønsker dette. Noen hunder som blir med eier på arbeid viser tydelig at de ikke ønsker å være der. Alle hunder er rett og slett ikke egnet til å være med på arbeid, spesielt ikke de som ikke er egnethetstestet og utdannet for arbeidsoppgaven.

Det er ikke bare hunden som skal trives på jobb, man må også tenke på at pasientene/brukerne/elevene skal kunne omgås hunden uten å risikere å bli klort, nafset, glefset etter eller veltet overende av hunden. Spesielt eldre mennesker tåler svært lite og kan få sår eller store blåmerker av en uheldig plassert labb, eller få store skader av fall dersom hunden går i bena på dem. Foruten at hunden skal være egnet og utdannet bør både du og hunden også være forsikret, noe vi vil komme tilbake til nedenfor.

Det er ikke bare hund og bruker man må ta hensyn til, men også øvrig personale. Arbeidsmiljøet er veldig viktig og man må derfor kartlegge om det er noen som er allergisk eller redd for hund, noe som det igjen må tas hensyn til og utvikle gode rutiner for ett kvalitetssikret arbeid.

Slike rutiner kan variere fra helse og omsorgsinstitusjoner og andre arbeidsområder som skole og bibliotek. Noen skoler og biblioteker hvor hunder benyttes har gjerne en egen inngang for hunden eller ett eget rom hvor hunden arbeider. Noen skoler har til og med ett eget hus hvor elevene kan arbeide med hunden.

Man må også tenke på risiko for smitte. Smitte som kan overføres mellom dyr og mennesker kalles for zoonoser og det er viktig at man har utarbeidet retningslinjer for dette. Det svenske jorbruksverket har foreskrifter gjeldende dette som bør følges. Les mer om dette her

Hvem har ansvaret?

Dersom en hund skulle bite en bruker eller forårsake skade på eiendom er det lurt å på forhånd ha avklart hvem som står med ansvaret. Dersom ekvipasjen er ansatt på konsulentbasis er det hundeføreren som selv har ansvaret og som gjennom eget foretak bør ha en ansvarsforsikring som dekker personsskade. Er ekvipasjen ansatt av arbeidsplassen er det arbeidsgiveren som må dekke dette med egen ansvarsforsikring som dekker personskade. Arbeider man derimot som frivillig blir man ikke automatisk dekket og man må derfor på forhånd avklare med institusjonen eller organisasjonen man arbeider for hvem det er som dekker eventuelle skader.

Som dere sikkert forstår etter å ha lest dette innlegget legger hundeførerne ned utrolig mye arbeid i sin utdanning mot å bli en kompetent hundekvipasje. I samarbeid med institusjonene/arbeidsplassene utarbeides det rutiner, risikoanalyser og tiltaksplaner slik at arbeidet med hundeekvipasjen blir så bra som mulig både for pasienter/brukere/elever og personal, samt alle pårørende og andre som involveres ved å benytte hund i virksomheten.

For at vi skal kunne få benytte oss av våre egnede og fantastiske hunder/dyr er det viktig at man tar ansvar for de retningslinjene som finnes. En liten dør har åpnet seg på gløtt for denne type virksomhet her i Norden, og har man ikke tenkt nøye gjennom hva man gjør og eventuelle konsekvenser det kan ha og uhellet skulle være er ute kan døren rask stenges for alle som benytter dyr i sine virksomheter.

Så fra alle oss som benytter våre dyr i helsefremmende arbeid med mennesker- vær så snill å tenk på hva du gjør før du tar med deg en uutdannet hund på besøk på arbeidsplassen/institusjon!

Fadderhunden

Hele ideen om Fadderhunden startet i 2008 når Sara Karlberg arbeidet med førskolebarn sammen med sin pincher Alfonz. Tanken var at hunden skulle fungere som en fadder for barna, først i førskolen og så være en trygghet for barna i første klasse også videre oppover trinnene. 

Fadderhundskonseptet handler om å hjelpe barna å utvikle sine sosiale evner. Konseptet inneholder øvelser innen områder som barnas verdier, empati, respekt og ansvar, samt å samarbeid og det å hjelpe hverandre. Rett og slett snakke om å være en god kompis. 

Hele konseptet er utformet og knyttet til læreplanen, noe som  forenkler mye for skolene/barnehagene vi arbeider med. Det finnes ett pedagogisk materiale som lærerne får utdelt og som de kan arbeide med når fadderhunden ikke er der. 

Oppdragene kan se ganske ulike ut, ett oppdrag vi har utarbeidet som mange førskoler benytter seg av er det som kalles for faddermerket, Det fungerer litt som svømmeknappen, bortsett fra i stedet for å lære å svømme 25 meter lærer man hvordan man hilser på og samhandler med hunder. 

Vi arbeider også med kroppsagility hvor barna selv blir hinderne og tilsammen må jobbe for å finne ut hvordan hinderne skal se ut. Vi har mange samarbeidsøvelser hvor barna hjelpes til nå ett felles mål. En grunnregel i fadderhundkonseptet er at vi aldri har øvelser hvor barna må konkurrere mot hverandre. Hvis vi konkurrerer så konkurrerer man sammen som gruppe hvor gruppen selv prøver å forbedre eget resultat. 

I utdanningen som Fadderhund får man lære hvordan man arbeider med løsningsrettet pedagogikk. Vi fokuserer på det som fungerer, arbeider utifra barnas forutsetninger og derfra hjelper barna til å nå sine mål. 

I det pedagogiske materialet finnes det en sangbok som heter "en liten bok om ulike", hvor en av hovedpersonene er pincheren Alfonz. I boken finnes diskusjonsspørsmål og fargeleggingsark som bygger på karakterene i boken. 

I konseptet arbeider vi også med språk og hva man bør og hva man ikke bør si til hverandre. Ofte kan vi komme til en skoleklasse og få vite at elevene behandler hverandre dårlig og kaller hverandre grove skjellsord. Når vi benytter hunden som verktøy har vi spurt elevene om de kan si disse ordene til hunden. Svaret blir ett rungende nei... Det er ofte mye lettere å benytte seg av hunden som en brobygger og som ett konkret eksempel som gjør det lettere for elevene å forstå hvor dumt det høres ut. 

Vi har også arbeidet med barn med hørselnedsetning gjennom fadderhundskonseptet. Fadderhunden Alvin fikk i oppdrag å gjøre tegnspråk kulere. Som sagt så gjort, og Sara Karlberg trente ham opp i noen velvalgte tegn for å få barnegruppen til å arbeide sammen med å trene på tegnspråket. Les gjerne om hvordan det gikk her

Her kan du se film av Fadderhunden i aksjon

Her kan du se ergoterapeut Maria Stenmark arbeider med sine hunder på barnehabiliteringen 

Lesehund

I går skrev vi om hvordan man kan benytte hunden som pedagogisk ressurs. En del av dette er å arbeide med hunden som lesehund. Å arbeide med hunden som lesehund innebærer at ekvipasjen arbeider i ett pedagogisk miljø, slik som i skole, bibliotek eller i hjemmet med lekselesning. 

Forskning viser at barn har lettere for å utvikle sin leseforståelse når de får lese for en hund. Hunden dømmer ikke barnet for hvordan det leser og det å få stryke pelsen samtidig som man leser har en beroligende effekt. Pulsen synker og selvfølelsen vokser gjennom at man ved å stryke pelsen frigjør ett hormon i kroppen som heter oxytocin. Studier viser også at det finnes sekundære effekter av å benytte lesehunder. Når barna jevnlig får treffe hunden gjennom disse lesestundene har man gjennom bøkene kommet inn på forskjellige samtaleemner, slik som for eksempel hygiene. Det viste seg at barn som tidligere har hatt vanskeligheter med rutiner har gjennom samtale om at hunden også må dusje, børstes og pusse tenner kunnet relatere dette til seg selv og bli flinkere med egne rutiner. Forskning viser også at barn som har fått lese for en hund vil i større grad lese foran klassen og fullførte oftere sine skoleoppgaver. 

(Kilde: Therapyanimals.org)

som vi tidligere har skrevet benyttes hunden som ett pedagogisk verktøy og det er veldig viktig at man som hundefører har en genuin interesse for å arbeide med barn eller mennesker i ett pedagogisk miljø. Når vi arbeider med hunden på denne måten er det hovedsaklig vi som hundeførere som arbeider med deltakeren/eleven og hunden er vårt verktøy. Det er viktig å vite at i arbeidet er det mennesket som står i fokus, selv om man som hundefører må holde fullt fokus på både deltakeren og hunden. 

Hva gjør en lesehund?

En lesehund må kunne koble av og være passiv på kommando. Lesehundens arbeid er i stor grad ett passivt arbeid. Vi trener hundene til å følge med på signal på hva den skal gjøre. Hunden trenes også til å følge en finger som peker i boken samt å kunne ligge behagelig i barnets fang. Ofte blir hundens hode en bokstøtte. Iblant må man "ommøblere" hunden, det vil si legge hunden slik at det skal være både praktisk og bekvemt og dette må hunden kunne takle. 

Det er veldig viktig at hundeføreren har en interesse for litteratur og i dette tilfellet barnelitteratur. Ønske om å lære om barns leseforståelse er viktig, og å kunne finne passende litteratur for barna, gjerne sammen med bibliotekar. Det er en stor fordel om man som hundefører er pedagogisk utdannet. De fleste lesehundaktivitetene skjer i samarbeid med lærere, bibliotekarer eller foreldre. 

Vi i de nordiske terapihundskolene utdanner våre hunder med utgangspunkt i R.E.A.D (Reading Education Assistanse Dogs) programmet hvor vi er den eneste organisasjonen som er registrert på deres hjemmeside. Vi har høyet kvaliteten på våre utdanninger og stiller litt høyere krav enn de gjør i USA. 

Nedenfor kan du se noen filmer fra noen av lesehundsekvipasjene som har utdannet seg hos oss: 

Molly og Carol (Norge)
Frivillighetsprisen 2013 finalist 1/3: Carol Østby og lesehunden Molly, Aust-Agder

Lucy og Helle (Norge)
Lesehund

Beauty og Anne-Marit (Norge)
Border Collien Beauty er en skikkelig lesehund

Cocos och Agneta (Sverige)Läshund, varför läsa högt för en hund?

Funny og Birgitta (Sverige)Läshundar i Småland

Se gjerne også denne filmen om bruk av skolehund

Hund som pedagogisk ressurs

Mange har kanskje hørt om lesehund, skolehund eller fadderhund, men hva vil det si å benytte hunder som pedagogisk ressurs? 

Bruk av trente terapihunder i for dette formålet kalles dyreassistert pedagogikk, hvor hunden kan benyttes som ett pedagogisk verktøy i ordinær undervisning, tilrettelagt undervisning, som supplement til vanlig undervisning eller som alternativ undervisning.

Hunden benyttes som en integrert del av undervisningen og den fungerer som støtte, motivasjon og som en pedagogisk ressurs. Mange barn søker ofte til hundene for støtte i utfordrende situasjoner, enten det er under vanskelige oppgaver eller som emosjonell støtte. Dette kan trygge eleven i situasjonen og gi eleven en trygg "base" som den kan henvende seg til ved behov. Forskning innen fagfeltet støtter det vi ofte ser i praksis; at hundene fungerer som en bro i relasjonsdannelsen og at hunden kan fylle noen av de samme behovene som en menneskelig tilknytningfigur.

Hva gjør vi- rent praktisk?
Mye av vårt arbeid går på å stimulere barnas motivasjon. Det kan være å motivere barna til å gå på skolen, til å delta i timene, eller til å gjøre matematikkoppgaver sammen med hunden. Vi kan gjøre matematikk til en lek, for eksempel ved å kaste erteposer på poengbrett og regne sammen tallene, eller spille yatzi hvor hunden er med på å "trille" terningen ved å plukke den opp med munnen. Vi kan også spille "scrabble" eller ha andre bokstav- og ordleker ved at hunden henter erteposer med bokstaver på og hvor barna setter sammen bokstavene til ord og setninger. 

Se gjerne våre videoer med eksempler på hvordan vi kan benytte hundene i matematikkundervisning gjennom våre «lek med tall» øvelser, samt våre videoer om fysisk aktivitet og finmotorikk.

Det er ikke alle skoler som tillater hund inne på skolen, men det trenger ikke å være ett hinder. Man kan da ta med enkeltelever eller elevgrupper ut av skolen og skoleområdet på tur i skog og mark, og få dem med i morsomme aktiviteter med hundene. Turene og aktivitetene kan både fungere som motivasjon for arbeid med fag, som ett avbrekk fra skolehverdagen og som aktivt miljøarbeid med mål om å bidra til en positiv sosial kompetanseutvikling.

Mange elever som har behov for tilrettelagt undervisning havner ofte utenfor klassemiljøet og føler seg ofte utelatt fra det sosiale fellesskapet med jevnaldrende. For å styrke elevens sosiale samspill med resten av klassen kan man benytte hunden til morsomme aktiviteter som eleven kan gjøre sammen med sine klassekamerater. Man kan også benytte hundetrening til å utvikle barnas sosiale kompetanse og lære dem om samarbeid. Vi trener hundene utelukkende ved å forsterke (belønne) ønsket atferd, og en morsom øvelse er å la elevene samarbeide om å forsterke positiv atferd hos hverandre. Dette hjelper elevene til å trekke paralleller til hvordan vi forholder oss til hundene og hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Hundene fungerer som motivasjonsfaktor for sosial trening, som kilde til samarbeid, og som kilde til morsomme og pedagogiske aktiviteter. 

Hva er en terapihund?

Det er dessverre en del forvirring når det gjelder ulike begreper innen området sosiale tjenestehunder. Terapihunden kalles for en sosial tjenestehund som sammen med sin fører arbeider for å øke brukerens motivasjon, velvære og helse. Terapihundsekvipasjen arbeider innen utdanning, helse og omsorg, og arbeider med fysisk, psykisk, sosial og kognitiv trening. Terapihundsekvipasjen arbeider enten selvstendig eller sammen med fagfolk som leger, sykepleiere, fysio- eller ergoterapeuter, lærere spesialpedagoger og lignende. Felles for denne typen arbeid er at oppdragene er målrettede, dokumenteres og evalueres. 

En del terapihundekvipasjer velger å videreutdanne seg til å arbeide med dyreassistert pedagogikk med barn under 13 år. Ettersom arbeid med barn er svært krevende for hundene utfører ekvipasjen en egen egnethetstest med barn under 13 år. Testen etterfølges av ett kurs i dyreassistert pedagogikk hvor man også kan bli sertifisert Lesehund (R.E.A.D) og Fadderhund. 

En terapihundsekvipasje kan gjerne få i oppdrag å øke pasientens:

- Verbale og sosiale interaksjon i gruppe
- Konsentrasjonsevne
- Minske kognitive forstyrrelser
- Utvikle reaksjonsevne
- Øke selvtillit og selvfølelse
- Minske angst og uro
- Lindre depresjon
- Forbedre langtids- og kortidshukommelse
- Forbedre eller øke ordforråd
- Forbedre forståelsen av konsepter som størrelse, form og farge
- Skape indre og ytre motivasjon
- Øke viljen til å være involvert i gruppeaktiviteter
- Øke viljen til å interagere med personal
- Forbedre styrke, bevegelse og balanse
- Forbedre finmotorikk
- Øke kondisjon
- Minske overvekt
- Forbedre rullestolshåndtering

Her er en video om hvordan man kan trene på ADL ferdigheter, og i videoen under kan dere se ekvipasjen Öystein og Othello som arbeider med terning

Hva kreves av deg som hundefører?

I går skrev vi om besøkshunden og dens arbeidsoppgaver, men hva kreves egentlig av deg som hundefører? 

I tidligere innlegg har vi skrevet om egnethetstestene og hva de innebærer. På disse testene ser vi som nevnt på hunden og dens atferd, men vi ser også på din relasjon med hunden din. En viktig del av arbeidet som hundefører er at du har en interesse av å trene hunden din. Vi pleier å si at man i selve det praktiske arbeidet arbeider 90% med brukeren og 10% med hunden, men hunden arbeider 100% med både deg og brukeren. Gjennom utdanningen vil du få opplæring i praktisk trening av hund og hvilke øvelser som hunden må kunne i arbeidet. Dessverre er det slik at en hund som er godkjent besøks- eller terapihund aldri blir ferdig trent. I praktisk arbeid skjer det ofte at hunden "avlæres" enkelte ferdigheter ettersom brukeren gjerne belønner hunden for feil atferd. Som hundefører er det viktig at du som fører kan rette på dette og lære hunden øvelsen på ny utenfor arbeidsplassen. Ett typisk eksempel på dette er at hunden er trent til å ikke ta godbiter før den får "versågod", men begynner å ta godbiten før ettersom brukeren har gitt hunden godbiten uten å si versågod først. På samme måte som en frisør må vedlikeholde og reparere sine sakser og utstyr må vi som hundeførere opprettholde gamle eller trene inn nye momenter. 

Vi har ingen krav om at man må være utdannet hundetrener eller hundeinstruktør for deltakelse på våre kurs, men man må være interessert i å lære seg å bli en god hundetrener. Vi arbeider utelukkende med positive metoder, noe som innebærer at vi ikke tolererer noen hardhendt håndtering eller straff av hunden. Vi aksepterer heller ikke struphalsbånd på våre kurs eller på hunder som er i praksis. Vi trener hovedsaklig ved å forsterke atferden vi ønsker og belønner med godbiter og leker. 

Som hundefører er det også viktig å tenke over om man har tid og kapasitet til denne typen utdanning. Både besøkshundkurset og ikke minst terapihundkurset krever at du trener hunden din utenom kurshelgene, samt er ute i praksis på en virksomhet. Terapihundutdanningen er vår "yrkesutdanning" for dem som ønsker å arbeide med dyreassisterte intervensjoner profesjonelt. Dette kurset er derfor mer omfattende både når det gjelder kurslitteratur, selvstudier og i å sette seg inn i gjeldende lover og retningslinjer for arbeid med hund innen skole, helse og omsorg. Det skal også føres loggbok for trening av hunden og for praksis på arbeidsplassen. 

Hundeføreren må kunne reflektere over eget arbeid og være interessert i å utvikle seg selv og sin hund. Det er ensomt å være hundefører selv om vi vil være til støtte under utdanningen. Vi oppfordrer derfor våre deltakere på det sterkeste om å danne ett godt nettverk og vi arbeider selv for å lage ett godt nettverk blant våre deltakere slik at man kan benytte seg av hverandres erfaring og kompetanse. 

Vår hensikt med dette innlegget er ikke å "skremme noen vekk" fra våre utdanninger, men vi vil tydeliggjøre hva kursene og det praktiske arbeidet innebærer slik at du som deltaker får avkastning for din investering. Vi anser at vi har ett ansvar som utdanningsarrangør å informere om våre kurs slik at alle vet hva kursene innebærer når de melder seg på. Vi ønsker engasjerte deltakere som vet hva de har meldt seg på, og vi vil gjøre vårt ytterste for at alle våre deltakere skal bestå utdanningen.

Hva er en besøkshund?

Første steget til å utdanne din hund til en sosial tjenestehund er å utdanne hunden din til besøkshund. Dette innebærer at hunden din blir egnethetstestet og dere deltar på kurs som til slutt ender i en praktisk eksamen. Under kurset får du lære om lover og regler som gjelder når man benytter hund innen skole, helse og omsorg. Vi har dessverre få offentlige dokumenter gjeldene dette i Norge, men Socialstyrelsen (tilsvarende helsedirektoratet i Sverige) har ett veiiledningsdokument som bør følges. Vi arbeider med dette dokumentet slik at deltakerne føler seg bekvemme med hvilke retningslinjer som bør følges både gjeldende arbeidsmiljø, dyrevelferd, smittefare, risikoanalyser og lignende. Les gjerne mer om Socialstyrelsens veiledning her. 

Besøkshundens arbeidsoppgaver er å være til støtte, motivasjon, oppmuntring, aktivitet og selskap. Effektene er gode og forskning viser at besøk av hundeekvipasje senker blodtrykk, samt minsker smerte og stress. Dette er bare noen eksempler på hvilke gode effekter dyreassisterte aktiviteter har på brukerne. Mange besøkshundekvipasjer arbeider som personal på institusjon eller omsorgsbolig og benytter hunden som ett verktøy i arbeidet. Besøkshunder kan til eksempel motivere en bruker til å stå opp om morgenen, eller å motivere en ungdom til å gå på skolen. Besøkshunden kan lett få frem smilet og latteren, være en god pels å gråte i, eller være til kos, klapp og samtale.

Besøkshunden arbeider med sin hundefører som skal være til støtte for hunden og se til at hunden og deltakeren ikke blir utsatt for risiko eller fare. Risikoer som ekvipasjen kan utsettes for er for eksempel hardhendte pasienter, medisiner på gulvet, utstyr og hjelpemidler som kan klemme og skade hunden. 

Besøkshundekvipasjens oppgaver er å gjøre enkle besøk som vanligvis ikke er målrettede eller behøver å dokumenteres. Hundeføreren har også alltid ansvar for å sørge for at hunden er frisk og ikke lider av noen sykdom eller smerte. Besøkshundutdanning med godkjent eksamen gir mulighet til å gå videre på vår terapihundsutdanning, samt søke til utdanningen i dyreassistert pedagogikk. 

Forarbeid og forhåndsregler

Det finnes en hel del regler og retningslinjer å forholde seg til. En sosial tjenestehundekvipasje må alltid passe på at hunden er frisk, smertefri, ikke har åpne sår og er ren. 

Frisk

En sosial tjenestehund skal være fri for smerter og åpne sår. Når vi arbeider på institusjoner er det veldig viktig at hunden ikke har noen sår. Åpne sår kan både bli verre av de bakteriene som finnes i miljøet, samt at hunden kan smitte og legge fra seg bakterier fra såret. Når det gjelder smerter er det viktig at man regelmessig sjekker over sin hund for å kunne sjekke om hunden har smerter. En hund med smerter kan i enkelte situasjoner føle behov for å måtte forsvare seg da den kanskje er redd for berøring der hvor den har vondt. Hunder som har åpne sår eller lider av smerter skal derfor sykemeldes. Dette gjelder også tisper med løpetid, både ettersom hunden kan legge fra seg blod, men også fordi mange tisper har ubehag under løpetiden. 

Ren

Det er viktig at man passer på å klippe hundens klør, men det er ikke alltid nok. Man bør ikke klippe klørne rett før hunden skal på arbeid da de vil ha kvasse kanter. Klørne bør gjerne files slik at de ikke er skarpe. Hunden bør også ha god munnhygiene og dårlig lukt kan være tegn på tannproblemer noe som igjen kan bety at hunden har smerter i munnen. 

Man tenker kanskje ikke at noe så enkelt som litt yr kan gjøre dagen utfordrende for en tjenestehundekvipasje. En korthåret hund har ofte ikke så mange problemer med regn ettersom du som hundefører lett kan ta med ett håndkle og tørke hunden din. En hund med lengre pels må beskyttes slik at pelsen ikke blir skitten og våt. Ettersom hundene ofte ligger i fanget eller i pasientenes senger er det viktig at man tar ansvar for hvordan hunden telles og ser ut. Har man en hund med lang pels bør man benytte en regndress når man lufter hunden før arbeidet.

På våren og i perioder med mye pollen i luften kan man gjerne tørke over hundens rygg og poter med en våtserviett for å unngå å dra med for mye pollen innendørs. Hunden skal også børstes før den går inn på arbeidsplassen.

Sikkerhet

Det er også viktig å bemerke at alle sosiale tjenestehunder skal ha ett såkalt sikkerhetshalsbånd eller sikkerhetssele for å unngå at hunden kan sitte fast og skades. Dette vil si at halsbåndet eller selen må ha festeklemmer som raskt kan frigjøre hunden fra båndet eller selen. På bildet ser dere Alvin i en såkalt sikkerhetssele som er spesialsydd for å oppnå de krav vi stiller til utstyr for våre tjenestehunder. 

Hvilke krav bør man stille til en utdanningsarrangør?

Kompetanse - Kvalitet - Sikkerhet

Det har den senere tiden blitt flere tilbydere  av besøks- og terapihundsutdanning i Skandinavia. Det finnes flere aspekter å ta i betraktning når man velger utdanningsarrangør. Her kommer noen spørsmål du kan stille deg selv før du melder deg på kurs.

- Følger utdanningen noen krav eller retningslinjer? Har arrangøren egne retningslinjer, følger man en nasjonal standard eller følger man bransjeorganisasjoners krav og retningslinjer?
- Følger man Socialstyrelsens veiledning? (Socialstyrelsen er tilsvarende det norske helsedirektoratet)
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund relevant utdanning?
- Har instruktørene som utdanner deg og din hund egen praktisk erfaring fra arbeid med dyreassisterte intervensjoner?
- Hvor mange kurstimer med instruktør inneholder utdanningen?
- Hvilken støtte får du som deltaker hos utdanningsarrangøren?
- Innebærer din utdanning at du har mulighet til å bli medlem i en bransjeorganisasjon?
- Arbeider man for en felles og kvalitetssikret bransje?
- Utføres det egnethetstester?

Du får var du betaler for

Mange tar med sin uutdannede hund på arbeid og dette resulterer ofte i at hunden finner egne strategier på å håndtere situasjonen på arbeidsplassen. Ett scenario som vi håper aldri oppstår er om en hund skulle bite eller klare å velte en bruker. Noe så enkelt som en risp fra en uslipt klo kan gi skade på brukere. Alle ønsker å komme i arbeid så snart som mulig, men faktum er at du får hva du betaler for. Ett kort kurs innebærer ofte en lavere pris, men prisen du må betale er at du ikke får de verktøyene som du trenger for å arbeide på en sikker og trygt måte.

Dette vil kunne påvirke hele bransjens rykte og underbygge dens troverdighet samt besøks- og terapihundsekvipasjenes arbeidsmuligheter. Vi arbeider for en utdanning som skaper en trygghet mellom hund og fører og en ekvipasje som profesjonelt kan arbeide i ulike miljøer som kan være krevende for den vanlige familiehunden. I utdanningen lærer man seg å gjøre risikoanalyser og skape ett sikkert miljø.  Dette er ikke noe man får til på kun ett helgekurs. 

Hvilke rettigheter gir utdanningen deg?

Flere og flere arbeidsplasser og kommuner krever i dag at både hund og fører skal ha en solid utdanning for å kunne benytte hunden i arbeid. Våre utdanninger legger også vekt på at ekvipasjen skal være klar over dens ansvarsforhold, slik at det er avklart mellom ekvipasjen og arbeidsplassen dersom ett uhell skulle skje. 

Klarer dere diplomeringen?

Som hundefører må du også tenke over om din hund er egnet. Mange utdanningsarrangører utfører ikke egnethetstester eller utfører tester men slipper inn uegnede hunder for å tjene mer penger. Spørsmålet du bør stille deg selv er- kommer jeg til å bestå eksamen? Kommer du til å få avkastning på investeringen din? Hos oss i både Norske Terapihundskolen og Svenska Terapihundskolan tenker vi at egnethetstesten er ett verktøy for oss for å kartlegge hund og førers forutsetninger for å bestå utdanningen. Når vi egnethetstester en hund og fører og tar dem opp på kurs har vi også gjort en evaluering om at denne ekvipasjen har de forutsetningene som kreves for å kunne bli godkjent. 

Kvalitetssikring / krav til utdanning

Vi vil gjerne fortelle litt om hvordan vi tenker om kvalitetssikring og hvordan vi arbeider med Svensk Standard för utbildning av vårdhundsteam (SS 8760000:2013). Vi har per dags dato ikke ett tilsvarende offentlig dokument her i Norge, og vi har derfor valgt å arbeide etter den svenske standarden. 

Svensk Standard för vårdhund er ett dokument som setter krav og anbefalinger for utdanning av vårdhunder som skal arbeide innen eldreomsorg, demensomsorg og rehabilitering for voksne med ervervet hjerneskade. Dette er en standard som ble laget for å holde ett høyt kvalitativt nivå på ekvipasjene som arbeider innen disse brukergruppene. Standarden beskriver krav til forkunnskaper, utdanningsplan og kravspesifikasjon for teoretisk og praktisk prøve.  Standarden er ett bra dokument å følge men kan tolkes ulikt, og vi vil derfor tydeliggjøre hvordan vi ser på standarden og hvordan vi har valgt å bruke den som styrelsesdokument i alle våre utdanninger. 

Når man utdanner seg hos oss begynner man med:

Steg 1

• – Egnethetstesten. En test hvor vi ser på hund og førers forutsetning for å gjennomføre utdanningen. Vi ser på hvordan hunden klarer de påkjenninger som den vil bli utsatt for i arbeid innen utdanning, helse og omsorg. Egnethetstestene er tilpasset kursene og vil variere noe avhengig om du tenker å utdanne deg til besøks- eller terapihund, eller om du ønsker å utdanne din hund til å arbeide med barn under 13 år.   

Steg 2

• - Besøkshundutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å kunne besøke institusjoner innen helse og omsorg. Dette er også første delen av terapihundsutdanningen. Besøkshundekvipasjen gjør enkle besøk som ikke er målrettede og som ikke krever dokumentasjon og evaluering. Besøkshunden kan være en personalhund som er med den ansatte for å blant annet motivere beboere/deltakere til sosialt samspill eller aktivitet. Mange som velger denne utdanningen ønsker også å arbeide som frivillig.

Steg 3

• - Terapihundsutdanning. En utdanning som gir hund og fører gode forutsetninger for å arbeide profesjonelt med hundeassisterte intervensjoner. Hund og fører arbeider målrettet, dokumenterer og evaluerer intervensjonene. 

I våre utdanninger inngår disse emnene:

- Dyrevelferd og helse
- Hundens etologi (språk og atferd)
- Praktisk trening av hund
- Menneskers helse, etikk og verdier
- Kommunikasjon, hvordan vi møter og forholder oss til menneskene vi arbeider med
- Tjenestehundens intervensjoner skreddersydd til den enkelte
- Virksomhetsforlagt praksis 

Under besøkshundutdanningen får deltakerne en grunnkunnskap om disse emnene, mens vi under terapihundsutdanning går i dybden på disse emnene. Vi følger den svenske standarden både når det gjelder emner, studietimer og eksamenskrav. 

Hva kan man forvente seg av en ekvipasje?

Vi utdanner ekvipasjer til å arbeide som sosiale tjenestehundekipasjer. Som ekvipasje arbeider man enten selvstendig eller i samarbeid med fagfolk. Standarden beskriver hvilken kompetanse hund og fører skal ha ved eksaminering. Som arbeidsgiver er det viktig å være bevisst på hvilken øvrig kompetanse man ønsker av fører. Noen arbeidsgivere ønsker en spesifikk kompetanse hos fører som for eksempel sykepleier, ergoterapeut, pedagog og lignende. 

I standarden for vårdhund må man ha minst to års videregående utdanning samt to års yrkeserfaring innen helse og omsorg. Vi har valgt å avvike fra dette punktet på vår terapihundsutdanning ettersom vi har deltakere som har kompetanse innen andre områder, slik som pedagoger og andre ansatte innen oppvekst og utdanning. Dette innebærer ikke at vi har lavere krav til kvalitet eller kompetanse hos hundefører.

Det andre punktet som vi har valgt å avvike fra standarden på er kravet om å ha en etolog med minst ett år praktisk arbeid med sosiale tjenestehunder tilstede ved testsituasjonene. Vi har søkt lenge og grundig og fått beskjed av organisasjonen Sveriges Akademiska etologer at det ikke finnes noen etologer i Sverige som har denne kompetansen. Vi arbeider med å utdanne og skape kontakter som på sikt vil gi oss mulighet til å ta inn en etolog med kompetansen vi søker etter. 

Vi hever kvaliteten!

Vi har også valgt å ta stilling til de som velger å benytte hunder i arbeid med barn under 13 år. Standarden gjelder for arbeid med voksne mennesker og for å få arbeide med barn under 13 år krever vi at man skal utføre en egnethetstest for arbeid med barn, samt fullføre vår 6 dagers utdanning. Arbeid med barn er enormt krevende for hundene og det er få hunder som egner seg til å arbeide med barn. 

Vi er en stor familie - Videreutdanning

Vi ønsker å holde kontakten med våre ekvipasjer. Nettverk er veldig viktig ettersom man er alene i sitt arbeid som hundefører. Vår dialog med de som arbeider aktivt ute i forskjellige virksomheter gir oss mulighet til å kontinuerlig oppdatere og utvikle våre utdanninger i takt med at bransjen utvikles og nye områder må tas hensyn til. Vi vil etterhvert arrangere både utviklingstreff og workshops innen ulike tema. 

Fra valp til terapihund: Miljøtrening- Trening i nye miljø

I forrige innlegg skrev vi om hvordan vi kan begynne miljøtrening ved å trene på passivitet. tillegg til å trene på at hunden skal kunne forholde seg passiv i nye miljø er det også lurt å trene på at hunden skal kunne arbeide i forskjellige miljø. Når man skal trene inn en ny øvelse (og spesielt dersom det er en vanskelig øvelse) kan det være lurt å starte treningen hjemme, hvor det er enklest for hunden å fokusere. I hjemmet er det som regel ikke masse forstyrrelser som andre mennesker eller hunder, spennende lukter eller andre ting som kan være forstyrrende for hunden når den er på andre steder. Det er derfor mye lettere for hunden å konsentrere seg om treningen. Når hunden så kan øvelsen hjemme må den generaliseres dersom hunden skal kunne utføre øvelsen andre steder enn hjemme i stua. Det vil si at du må gjerne gå ned i vanskelighetsgrad på øvelsen, og noen ganger starte treningen helt "fra scratch" når du trener i ett nytt miljø dersom hunden/valpen ikke er vant med å trene i ulike miljøer.  

Våre terapihunder må for eksempel både kunne apportere gjenstander hjemme, i leiligheten til en bruker, på ett sykehjem/institusjon, ute i aktivitet med mennesker og på en scene foran masse mennesker ettersom vi ofte er ute å demonstrerer hvordan vi arbeider. Dette krever at hunden har blitt vant til å arbeide i ulike miljø, og en hund som er godt miljøtrent vil også lettere kunne generalisere øvelser i nye miljøer. 

Benytt gjerne ventetiden hos veterinæren på å trene!

Når du har trent inn en øvelse hjemme kan du fortsette treningen på din lokale lekeplass/fotballbane/skole/bysentrum, hvor du finner deg en rolig plass hvor det ikke er for mye forstyrrelser for hunden. Start gjerne treningen med å trene på noe enkelt slik som øyekontakt.  Hensikten er at hunden skal kunne arbeide rundt forstyrrelser, men forstyrrelsene må ikke være så store at de tar hundens fokus vekk fra treningen.

 Få hundens oppmerksomhet og si "bra" eller klikk og belønn hunden når den tar øyekontakt med deg. Når hunden har spist opp godbiten og tar kontakt igjen sier du bra eller klikker og belønner hunden igjen. Vi ønsker at hunden skal ta mest mulig frivillig kontakt uten at vi roper på eller maser på hunden. Dersom hunden ikke klarer å ta kontakt er det sannsynlig at forstyrrelsene er for store, og du bør da trekke deg lengre unna slik at hunden klarer å fokusere på deg. Når hunden raskt tar kontakt over flere repetisjoner kan du gjerne trene på at hunden skal kunne holde kontakten lengre og lengre mellom hver bra/klikk og belønning. Etterhvert kan du trene på andre nyttige øvelser slik som sitt og bli, ligg og bli og å gå pent i bånd. 

Utstillinger er også en god plass å miljøtrene

En terapihund må også ha en god impulskontroll. Det er derfor veldig lurt å trene i nærheten av fotballbaner eller skoler hvor barn springer, hyler og leker, og hvor det er baller som sparkes rundt. Hundene må lære å kunne arbeide med fører selv om det er veldig fristende å leke med barna eller springe etter en ball. Dette kan du også med fordel trene hjemme dersom du har barn, hvor du kan sitte å belønne hunden for øyekontakt mens barna springer rundt dere å leker. Dette er også en veldig bra måte å lære familiens valp/hund å ikke herje med barna eller løpe etter dem når de leker. I tillegg synes barna ofte at det er veldig kjekt å kunne være med på å hjelpe å trene hunden! OBS! Involver aldri andres barn uten at du har en hund som er egnethetstestet for arbeid med barn. Noen hunder trigges av bevegelse og lyd og det kan lett skje ett uhell. Når det gjelder barn er det lurt å trene hunden til å ikke springe etter barna når de leker. Se gjerne denne videoen fra "barnetesten" av hunder som skal arbeide med barn, og se hvilke ulike forstyrrelser en "barnehund" må kunne takle for å kunne arbeide med denne brukergruppen. 

Å trene i nærheten av andre dyr kan også være veldig utfordrende, så ta gjerne med hunden på gård eller i stall

NB! Husk at dette er veldig slitsomt for hundene, så pass på at spesielt unge hunder/valper ikke blir for lenge i ett krevende miljø, eller at dere trener for lenge. Ta heller flere korte treningsøkter enn få lange, da er det lettere for hunden å holde på konsentrasjonen.

Når man så har kommet langt i treningen og hunden kan arbeide med forskjellige øvelser i forskjellige miljø med forskjellige grader av forstyrrelser er det dessverre ikke slik at man er ferdig med denne type trening. Trening av besøks- og terapihunder er en stadig pågående prosess, både for å holde ved like innlærte atferder som skal kunne utføres i stadig nye miljø, og for å lære inn nye momenter til nye oppdrag. Heldigvis er dette ett veldig spennende og givende arbeid, hvor du gjennom treningen stadig lærer hunden din bedre å kjenne, samtidig som du blir en bedre hundetrener! 

Lykke til med treningen!

Følg med videre for flere artikler om miljøtrening!

Fra valp til terapihund: Miljøtrening og passitivitetstrening

Mange spør oss hva man bør begynner å trene med valpen når man ønsker å trene den opp til å bli en besøks- eller terapihund. Jeg pleier å svare at det er ikke hundens ferdigheter som er det viktigste, men at hunden blir tilstrekkelig sosialisert og miljøtrent. Ved å sosialisere og miljøtrene ved tidlig alder kan man legge ett godt grunnlag for å få en trygg og miljøsterk hund. 

En terapihund må takle å bli tatt med på mange forskjellige steder med nye mennesker, fremmende hunder, mange inntrykk, og forstyrrelser. Det er derfor viktig at hunden er trygg i nye miljø, både for å kunne fungere til ønsket formål, men også for at det ikke skal være en unødig belastning for hunden. Også for "vanlige familiehunder" er det veldig viktig med miljøtrening, da våre hunder i dagens samfunn må kunne forholde seg til veldig mange forskjellige miljø. Tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering fra tidlig alder kan også forebygge mange utfordringer når hunden blir voksen. 

Miljøtrening på Sola flyplass

Jeg har fokusert mye på miljøtrening av våre hunder, og jeg har tatt dem med på alle tenkelige plasser med forskjellige forstyrrelser, både utendørs, og på plasser hvor det er lov til å ta med hunder inn. Vi har blant annet tatt turen til Stavanger sentrum, vi har gått på cafe, vært hos fotograf, vært på den lokale hundetreningsplassen, på flyplassen (der er det som regel ikke forbud mot å ta med hund inn), på skole, dagsenter og sykehjem (under praksis), på diverse forelesninger, og tatt dem med på besøk i forskjellige hjem.

I Stavanger sentrum

Når vi arbeider med miljøtrening er det kvalitet fremfor kvantitet, så målet er ikke å utsette hunden for så mange miljø som mulig, eller å være veldig lenge i nye miljø, men å la hunden få den tiden den trenger til å bli trygg i det nye miljøet. Det er derfor viktig å se etter tegn på stress og tegn på at hunden er ukomfortabel.  Tegn på dette kan være pesing, mye snusing, skvetting av høye/uventede lyder/bevegelser, mye trekking i båndet, og generell uro. Med andre ord tegn på at hunden ikke klarer å slappe av.  Det er derfor være lurt å sette seg ned for å se om hunden roer seg ned eller om den er for forstyrret av omgivelsene til å kunne slappe av. Dersom hunden ikke klarer å slappe av etter en liten stund er dere kanskje i ett for krevende miljø for hunden og bør trekke dere lengre vekk fra eventuelle forstyrrelser eller trene i ett lettere miljø.

I treningen har jeg også som mål at sålenge jeg forholder meg passiv skal hunden legge seg ned og slappe av.  Jeg har derfor fokusert på å trene "ro"/passitivitet, som kort fortalt går ut på å belønne hunden for å legge seg ned, og for å bli liggende. Det er også veldig gunstig for hundenes del at de kan slappe av i nye og forskjellige miljø, og ikke lett blir stresset eller sliten

Lucy ligger å slapper av på flyplassen i Stockholm mens jeg sjekker rutetabellen

Når man så skal starte miljøtreningen av en valp eller voksen hund vil jeg anbefale å starte med ro/passitivitetstrening. Ta med deg valpen/hunden på forskjellige steder, slik som lekeplassen, flyplassen (når det er lite folk!), på utecafe, på kontoret, på den lokale hundetreningsplassen, og lignende. Sett deg ned ett stykke unna folk/hunder/andre forstyrrelser og la hunden få sitte å kikke. Dersom du ser at hunden ikke klarer å roe seg og gjerne blir oppgiret av å være der kan du trekke deg lengre unna forstyrrelsene. Når hunden roer seg og gjerne legger seg ned kan du belønne hunden med en godbit. Hunden vil da gjerne se på deg for å prøve å få flere godbiter, men da ignorerer du hunden til den legger seg ned og slapper av igjen. På denne måten får vi belønnet hunden for å ligge i ro og slappe av, samt at den får gode assosiasjoner med miljøet. 

Passitivitetstrening under foredrag

Obs: Husk å tenke på kvaliteten på godbitene under denne typen trening. Her vil vi ikke belønne med godbiter som hunden synes er veldig gode ettersom hunde da kan begynne å pipe, mase eller tilby andre atferder for å få flere godbiter. Bruk derfor godbiter av "dårligste" kvalitet, det vil si godbiter som hunden gidder å spise men som ikke er gode nok til at hunden vil jobbe for å få dem. For de fleste hunder er dette tørrfor eller andre tørre godbiter, men for hunder som er veldig kresne kan man måtte bruke bedre godbiter. Vær også oppmerksom på om hunden ikke vil eller stopper å spise. Dette kan være ett tegn på at hunden er usikker/stresser eller at miljøet er for vanskelig. Tilpass derfor treningen og miljøet dere trener i etter hundens atferd. 

Etterhvert vil det bli en god vane for hunden å legge seg ned å slappe av når du setter deg ned eller forholder deg passiv, og godbitene trenes gradvis bort. 

Husk også at selv om hunden er veldig lite aktiv under treningen er dette likevel veldig slitsomt, og spesielt for valper eller unge hunder! Ta derfor gode pauser hvor dere trekker dere vekk fra forstyrrelsene og gå ett sted hvor hunden kan få lufte seg litt. Begrens også hvor lenge dere blir i miljøet, det er ikke hensikten å slite ut hunden, men at den skal kunne slappe av og være komfortabel i miljøet.

Lykke til med treningen!

Følg med i neste innlegg for flere tips om miljøtrening- denne gang om trening i forskjellige miljø!